Hege Storhaug

Unni Wikan vitnet i dag i barnebrudsaken i Oslo tingrett. Hun mener at æreskulturen ”frikjenner” jentas foreldre for skyld, da de må adlyde farens eldste bror, onkelen og faren til fetteren som jenta skal ha blitt giftet bort til. At de eldste har det avgjørende ordet i æreskultu, er det ingen tvil om. Men heldigvis er det ikke æreskultur som styrer norske domstoler og norsk lovverk. Foreldre plikter å beskytte barnet sitt mot grov kriminalitet.

Barnebruden som vitnet i rettssaken i Oslo tingrett i går, fortalte at fetterektemannen ville inngå ekteskap med en annen kvinne i tillegg. Barnebruden så det som en lettelse å kunne leve i flerkoneri i håp om at fetteren da ville la henne være i fred. Jenta var så plaget med seksuelle overgrep at hun også forfalsket en legeattest som beskrev underlivsblødninger. Da onkelen forstod at jenta bløffet, banket han henne opp. Det er denne onkelen som fremstår som hovedarkitekt bak barneekteskapet, og som jenta frykter kan drepe henne. Jenta omtalte videre moren som hjelpeløs og undertrykt. Hun kunne ikke stoppet vielsen. Saken reiser et avgjørende spørsmål om undertrykte mødres ansvar i overgrepssaker mot egne barn. Antakelig tusener av undertrykte mødre i Norge fra æreskulturer har passivt vitnet ødeleggelsen av egne barns liv.

Den nå 24 år gamle fetteren som er tiltakt for barneekteskap, vold og voldtekter, benektet forholdene i retten i dag i Oslo. Ekteskapet var en forlovelse, jenta ville det selv, ingen andre var involverte, og jentas anmeldelse er en hevn, forklarte han.

Rights.no meldte tidligere i år om en somalisk gutt i Mogadishu som fikk en fot og en hånd kappet av på ordre fra al-Shabab fordi han nektet å la seg rekruttere til terrorgruppen. Nå kommer det frem at den svenske imamen som var helt sentral i det bestialske overgrepet, krevde at gutten skulle bli selvmordsbomber for å bli satt fri etter overgrepet. Gutten er nå i Norge med hjelp av en kanadisk journalist som skriver bok om han.

I saken om tvangsekteskap av en barnebrud som nå pågår i Oslo tingrett, er voldtekt et av tiltalepunktene. I en utredning i 2002 foreslo HRS at ”fullbyrdet tvangsekteskap”, altså at samleie har funnet sted, må knyttes til lovverk om seksualforbrytelse. I barnebrudsaken i Oslo handler det dertil om at et barn skal ha blitt voldtatt, og der både foreldre og svigerforeldre således har medvirket til voldtekter.

Barnehustruen har vitnet i Oslo tingrett i dag bak lukkede dører. Hun forteller om grov vold og voldtekter gjennom flere år. I dag fikk vi også forklaringen på hvorfor personen (antakelig en imam) ikke er tiltalt i Norgeshistoriens groveste tvangsekteskapssak. Jenta forklarte følgende fra vielsen i en leilighet i Oslo: ”Så fortalte tanten min at jeg skulle gjenta ord som en mann som stod bak en dør sa. Jeg kjente ikke stemmen bak døra. På det tidspunktet visste jeg ikke at jeg skulle gifte meg. Så gjentok jeg det mannen sa.”

Den 13 år gamle jenta ble sminket, hun fikk beskjed om å gjenta hva imamen sa – ord hun ikke forstod – det ble fotografert, og jenta var med dette gift. Deretter fulgte vold, voldtekter og trusler. I dag starter den mest alvorlige tvangsekteskapssaken i norsk historie. For Oslo sitt vedkommende er dette den første saken som kommer for domstolen, noe som sier det meste om myndighetenes fallitt innen feltet. Politiet vurderer trusselbildet så alvorlig at den nå 17 år gamle jenta vil bli fotfulgt i Oslo tingrett. Hun vil være i fare resten av livet, sier politiet.

Påtalemakten har billedbevis fra vielsen av den 13 år gamle jenta i Oslo, som ble tvangsgiftet til en voksen fetter ved hjelp av en imam. Jentas fetter, foreldre og svigerforeldre er tiltalte i den historiske saken som starter i Oslo tingrett i morgen.

Det er nesten så man må gni seg i øynene. Europas nye virkelighet er en tilstand blandet av apati og angst. Tre personer i tre forksjellige land taues for domstolen grunnet islams makt. Kan noen forestille seg at det samme hadde skjedd med kritikk av en annen religion? Jeg tror ikke det, og nettopp dette er vår tids selvpåførte svøpe: Islam tillegges en særstatus. Man kan jo velge å tolke dette som man vil: islam er svak, et lite barn, som trenger særlig beskyttelse. Eller: islams maktmaskin klarer å borre seg gjennom fornuften og utfordrer frihetsverdiene på en måte vi ikke har sett maken til på flere århundre. Lars Hedegaard må svare for seg i rettssalen disse dager.

22.01.11: Hvis EU skulle ha noen som helst mening måtte det ikke minst være en felles minste kulturell multiplum. Forskning viser nå at rundt 180 000 av kvinnene i Tyrkia lever i flerkoneri. Ikke overraskende er det især i sydøstlige deler av Tyrkia at denne praksisen er utbredt, samme omtrådet som majoriteten av norsktyrkere har sin opprinnelse.

Human versus inhuman. Løgnen versus sannheten. Faglig debatt versus personsjikane. I debatten om (særlig) islam, men også innvandringen generelt, ser det knapt ut til å finnes en nedre grense for hva de som oppriktig mener at de er friheten og humanismens fremste apostler, tillater seg overfor dem som angivelig skal være ”samfunnsfiender”. Hege Ulstein i Dagsavisen har åpenbart en så sterk aversjon overfor sin navnesøster, at hun kan mistenkes for å ha søvnproblemer. Det renner over av eder og galle, dertil fantasier om at vi som er ”på den andre siden” kan tillate oss å bevisst fremme løgner. Da har man ikke fulgt godt med i ”debattimen” innen dette feltet.

Det pågår "en skjebnekamp. Islamismens og Brorskapets visjon om et samfunn styrt av sharialover er uforenlig med menneskerettighetene og de kristne og humanistiske verdier vårt samfunn bygger på", skriver KrFs Hans Olav Syversen. ”Vi trenger en ny, reell dialog om dette i Norge. Jeg håper Islamsk Råd tenker gjennom sitt forhold til Fatwarådet, at man sier klart nei til sharia-lover i Norge og markerer klar avstand til Qaradawis jødehat og legitimering av terror.”

- Dere kom vel til Norge for å ta fullverdig del i samfunnet vårt, som å sende barna på leirskole, som å la dem delta i skolegudstjenesten før jul? Omtrent slik ordlegger rektor Thore Ryghseter seg i et nyttårsbrev muslimske elever fikk med seg hjem. ”Selvsagt” vurderer en forelder nå å politianmelde rektoren for diskriminering, mens Ryghseter kan fortelle om mange positive tilbakemeldinger, og han får full støtte av innvandringspolitisk talsmann for Høyre og stortingsrepresentant for Buskerud, Trond Helleland.

Fire menn og en kvinne med tilknytning til Hizb ut-Tahrir har fått opphold i Norge de siste ti årene. Alle kommer fra det udemokratiske Usbekistan, der tortur benyttes i fengsler mot politiske og religiøse fanger. Ifølge informasjon HRS har fått fra Utlendingsnemda, holder det å dele ut flyveblad for å tilkjennes beskyttelsesbehov, hvis man eksempelvis kommer fra et land som Usbekistan. Da er oppskriften gitt på ”adgang Norge”. Hans Olav Syversen (KrF) og Ola Borten Moe (Sp) vil forby Hizb ut-Tahrir i Norge. Hvordan stiller de seg til denne nye informasjonen?

EU har klart å produsere 3,2 millioner almanakker til en pris av rundt 40 millioner kroner som er distribuert til skolebarn, der alle sentrale religiøse høytider er markert – med unntak av kristne høytider. Reaksjoner fra politikere i ulike EU-land er sterke. Hvordan kunne denne ”glippen” skje?

Den sekulære guvernøren i Punjab, Salaam Taseer, ble drept av ”en av folket” fordi han talte shariaens blasfemilover midt i mot. Drapsmannen etterlever langt fra landsfaderen Muhammad Ali Jinnahs visjoner for Pakistan. Jinnah var en ihuga motstander av religion blandet inn i politikken. Den Oxfordutdannede juristen irettesatte kraftig dem som ville at Pakistan skulle bli en teokratisk stat. Hele ideen mente han var ”absurd”. Men mullahene ville noe annet. Selv om de var mot dannelsen av Pakistan – da de jobber for det verdensomspennende kalifatet og ikke nasjonale stater – jobbet de fra Pakistans fødsel av for at islam skulle styre landet. Det gikk deres vei, noe også drapet på Taseer vitner om.

Sykepleieren med somalisk bakgrunn, Ahmed Mohamud utsettes stadig vekk for xenofili, altså overstadig begeistring for alt som er fremmed og utenlandsk. Han opplever det som frustrerende og pinlig å møte folk som blir "halleluja-glade" over at han har den hudfargen han har og den bakgrunnen han har. Samtidig opplever han at pæredansker i ramme alvor snakker nedsettende om sin egen hudfarge, og forteller han hvilke aviser han bør/ikke bør lese, og hvilke politiske partier som kler hans bakgrunn.

Folket sa ifra. Politikere sa ifra: Politiet skal være politisk og religiøs nøytralt i møte med publikum. Det handler om noe så selvfølgelig som trygghet og tillit, tillit til at man behandles først og fremst som et menneske underlagt et felles sett regler, normer og lovverk. Domstoladministrasjonens vedtak fra i fjor om å åpne for at dommere kan bruke religiøse og politiske symboler knyttet til dommerkappen, vitner om et organ som lever i sin egen boble, der åpenbare prinsipp stettes til side. Saken omgir seg med en illesmakende eim av et politisert og tanketomt domstolsorgan. HRS skal delta på høring om vedtaket 1.februar.

I mange år har det vært spekulert i hvorvidt Hizb-ut Tahrir (HuT) har sympatisører og er operative i Norge. Det har ligget åpent i dagen at denne ekstreme gruppen også vil slå røtter på norsk jord. Tiden måtte bare bli moden Talsperson for gruppen i Skandinavia sier selv at de har medlemmer i Norge nå. Ikke underlig, all den tid Norge gir medlemmer av denne religionsfascistiske bevegelsen asyl! Sånn apropos Maria Emilie-saken.

I Morgenbladet i dag kjører antropolog Sindre Bangstad ut en bredside mot Unni Wikan og hennes rolle i innvandringsdebatten de siste 15 årene. Wikan har hatt for mye makt, mener Bangstad, hun har levert premisser han ikke setter pris på. Nå har hun dertil prøvd å stoppe hans ytringsfrihet, påstår han, knyttet til Bangstads kritikk av Walid al-Kubaisis syn på Brorskapet. I samme smørja er han en tur innom meg, for jeg er visstnok ”ekstremt konfliktorientert” og media har i disse 15 årene i den offentlige debatten gitt meg ”fritt spillerom ut fra kommersielle så vel som ideologiske motiver”. Kanskje Bangstad har tatt en overdose Møllers tran?

En populær imam i Rinkeby som er svensk statsborger og sentral i al-Shabab, sørget for at flere gutter fikk hender og føtter avkappet uten bedøvelse fordi de ikke ville la seg verve til terrorgruppen al-Shabab. Den ene gutten opplevde avkapping av foten i to runder, da imamen forlangte at en større del av foten ble fjernet med en baufil. Gutten skal nylig ha ankommet Norge som flyktning etter at han klarte å rømme fra al-Shabab i Somalia. Men al-Shabab er også i Norge...

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen presenterte i går rapporten ”Det kan skje igjen” om antisemittisme og rasisme i skolen. Et kapittel er viet ”islamofobi”, det vil si en annen forståelse av termen enn min som er ”frykten for å kritisere islam”. Nettopp denne frykten, kombinert med optofobi, angsten for å åpne øynene, preger rapporten. Det verste er kanskje dog at en rapport som ble iversatt på bakgrunn av den økende jødeforfølgelsen i Norge, som muslimer i all hovedsak står bak, toner ned forfølgelsen ved å vri fokus over på en påstått ”offergruppe” som altså er de fremste jødeforfølgerne i Norge og Europa.

”Bra SIAN. Stå på! En verdikamp er i gang og nordmenn må våkne opp dersom den skal vinnes!” Dette skrev en SV-politiker på nettsiden til Rogaland Avis etter at ”Stopp islamiseringen av Norge” demonstrerte i Stavangers gater. Morten Schau, som leder Nordstrand SV, mener partiet ”svikter på deler av integreringspolitikken”, ikke minst knyttet til undertrykkelse av muslimske jenter og kvinner. Schau er med andre ord en ”skap-HRS-er”. Hvordan vil SVs Akhtar Chaudhry reagere på utspillet, Chaudhry som eksempelvis mener at ”et samfunn basert på islam er som et norsk sosialdemokrati”?

En imam og hans familie bosatt i et kristendominert område i Norge ble utsatt for fysisk og psykisk trakassering grunnet sin tro og så seg nødt til å flytte. Imamen bor nå på sperret adresse.

Noen vil misforstå – uansett hvor høyt man roper. Disse noen er typisk fastlåste på ytre venstre multikulturelle flanke. I sin ”omsorg” for muslimer sauser de sammen muslimer og islamister til en størrelse. Når man således påpeker faktuelt islamistiske forhold, blir det på autopilot svart med hat og ekstremisme.