Religiøse og politiske symboler

Medlemmer av det danske Folketinget har lov å dekke seg til ved hijab på Folketingets talerstol. Det ble i går besluttet av Folketingets presidentskap. Beslutningen gleder Asmaa Abdol-Hamid. Grensen går ved heldekkende plagg.

Byrådet i Svendborg i Danmark kom aldri til å stemme over et forventet forslag om hijabforbud for barn. Medhat Khattab, mannen som ønsket å fremme forslaget, fikk før møtet vite at kollegaer i byrådet vill boikotte forslaget. – Mine kollegaer er konfliktsky, sier Khattab.

Kampanjen, som går under navnet ”Ta sløret av”, ble igangsatt på forskjellige arabiske hjemmesider og blogger i forbindelse med årets kvinnedag 8. mars. En av initiativtakerne er professor Elham Manea, som hevder at hijabpresset er en strategi som benyttes av islamister.

Tyrkias parlament vedtok natt til i dag den omstridte grunnlovsendringen som opphever forbudet mot å bære skaut på universiteter.

Rundt 125 000 mennesker samlet seg i gatene i Ankara i helgen, i protest mot en lovendring som vil tillate bruk av det islamske sløret ved landets universiteter. Demonstrantene samlet seg ved Kemal Atatürks mausoleum, i forsvar for den sekulære republikken.

I Den norske kirke er det byggestans, mens katolikkene i Norge har storstilte planer. De planlegger ti nye kirkebygg, da kapasiteten er sprengt i en rekke byer.

En arbeider på en butikk kalte en hijabbærende kvinnelig medarbeider for ”hettemåke”. Vedkommende ble sparket. En flåsete bemerking, men ikke sjikane, er derimot rettens dom.

Kvinner i Teheran opponerer mot det strenge klesregimet. I disse vinterdagene bruker noen kvinner trange bukser som tas på innsiden av lange støvler, kombinert med korte kåper. Politiet har fått ordre om å slå ned på de ”uislamske opprørerne”.

Nederland har lenge sett ut til å bli det første landet i Europa som ville innføre forbud mot burka i det offentlige rom. Men nå fremkommer det fra sentrale kilder at regjeringen har besluttet å nedtone det ventede forbudet til bare å gjelde på skoler og for offentlige ansatte.

I det ene landet etter det andre, både i Europa og i muslimske land, vekker tildekking av muslimske jenter og kvinner debatt og konkrete forslag om forbud. Nå også i Aserbajdsjan, dominert av en muslimsk befolkning. Et lovforslag om å forby hijab og annen religiøs kledning i utdannelsesinstitusjonene, ligger til vurdering hos regjeringen. Det liker ikke alle menneskerettighetsorganisasjoner.

Den spanske fotballklubben Barcelona endrer klubbmerket på skjortene sine når de spiller i muslimske land som Saudi-Arabia og Algerie. Øverst til venstre i klubblogoen finnes nemlig St. Georgs-korset, symbolet for Barcelonas skytshelgen. Dette korset kan virke støtende på muslimer ettersom noen kan forbinde symbolet med korstogenes brutalitet eller vestlig overlegenhet.

”Vi er heldige. Vi lever i et åpent og liberalt samfunn basert på menneskerettigheter. Sløret på den muslimske kvinnen er motsatsen til disse godene. Jeg frykter at den økende tildekkingen av jenter og kvinner over det ganske land er et varsel om en verdimessig stormbyge under oppseiling.” Slik åpner en kronikk av Hege Storhaug som har vært publisert i blant annet Bergens Tidende, Fredrikstad Blad og Nordlys.

En tyrkisk advokat har klaget den italienske fotballklubben Inter Milano inn for Det europeiske fotballforbundet, UEFA. Dette fordi laget spiller med trøyer som har røde kors på hvit bakgrunn, Milanos byvåpen. Klagen kommer like etter at Inter Milano slo det tyrkiske fotballaget Fenerbahçe 3 – 0. Advokaten, som representerer det tyrkiske laget, mener faktisk at hele kampen må annulleres, ettersom ” korset på hvit bakgrunn symboliserer rasistisk, vestlig overlegenhet”.

13.10.06. En kvinnelig støttelærer i England er suspendert fra jobben fordi hun nekter å ta av seg det heldekkende sløret.

28.11.06. Burkaen må av i passkontroll, også niqab (heldekkende slør), i Danmark. Kvinner som bærer burka eller niqab må forberede seg på at de må fjerne disse plaggene når de krysser danske grenser.

20.12.06. Storbritannias mest ettersøkte stakk av fra landet med søsterens pass - og ikledd hennes niqab.

22.01.07: Taslima Nasrin oppfordret muslimske kvinner til å brenne burkaen. Nå vil muslimer kaste henne ut av landet.

Den belgiske byen Ghent har vedtatt forbud mot muslimske slør og andre politiske og religiøse symboler på offentlige ansatte. Intensjonen er å bedre integreringen av muslimske kvinner.

”Motivene for å tilsløre seg er så sammensatte at lovforbud sjelden er det riktige svaret. Den omseggripende bruken av hijab bør bekjempes, men med andre midler.” Dette skriver Jan Arild Snoen i et debattinnlegg på Minerva sin nye nettside. Under tittelen ”Det vanskelige hijab-forbudet”, utfordrer han Hege Storhaug til debatt.

HRS Web-TV: Det var stinn brakke og høy temperatur i salen da Hege Storhaug møtte Sara Azmeh Rasmussen, Amal Wahab og Bjørgulv Braanen til debatt om det islamske sløret. Er hijaben en religionspolitisk fane eller en religiøs privatsak? Eget valg eller patriarkalsk tvang?

En av tre vil ha forbud mot bruk av niqab i undervisningssammenheng, viser ny undersøkelse.

Norske feminister slutter ikke å overraske. Denne gangen er det Kristin Eng Førde som forteller at Hege Storhaug slett ikke er på kvinnens side. Hun lytter ikke til dem, sier Eng Førde, før hun dytter Fatima foran seg for å ta Storhaug. Fatima er et av intervjuobjektene Eng Førde har brukt i sin masteroppgave om hijab. For ifølge Eng Førde tar nesten alle jentene på seg hijaben på eget initiativ, men hun utelater å si at de samme jentene knytter bruken av hijab til ”respektabilitet”: Det vil si at de hevder at ”skikkelige jenter bærer hijab”. Dessuten omdefinerer Eng Førde selve spørsmålet om tvang - fordi de ”fleste valg er verken helt frie, eller helt påtvungne”. Er dama kjøpt og betalt av muslimske patriarker – eller er hun bare på mannens side?

Den profilerte tysk-tyrkiske advokaten Seyran Ates, tar et knallhardt oppgjør med sløret og forfeilet integrering i en ny bok lansert i forrige uke. Ates mener sløret ”forhindrer integrering og misbrukes som politisk instrument”, med andre ord helt i tråd med hva Hege Storhaug hevder i sin nye bok. Som HRS, kaller Ates fremtidens integreringspolitikk for ”kvinnepolitikk”, og hun avviser totalt den multikulturelle illusjonen.

”Det finnes ingen demokratiske burkaer,” skriver den danske jussprofessoren Kirsten Ketscher. Ketscher tror, som HRS, at vi vil ”se stadig flere burka- og tilsløringsforbud i Europa og andre vestlige samfund, netop som et led i et forsvar af demokratiet”.