Hege Storhaug, HRS
De kan sine triks. Imamen, eller hvilken ”tittel” vigselsmannen har, stod altså gjemt bak en dør og sørget for at overgrepene mot jenta kunne gjennomføres og pågå i rundt tre år. Hun verken så han eller kjente stemmen hans. Jenta kan altså ikke hjelpe politiet i å identifisere mannen.
Men foreldrene og svigerforeldrene vet vel hvem de ga oppdraget til? Kunne ikke påtalemakten lokket med strafferabatt til den som la ”imamkortet” på bordet?
I følge Dagbladet er titalebeslutningen ”rystende”. Pressen fikk tilgang til jentas forklaring ved lydoverføring fra en lukket rettssal.
– Familiene har hatt et veldig sterkt forhold, forteller jenta. Hun forteller at onkelen er familiens overhode, og at han ble det etter at farfaren døde.
– Han har tatt alle viktige beslutninger, og han var med på å bestemme, f.eks om hva vi jentene i familien skulle og kunne gjøre etter at vi var ferdig på skolen. – Han er veldig streng, og det er vanskelig å snakke med han. Han blir sur veldig fort, sier hun. Min onkel og tante er veldig opptatt av religion, mens min familie ikke like opptatt av religion, forteller jenta.
Jenta forteller videre at familien er shiamuslimer, og at hun hadde en normal barndom, fri for vold i hjemmet.
Men da faren min reiste til Irak ble det snakk om at jeg skulle være dama til fetteren min. Men jeg trodde det var fleip. Så forteller hun at hun en dag etter skolen, ble tatt med hjem til onkelen, tanta og fetterens leilighet. – Der var mamma, tante, og flere andre. Jeg ble sminket, og de pyntet meg. Så fortalte tanten min at jeg skulle gjenta ord som en mann som stod bak en dør sa. Jeg kjente ikke stemmen bak døra. På det tidspunketet visste jeg ikke at jeg skulle gifte meg. Så gjentok jeg det mannen sa. – Etterpå var det en feiring, det ble tatt bilder. Men da mamma skulle dra hjem fikk jeg ikke være med. Da sa tante at jeg nå var gift med fetteren min. Så kom onkel og sa at jeg måtte bli hos dem den kvelden.Jeg gikk på skolen, men måtte bo med onkelen og tanten min.