Ytringsfrihet

Det første årlige Trygve Lie Symposium om menneskerettigheter finner sted under FNs generalforsamling i morgen i New York. Det heter at målet er å få ytringsfrihet høyere opp på den internasjonale dagsorden ved å samle land på tvers av kulturelle og geografiske skillelinjer.

I Norge hører vi ikke et knyst om dramaet i FNs menneskerettighetsråd der den muslimske verden legger opp til et frontalangrep på ytringsfriheten. Både regjeringen og media tier, mens i Danmark går debatten høyt. Danmarks mest respekterte politiske kommentator, Ralf Pittelkow, er ikke i tvil om hvordan Danmark bør forholde seg til den kommende Durban II-konferansen: Hvis konferansen legger opp til å kneble religionskritikk, skal den boikottes.

Flere land har truet med å boikotte anti-rasismekonferansen i regi av FNs menneskerettighetsråd som skal gå av stabelen neste år. Truslene om boikott er fremprovosert av The Organization of the Islamic Conference (OIC), en sammenslutning av muslimske land, som sammen med land som Kina, Russland og Cuba, har kuppet menneskerettighetsrådet. OIC vil at kritikk av religion skal være brudd på menneskerettighetene, noe overnevnte land støtter – for deretter å slippe og bli gått etter i sømmene hva gjelder egne menneskerettighetsbrudd. Det hele er en skandale, men spørsmålet nå er om den beste tilnærmingen er boikott eller dialog.

Den 10. desember kan FNs menneskerettighetsdeklarasjon, Resolusjon 217 (III), feire 60-årsdag. Men noen måneder etter, nærmere bestemt i perioden 20. – 24.april 2009, kan deklarasjonen ha mistet sin verdi – og FNs menneskerettighetsråd kan ha mistet sitt eksistensgrunnlag. Begravelsen kan finne sted på Genève-konferansen, der begravelsesfølget vil være anført av The Organization of the Islamic Conference (OIC), de øvrige medlemslandene (som ikke boikotter) og noen få utvalgte akkrediterte ikke-religionskritiske NGO’er.

Tekstforfatter Dagfinn Nordbø har i dag en ironisk kronikk om debatten som foregår på diverse avisers debatt- og bloggsider. Nordbø sitt hovedpoeng er at debattene stort sett er på et lavnivå, med ditto sjikanering, ikke minst av innvandrere og muslimer, samt graverende personangrep. Alt i anonymisert form. Moderatorene forholder seg derimot rolig, mens reklamepengene strømmer inn i kassa. I sakens anledning vil jeg gjerne følge opp med et annet grotesk eksempel, fra en muslimsk jente på VG-bloggen som går i strupen på Hege Storhaug.

De fleste av oss ønsker en stat der myndighetene tar ansvaret for velferden til innbyggerne. Norge er kanskje en av de mest vellykkede velferdsstater i verden. Noen av oss tar kanskje denne goden for gitt, andre betviler av dagens velferdsnivå vil kunne bestå. Men derfra til legitimt å kunne diskutere forutsetninger for en velferdsstat som Norge, synes veien lang. Professor Sigurd Skirbekk, også aktuell med boken ”Nasjonalstaten - Velferdsstatens grunnlag”, er en av de som tillater seg å påpeke at en velferdsstat krever visse forutsetninger. Svikter disse, svikter også velferdsstaten.

”At Paris om tjue år vil bli som dagens Bagdad, kan virke som science fiction, men er det så usannsynlig?” Slik utfordrer historiker og skribent Bård Larsen i sitt essay ”Pasient Europa”. Larsen tar utgangspunkt i den franske filosofen Pascal Bruckner, som nylig besøkte Norge i anledning boken "Botferdighetens tyranni", og andre motstemmer i den europeiske offentligheten, ”som mener det er tvingende nødvendig for Europa å få en fornyet tillit til seg selv”.

Under homoparaden i Oslo i helga hadde flere muslimske homofile ikledd seg niqab eller burka, enten som symbol på ufriheten eller for å skjule sin identitet. En av de som bar niqab, var den syriskfødte lesbiske Sara Azmeh Rasmussen. Utstyrt med niqab, tennveske og lighter hadde hun tenkt å brenne niqaben i paraden. Men denne symbolske handlingen ble stoppet – ufattelig nok av norsk politi.

Den internasjonale humanistbevegelsen (IHEU) avholdt i begynnelsen av juni sin 17’ende verdenskongress i USA. De hadde satt ytringsfrihet og prinsippet om å skille religion og politikk øverst på agendaen – i motsetning til FNs Menneskerettighetsråd sin nylige avsluttede samling i Genève.

En kommunalt ansatt psykolog i København kommune sa nylig i en tale at det er sammenheng mellom muslimer, kriminalitet og integreringsproblemer. Talen førte til at psykologen fikk en advarsel fra kommunen. Nå anklager Dansk Folkeparti kommunen for hets mot islamkritikere. De vil at velferdsministeren skal ta stilling til saken.

Under den nettopp avsluttede samling i FNs Menneskerettighetsråd, som holdes i Genève, protesterte en rekke islamske land kraftig over at deler av sharialovgivningen ble kritisert. De samme landene oppnådde også å sette en effektiv stopper for at rådet i det hele tatt kan kritisere overgrep som knyttes til sharia. Den muslimske blokken holder sammen, og rådet burde snart innse at de ville tjent på å endre kurs - eller å legge seg selv ned.

I går skjedde det noe i BT i Bergen. I likhet med Bergensavisen og Adresseavisa i Trondheim, har bombene mot den danske ambassaden i Pakistan tydeligvis gjort noe med tankegodset. Lederen i BT skriver at når Pakistan og andre land bruker FN for å få straffet karikaturtegnere, bidrar de til stemningen som skaper selvmordsbombere.

Våkner deler av norske media? Det er grunn til å stille spørsmålet etter å ha lest dagens leder i Bergensavisen (BA). De har oppdaget, i motsetning til vår hjertelige utenriksminister som ønsker alt og alle så inderlig vel i denne verden, at bombeangrepet på den danske ambassaden i Pakistan kan være et rått og brutalt angrep på ytringsfriheten. Bomben er ikke lenger bare en karikatur på hodet til Muhammed, men realisert av en selvmordsbomber som i går tok livet av åtte uskyldige mennesker og skadet flere titalls personer. BA begynner nå å tvile på om det var riktig å ikke trykke Muhammedkarikaturene. Det begynner å gå opp for dem hvilken makt den unnlatelsessynden har gitt.

I dag entrer forfatteren Dag Solstad scenen på Litteraturhuset i Oslo. Hans misjon er å ta livet av ytringsfriheten. Solstad mener at ytringsfriheten er, ikke minst av mediene, opphøyd til en verdi hinsides denne verden. Hans iver etter å ta livet av ytringsfriheten kom som et resultat av bråket rundt Muhammed-karikaturene. Publiseringen av disse er, ifølge Solstad, et grovt eksempel på at ytringsfriheten er blitt en ødeleggende kraft i Norge og Vesten. Arnulf Øverland snur seg vel i graven.

Tegneren Kurt Westergaard fikk i går Sappho-prisen for tegning av Muhammed med bombe i turbanen. Det var akkurat denne tegningen som skapte mest konflikt under Muhammed-bråket. Under overrekkelsen fikk Westergaard høre at han ikke er noen helt, men at han rett og slett har utført sitt arbeide – og at han står opp for noe av det viktigste i samfunnet; ytringsfriheten.

Somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali forlot Nederland etter at hun skapte turbulens med sine frihetsidealer – som også skulle gjelde for muslimer. Hennes plass er overtatt av iranskfødte Ehsan Jami, skriver Weekendavisen. Det kan det bli mye bråk av.

- Dropp spørsmålstegnet, og sleng på til både 2-0 og 3-0, var generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold sin reaksjon på tittelen ”Islamistene vs. ytringsfriheten: 1-0?” som nylig ble avholdt på Mediedagene i Bergen. Det var kanskje ikke en uventet reaksjon fra Kokkvold, men desto mer uventet er reaksjonen fra Bergens Tidendes journalist: Ved de facto å ha gitt islam et annet vern mot kritisk harselas enn kristendommen og andre maktideologier nyter, har norske redaktører satt sentrale liberale verdier i fare. Hvor stor faren er, vil tiden vise, skriver Frank Rossavik. Dette er den mest (selv)kritiske kommentaren jeg har sett til medienes håndtering av Muhammed-bråket.

Leonardo da Vinci berømte studie av mannskroppen, nedfelt i tegningen ”Homo Vitruvianus” (Den vitruvianske mannen), er malt over på en kommunal vegg i Motala i Sverige. Det ble klaget på bildet fordi det viste for mye nakenhet. Kommunefullmektig i kommunen liker ikke det som har skjedd, og hevder at det er gjort etter krav fra innvandrere. Enhetssjefen mener overmalingen er uproblematisk.

24.04.08 (oppdatert): Oslos ordfører, Fabian Stang (H), kan mer enn å hoppe i havet med rompa bar. Nå har han kastet seg inn i flaggdiskusjonen i Oslo, hvor han avviser at det ikke skal være lov å bære andres nasjonalflagg på Norges nasjonaldag. Mazyar Keshvari (Frp), som er medlem av 17.mai-komiteen i hovedstaden, ble så provosert over Stangs uventede utspill at han har trukket seg fra komiteen i protest. Nå kommer det reaksjoner fra ulikt hold - og det meldes om demonstrasjon i Oslo i ettermiddag.

Skuddene mot det mosaiske trossamfunnets sin synagoge i Bergstien i Oslo har skapt stor frykt blant deres medlemmer. Men de er slett ikke overrasket over at det skjedde. Forstander Anne Sender tror det er på vei til å bygge seg opp et miljø i Norge som ikke lenger nøyer seg med å bruke ord, men som er i stand til å gå fra ord til handling.

NRK reportasje om en mann som kjøpte narkotika på den såkalte Plata i Oslo endte i Høyesterett. Mannen mente bildene av han krenket privatlivets fred fordi han og stedatteren var lett kjennelig. Men Høyesterett mener ytringsfriheten går foran.

Den svenske Riksdagen arrangerer en ”feiring” av Araberforbundets dag, under mottoet: ”Dialog, demokrati og menneskerettigheter”. Ifølge Svenska Dagbladet blir det mest ”dialog” – hvis man med det mener det liberale og sekulære demokratiets moralske selvutslettelse.

Den politiske korrekthet ligger som en giftgass over det svenske debattklimaet hva gjelder asyl- og flyktningsaker, om vi skal tro den svenske journalisten og sosionomen Gunnar Sandelin. Som sosionom var Sandelin selv delaktig i å sende asylsøkere til landet de søkte seg bort fra og utbetale stønader til folk han var sikker på jobbet svart. Som journalist lærte Sandelin at det er sosialpornografi som selger: ”Det skal være så synd på innvandrerne at seerne skal gråte foran TVen”. Ifølge Sandelin har drøyt en million mennesker fått opphold i Sverige de siste 25 år (til 2006), men av disse hadde hele ni av ti verken flyktningstatus eller noen form for beskyttelsesbehov. Sandelin påpeker derfor det faktum at det er løgn at Sveriges mottak av utlendinger først og fremst er beskyttelse om de mest utsatte flyktningene. Men dette ties det om, både av politikere og media. Særlig er Sandelin skuffet over media, som han mener svikter sitt ansvar.

Er svenskene inne i en identitetskrise? Har innvandringen til Sverige ført til at det ikke lenger eksisterer noe svenskt? Fornekter svenskene sin egen kultur? Har de ingen kultur? Kanskje er de det mest moderne folk i verden? Eller holder de rett og slett bare offentlig kjeft? Og bør vi også tie?