Hege Storhaug, HRS
Pågår det en verdimessig oppvåkning i forhold til islamsismen i KrF? Mye tyder på det. Hans Olav Syversen uttalerer seg klarere enn langt de fleste politikere har gjort om islamismen. Vi leser han dit hen at han også har gjort hjemmeleksen sin. Først publiserte Syversen en kronikk om islamisme og Brorskapet knyttet til Walid al-Kubaisis film i fjor (VG 27.desember 2010, ”Den ubehagelige sannheten”, ikke på nettet), der Syversen blant annet stilte spørsmål ved Basim Ghozlan, Islams Råd og Muhammad Usman Ranas avvisende reaksjoner på filmen. Syversen ville dessuten ha seg frabedt den snillistiske dialoglinjen myndighetene har ført med islamistiske krefter, og tok et oppgjør med dem som definerer islamkritiskere som islamofobe.
Denne kronikken under her ble trykket i Dagenmagazinet og opendoors.no 18.januar 2011, gjengitt med opendoors.no sin tillatelse.
Islamismen må tas på alvor
Av Hans Olav Syversen, stortingsrepresentant for KrF
Stockholms-bomberen og terrorister flest er ikke fattige og uskolerte – de er fanget av den islamistiske hat-ideologien. Islamsk Råd bør vise lederskap og melde seg ut av det islamiststyrte europeiske fatwarådet. Dette skriver KrF’s stortings-representant Hans Olav Syversen i en kronikk i DagenMagazinet.
Selvmordsbomberen i Stockholm var småbarnsfar, hadde høy utdanning og gode fremtidsutsikter. Times Square-bomberen Faisal Shehzad hadde en MBA og var sønn av en høytstående pakistansk luftforsvarsoffiser. Umar Farouk Abdulmutallab, beskyldt for å ha forsøkt å antenne en bombe på et fly fra Storbritannia til USA, har utdanning fra anerkjente University College i London og er sønn av en rik nigeriansk bankmann.
De er alle personer som kunne blitt trukket frem som eksempler på vellykket integrering. Hvis det ikke hadde vært for én ting: Den islamistiske ideologien de trodde på. Er disse personene representative for terrorister flest?
Ikke fattigdom eller manglende utdanning
Svaret er ja. Mange har hevdet at terror skyldes fattigdom og mangel på utdanning. Det er trolig galt. Claude Berrebi fra den amerikanske RAND-stiftelsen har studert selvmordsbombere fra Hamas og Islamsk Jihad på Vestbanken og Gaza. Nesten 60 prosent av disse har utdanning utover videregående skole, sammenliknet med mindre enn 15 prosent av palestinske menn generelt. De var mindre enn halvparten så tilbøyelige til å være fra fattige familier som den gjennomsnittlige palestiner. Det samme gjelder for Hizbollahs terrorister i Sør-Libanon.
Sympatien med terroraksjoner synes også sterkere blant personer med utdanning og god økonomi. I en undersøkelse utført av Pew Global Attitudes Project i 2004 blant voksne i Jordan, Marokko, Pakistan og Tyrkia, var mer skolegang blant de spurte generelt korrelert med mer støtte til selvmordsaksjoner mot vestlige mål i Irak. Personer fra de fattigste landene i Midt-Østen med den laveste lese- og skriveferdigheten produserer færre terrorister enn de rikeste og mest utviklede muslimske landene i regionen.
Verdikamp
Kampen mot den farlige islamistiske ideologien er med andre ord ikke først og fremst en kamp mot fattigdom eller mangel på skolegang, men en verdikamp. I denne kampen må muslimer selv bidra. En av dem som nylig har gitt et slikt bidrag er Walid Al-Kubaisi. Hans modige film om Det muslimske brorskap avslører at den innflytelsesrike organisasjonen ønsker å islamisere Europa. Reaksjonene fra muslimske talspersoner i Norge var nedslående: Muhammed Usman Rana mente at filmen var et ”makkverk”, at Kubaisi var islamofob og at brorskapet ikke hadde noen betydning i Norge. Forstander i Det muslimske forbundet, Basim Ghozlan, erkjente at ”innflytelsen [til brorskapet] i Norge er synlig”, men hevdet at brorskapet ”slåss for menneskerettighetene” og ”følger demokratiske prinsipper”.
Det muslimske brorskap har neppe noen egen organisasjon i Norge. I ulike land stiller brorskapet til valg, tar avstand fra vold og hevder å ville følge demokratiske spilleregler og verdier. Dessuten driver organisasjonen et utstrakt helse- og velferdstilbud i Egypt som bidrar til å gjøre organisasjonen populær, særlig blant fattige. Dessverre er ikke dette hele bildet.
Islamistisk ideologi
Brorskapets ideologi er klart islamistisk. Mottoet er «Allah er vårt mål, Koranen er vår grunnlov, jihad er vår vei og død for Allah er vårt høyeste ønske.» Målet er at Koranen blir det ”eneste referansepunktet for å holde orden på den muslimske familie, individ, samfunn og stat”, med andre ord at det skapes en islamsk stat basert på sharialover. Hassan al-Banna, som grunnla brorskapet, skrev at ”det er i islams natur å dominere, ikke å bli dominert, og å tvinge sin lov på alle nasjoner, og utvide sin makt til hele jorden”. Dette er en grunnsetning man må forholde seg til også i 2011!
Legitimerer terror
Brorskapet har dessuten en voldelig understrøm. Organisasjonen aksepterer voldsbruk mot regimet i Syria og i palestinernes kamp mot Israel. Hamas er brorskapets søsterorganisasjon. En av brorskapets viktigste åndelige ledere, Yusuf al Qaradawi, var på 90-tallet avgjørende i å gi de palestinske selvmordsaksjonene mot Israel en sunnimuslimsk rettferdiggjøring, til tross for at Koranen klart fordømmer selvmord.
I 2004 skrev 2500 muslimske intellektuelle hovedsakelig fra Saudi-Arabia og andre Gulf-stater, Irak, Jordan og de palestinske områdene, et opprop mot det de kalte for ”dødssjeikene”, hvor Qaradawi var nevnt som en av dem som ”ga et religiøst dekke for terror”. Dessverre støtter Basim Ghozlan ”dødssjeikene”. Da Qaradawi i en tale i fjor hyllet Holocaust som Guds straffedom over jødene og sa at ”neste gang vil det skje gjennom muslimenes hender”, kommenterte Ghozlan – på vegne av Islamsk Råd – at Qaradawi var en ”respektert religiøs leder, og vi følger med på hans fjernsynsprogram”.
Sayyid Qutb, militante islamisters store ideolog, var medlem av brorskapet. I boka ”Milepæler” skilte han mellom rettroende og kjetterske muslimer. Lederne i de arabiske landene falt etter hans mening i sistnevnte kategori og burde drepes. Svaret på modernismen og kapitalismen var å gjenopprette islams tilstedeværelse i samfunnet og erklære krig mot vestens nedbrytende sivilisasjon. Dermed var grunnlaget for terror mot andre muslimer og Vesten lagt. En av dem som lot seg inspirere, var Osama bin-Laden. Al-Qaidas terror har til nå drept åtte ganger så mange muslimer som ikke-muslimer. Dette er derfor ikke et spørsmål om islamfobi, men en felles verdikamp.
Innflytelse i Norge
I mangel på et strukturert åndelig, islamsk lederskap i Europa, så Det muslimske brorskap det som sin oppgave å etablere et slikt lederskap i form av Det europeiske fatwarådet i 1997. Dette rådet brukes av Islamsk Råd som øverste veiledende organ for hva norske muslimer skal mene, for eksempel om det bør være dødsstraff for homofili (et spørsmål som Fatwarådet ennå ikke har klart å svare på). Qaradawi er leder for dette Fatwarådet. Selv om ikke alle medlemmene i rådet er fra brorskapet, er det, som rådsmedlem Rachid Ghannouchi sier, ”ideologien som teller, ikke bevegelsen”. Rådets mål er til forveksling lik brorskapets, å veilede muslimer gjennom et ”program for et perfekt liv for individet, familien, samfunnet og staten”.
Trenger reell dialog
Dette er en skjebnekamp. Islamismens og brorskapets visjon om et samfunn styrt av sharialover er uforenlig med menneskerettighetene og de kristne og humanistiske verdier vårt samfunn bygger på. Vi trenger en ny, reell dialog om dette i Norge. Jeg håper Islamsk Råd tenker gjennom sitt forhold til Fatwarådet, at man sier klart nei til sharia-lover i Norge og markerer klar avstand til Qaradawis jødehat og legitimering av terror.