Vold og overgrep

– Foreldrene forpliktet til å adlyde

Unni Wikan vitnet i dag i barnebrudsaken i Oslo tingrett. Hun mener at æreskulturen ”frikjenner” jentas foreldre for skyld, da de må adlyde farens eldste bror, onkelen og faren til fetteren som jenta skal ha blitt giftet bort til. At de eldste har det avgjørende ordet i æreskultu, er det ingen tvil om. Men heldigvis er det ikke æreskultur som styrer norske domstoler og norsk lovverk. Foreldre plikter å beskytte barnet sitt mot grov kriminalitet.

Hege Storhaug, HRS

Den nå 17 år gamle jenta vil at hennes egne foreldre skal frikjennes for tiltalen om bortgifting av henne i 2006, 13 år gammel. Hun mener de ikke hadde noe å stille opp mot da onkelen, som er ti år eldre enn hennes far, er den som har makta i storfamilien. At jenta har rett i sin beskrivelse av maktforholdet, kan jeg illustrere med en historie fra Rodeløkka på midten av 90-tallet, der kjøpmannen herr Khan svarte følgende da jeg spurte om ikke det var smart å la datteren få fullføre utdannelsen før hun ble giftet bort til fetteren: ”Men det er ikke jeg som bestemmer det, det er min eldste bror i Pakistan,” utbrøt han spontant.

Så, ja, Wikan har rett i at ”Yngre søsken har plikt til å respektere eldre. Det er veldig klart regulert, dette med alder og respekt. Jentas far er under en veldig sterk forpliktelse til å adlyde sin eldre bror”. Men, heldigvis er ikke norsk domstol underlagt umenneskelig, hierarkiske familiesystem. Norsk domstol er forpliktet til å følge norske lover og regler, norsk kutyme. En mor og far som passivt lar datteren bli tvangsgiftet 13 år gammel, som de da også vet vil bli voldtatt, har begått svært grov kriminalitet. Foreldrene skulle selvsagt enten ”stengt døra” for jentas onkel, tante og deres sønn, og dersom ikke dette løste situasjonen, er politiet neste instans. Det er det minste man kan forvente i et land som Norge. Æreskulturen skal aldri få lov til å relativisere unge menneskers liv og menneskerettigheter her i landet. Basta.

Det er derfor uhyre viktig at dersom retten mener det er begått et tvangsekteskap av et barn med påfølgende vold og seksualisert vold, så skal alle delaktige parter, aktive som passive, dømmes. Jenta skal tross alt ha levd i over tre år i ”ekteskapet”. Foreldrene hennes hadde altså mer enn nok tid på seg også til å redde henne ut av det påståtte helvete barnet levde i. Prinsippet om individuelt ansvar må befestes lynende klart over folk som selv velger å bøye av for kollektivet på bekostning av de som er mest sårbare i systemet.

Jenta har gjort det klart at hun ønsker at onkelen, tanta og fetteren må straffes, men at hennes mor og far ikke har noe skyld i saken. Dette er et forhold som Wikan understøttet med sin forklaring.– Må respektere eldre– Yngre søsken har plikt til å respektere eldre. Det er veldig klart regulert, dette med alder og respekt. Jentas far er under en veldig sterk forpliktelse til å adlyde sin eldre bror.

Respekt betyr å adlyde, og yngre skal adlyde eldre, forklarte Wikan.

Wikan tror ikke en imam hadde vært til stede dersom det ikke var snakk om bryllup men en forlovelse. Selv har jeg heller aldri hørt om imamer knyttet til forlovelser.

– Etter min erfaring så peker det i retning av bryllup. Meg bekjent er det ikke vanlig å ha imam til stede ved en forlovelse. Det er mulig det finnes variasjoner, men det er ikke vanlig, forklarte Wikan.De tiltalte har også forklart at det umulig kunne vært et bryllup, både fordi jentas far ikke var til stede under festen, men også fordi giftermålet ikke er registrert i noen offentlige registre.- Far trenger ikke være der for at det skal være bryllup. I deler av Midtøsten er far aldri tilstede på bryllupsdagen. Fordi farsrollen gjør det vanskelig å levere fra seg ansvaret for datteren til en annen mann. Jeg er ikke sikker på hva situasjonen er spesielt i Irak, men generelt er det vanlig, sa Wikan.

Wikan pekte også på kvinnens plikt til å ha sex med ektemannen når han ønsker det. I VGs artikkel fremkommer det ikke om Wikan pekte konkret på lydighetsplikten i islam.