Ytringsfrihet

Skal vi tro Irans FN-representant i menneskerettighetsrådet er det full fart på disse møtene. Iran blir beskyldt for det meste, særlig av USA, men Norge bakker opp, hvilket ikke gjør så mye for Iran har betydelig støtte i rådet. Men dummest av alle er visstnok danskenes tåpelige statsminister, og Vestens såkalte islambekjempelse vil bare skade oss selv. Ja, og i 2025 har København muslimsk flertall.

YouTube, Amazon, MSN, Hotmail, Google, Yahoo og Bing samt 17 mindre kjente internettområder vil heretter bli kontrollert av tjenestemenn fra den pakistanske regjeringen. Dette for å sikre at innhold som er støtende for muslimer ikke finner internettveien til pakistanere.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstolen, men når domstolen behandler saker er det ikke alltid lett å forutsi utfallet. Flere ting kan tyde på at Europarådet og dens egen domstol har ulik tolkning av EMK. Forklaringen kan være så enkel at mens det sitter politikere i Europarådet, er det jurister i domstolen. Men uansett byr det på en utfordring, da det nettopp er Europarådet som gir (politiske) råd til medlemslandene.

Vi lever i et moderne, sekulært og fritt land hvor vi nyter stor frihet. Kvinner og menn er på de fleste praktiske områdene helt likestilte, og alle har friheten til selv å bestemme over eget liv. Dette er ihvertfall noe vi liker å tro. Men er det virkelig sant? Spørsmålet stilles av Himanshu Gulati og Aina Stenersen, begge FpU, som mener at også ungdommen må ha en stemme i verdikampen. Det er i så fall en utfordring som vi bringer videre.

I FNs menneskerettighetsråd i går kritiserte Norge menneskerettighetssituasjonen i Iran. Det heter at dette skjedde på vegne av mer enn 50 land. Den felles uttalelsen ble holdt i forbindelse med at det er ett år siden det omstridte presidentvalget i Iran.

Nye tall i Eurobarometer-undersøkelsen fra EU-kommisjonen avdekker at tilliten til regjeringer og borgerne mellom faller i hele Europa. Den økonomiske krisen og tilhørende tiltak får skylden. Men kanskje enda viktigere; tillitstapet forventes å fortsette. Det lover ikke godt for land i en ”globalisert tid”. Samtidig vil noe kvele debatten. I Norge står Antirastisk senter som et slående eksempel.

Har du sikret deg tegningen av Muhammed som rundkjøringshund? Hvis svaret er nei: etter overfallet på Lars Vilks i Uppsala er tiden overmoden for at vi skandinavere viser at vi står på Vilks sin side, og ikke har gått til sengs med den søvndrukne eliten. For 2 000 danske kroner kan et historisk eksemplar av kunstnerens tegning bli ditt, meldte rights for kort tid siden. Det er fremdeles mulig å sikre seg det rundkjøringshunden.

Det er umulig ikke å tenke på 1930-årenes Nazi-Tyskland. Bilder av SS som overfaller alle som ikke heilende tiljubler pøbelen, har brent seg fast på netthinnen. De som ikke er historieløse husker at det nettopp var demokratiet som gjorde det mulig gjennom vold og bestialitet å fjerne det samme hardt tilkjempede demokratiet. Nazistenes brødre og etterkommere ser vi nå på video og internett. Det er som selv å være til stede. Vi er igjen vitne til den heilende pøbelen som angriper våre jødiske landsmenn, våre kunstnere, våre unge kvinner og menn, ja stort sett alt som beveger seg. Det foregår ikke kun et elelr annet setd i Europa, men i vår egen bakgård. Igjen marsjerer det voldsparate herrefolket i prosesjon gjeoon byen. Igken forsøkes demokratiet smadret, skriver Britta Mogensen.

Det er umulig ikke å tenke på 1930-årenes Nazi-Tyskland. Bilder av SS som overfaller alle som ikke heilende tiljubler pøbelen, har brent seg fast på netthinnen. De som ikke er historieløse husker at det nettopp var demokratiet som gjorde det mulig gjennom vold og bestialitet å fjerne det samme hardt tilkjempede demokratiet. Nazistenes brødre og etterkommere ser vi nå på video og internett. Det er som selv å være til stede. Vi er igjen vitne til den heilende pøbelen som angriper våre jødiske landsmenn, våre kunstnere, våre unge kvinner og menn, ja stort sett alt som beveger seg. Det foregår ikke kun et elelr annet setd i Europa, men i vår egen bakgård. Igjen marsjerer det voldsparate herrefolket i prosesjon gjeoon byen. Igken forsøkes demokratiet smadret, skriver Britta Mogensen.

Regjeringen vil nedsette et offentlig utvalg som skal foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk, fortalte statsminister Jens Stoltenberg da han i dag svarte på en interpellasjon i Stortinget om religionens plass i samfunnet.

Redaktøren av danske Sappho, Helle Merete Brix, har vært en tur en Norge. Her benyttet hun sjansen til å intervjue generalsekretæren for Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. I det åpenhjertige intervjuet legger ikke Kokkvold skjul på at han er irritert på feige medieledere som stikker hodet i sanden mens Muhammed-bråket seiler sin egen sjø. Han innrømmer også at han er nervøs for den stigende selvsensur som brer om seg etter muslimske krav. Kokkvold mener at islamister og ekstremister vinner frem, for de kjenner ”stanken av vår frykt”.

Kunstneren Lars Vilks inviteres tilbake til Uppsala universitet for å fullføre foredraget sitt om ytringsfrihet og kunst. Det er filosofisk avdeling som inviterer Vilks. Humoristen Vilks forteller at han vil bruke samme briller under foredraget som han bruker på forballbana: de går ikke så lett i stykker hvis noen igjen skulle prøve å skalle han ned.

PEN gjør et viktig arbeid for forfulgte forfatteren i ikke-vestlige land. Når det derimot kommer til forfulgte forfattere og kunstenere og ”løsmunnede” i Vesten, står det derimot dårlig til med PENs forsvar for ytringsfriheten. Derfor hedres ikke forfulgte personer med proser, som Ayaan Hirsi Ali, Robert Redecker og Ibn Warraq. PEN synes rett og slett å være besatt av fenomenet kalt ”hate speech”, skriver Helle Merete Brix for rights.no. PENs likegyldighet er synd, for PEN kunne spilt en viktig rolle i kampen for å bevare ytringsfriheten i Vesten, en kamp mindre tenketanker og ytringsfrihetsorganisasjoner har valgt å følge opp, mener Brix.

I dag er det ”Everybody Draw Muhammed Day!”, og selvsagt en fin anledning for oss alle å dele byrden med de kunstnerne som forfølges av muslimsk mobb fordi de har ett eller annet islamsk tilsnitt i sin kunst. For pakistanere og andre er det en anledning for igjen å ytre sin motstand med flaggbrenning, vold og trusler.

Norske og danske flagg går opp i flammer og røyk i Lahore grunnet ”Everybody Draw Muhammed Day!”. Det er imidlertid tyst som graven fra pakistanere i Norge og Danmark. De tar ikke til gatene og demonstrerer for frihet og til støtte for sine elskede nasjonalstater. De protesterer ikke kraftig gjennom pressens talerør som de ellers bruker når de mener deres følelser er ”krenket”. Mon tro hvorfor ikke?

Den iranskfødte kunstneren Firoozeh Bazrafkan våkner en morgen i Danmark i bakrus, ikledd kjole. Hun hiver på seg en t-shirt og roper til venninnen som sover på sofaen: ”Jeg løper over til bakeren.” Ingenting av dette er forbudt i Danmark. Hadde Firoozeh derimot gjort det samme i gamlelandet, vel, da regner hun med at hun hadde blitt straffet både for alkoholen og kjolen, for mangelen på hijab, for ikke å snakke om straff for hennes islamkritiske kunst og at hun dertil blogger hos Jyllands-Posten. Dødsstraff 45 ganger, inkludert pisking, antar hun ”de religiøse” ville ment var en passende statlig reaksjon.

Den svenske kunstneren Lars Vilks blir med vold forsøkt brakt til stillhet. Men mens Vilks kjemper for sin og andres rett til ytringsfrihet, er det politiske Sverige taust som i graven. Som første media i Sverige tillater Sydsvenskans leder å påpeke denne tystnaden blant ellers så taletrengte politikere. Og når Sydsvenskan først bringer temaet på banen, legges ingenting imellom: Det pågår en menneskejakt i Sverige på Lars Vilks. Klapp, klapp?

Vår medarbeider Bruce Bawer har nylig tilbrakt en del tid i Washington, D.C., og deler her noen refleksjoner rundt visse forskjeller mellom USAs og Norges hovedsteder, særlig hvordan meningsutveksling foregår.

Det er interessant å kunne konstatere at de etablerte medier og kommentatorer i Norge stort sett hele tiden ligger langt etter nettmedier når det kommer til forståelse av islam og innvandring. Ingen avis i Norge har eksempelvis lagt forholdene mer til rette for islamistiske stemmer enn Aftenposten – stemmer som presenterer seg selv som ulv i fåreklær med drahjelp fra tanta i Akersgata. Derfor vekker det oppsikt når Aftenpostens Knut Olav Åmås i dag vender Europas fremste islamist, Tariq Ramadan, ryggen, og løfter opp fritenkeren Ayaan Hirsi Ali. Takk og velkommen etter.

Har du sikret deg tegningen av Muhammed som rundkjøringshund? Hvis svaret er nei: etter overfallet på Lars Vilks i Uppsala er tiden overmoden for at vi skandinavere viser at vi står på Vilks sin side, og ikke har gått til sengs med den søvndrukne eliten. For 2 000 danske kroner kan et historisk eksemplar av kunstnerens tegning bli ditt.

Vold vinner frem – også på universitetene våre. Bildene fra forelesningssalen i Uppsala der Lars Vilks angripes er sjokkerende: unge kvinner i vestlige klær, altså presumptivt integrerte, lar aggresjonen få fritt utløp. De spytter, de truer, skriker og de knuffer. I etterkant er de stolte av sin opptreden. Tryggheten de utviser synes nær sagt å være grenseløs. Like grenseløs som ummaen. Nettopp ummaen er det som slår meg i kjølvannet av angrepet på tegneren Vilks.

Under Muhammed-krisen stod Dagbladets tegner Finn Graff frem og sa at han ikke våget å karikere Muhammed. Han sa rett ut at han fryktet for livet sitt. Artisten Hans Rotmo, som har benyttet seg glupsk av ytringsfriheten til å hakke løs på kristendommen, sier nå det samme: han tror han ikke blir ”langvarig på denne kloden” hvis han sier det han ”faktisk mener om islam”. Han går enda lengre enn dette. Han mener at islam blir den rådende ideologien i Norge innen 50 til 100 år. Likevel våger han altså ikke annet enn å holde kjeft om hva han synes om en slik utvikling. På den andre siden av kjølen, nekter nå sikkerhetstjenesten å beskytte kunstneren Lars Vilks når han deltar i offentlige arrangement, uten at arrangøren (eller Vilks) betaler for beskyttelsen. Slik tilrettelegger Norge og Europa for et kulturelt endelikt.

Danske Trykkefrihedsselskabet (TFS) hadde stor suksess med salget av Kurt Westergaards Muhammed-karikatur. 1000 eksemplar ble revet bort. Nå satser TFS på ny suksess med ”Muhammed-hunden” til den drapstruede svenske tegngeren Lars Vilks. For 2 000 danske kroner kan man sikre seg et eksemplar av den nå verdensberømte tegningen og samtidig støtte TFS sitt arbeid for ytringsfriheten.

For over to år siden ble det kjent at svenske Redd Barna sensurerte en forskningsrapport de selv hadde bestilt. Fortsatt krangler Redd Barna og forsker Pernilla Ouis om det som skjedde. Ouis mener at det er på tide å løfte blikket og ta generell lærdom av historien: "Att inte våga diskutera problemen är att nedlåtande betrakta "de Andra" som en grupp som inte kan hantera öppen kritik och som till varje pris måste skyddas från den. Detta är den paternalistiska syn som Rädda Barnen företrädde i historien kring min censurerade forskning. Vilka är det egentligen vi skyddar med denna politisk korrekta attityd? Jag menar att vi framförallt skyddar oss själva från anklagelser om rasism, islamofobi och främlingsfientlighet."