Religiøse og politiske symboler

To av tre nordmenn er ikke enig med Justisdepartementet og politidirektør Killengreen i at politikvinner skal få bruke hijab til uniformen. Politidirektøren sier nå at de tvilte seg frem til anbefalingen. Samtidig fremstår Killengreen rasistisk i sin argumentasjon.

Professor em. Gunnar Skirbekk ved Universitetet i Bergen er ikke enig i politidirektør Killengren og Justisdepartementets beslutning om å endre politiets uniformsreglement for å åpne opp for at politiet kan bruke hijab i tjeneste. Skirbekk mener vedtaket er uryddig og har uklare konsekvenser.

Pleiere ved Odense Universitetshospital i Danmark har startet en debatt om hijab. I deres eget fagblad har diskusjonen gått frem og tilbake: Er det pasienten som skal være i fokus, eller er det pleierens rett til å bruke hijab som er viktigst? Pleierne som har startet diskusjonen mener at pasientene skal slippe hijab, på samme måte som de slipper å bli presentert for andre verdisymboler innenfor helsevesenet.

Regjeringen har nylig gått på et prestisjetap da den ble presset til å trekke snikinnføringen av blasfemiloven inn i straffeloven. Sp står skyldtunge igjen etter at de først erklærte sin såkalte verdiseier. Det var bare at verdiene var fraværende i seieren. For hvilke verdier ligger det i å gjøre det straffbart for folk å kritisere religioner? Verre er det at nå er regjeringen i gang igjen. Denne gangen handler det om hijab til politiuniformen. Prosessen er like udemokratisk som forrige bakromsvedtak.

Abid Raja fikk et spørsmål fra HRS i VG: Hvorfor kan han som muslimsk mann kle seg vestlig i strid med islam, mens muslimske kvinner er påbudt å bruke hijab? Han svarte ikke på spørsmålet. Han gikk til et skittent frontalangrep, noe av det nedrigste som vi har registrert på trykk i norsk media.

Ikke før har regjeringen og justisdepartementet feilberegnet folkets reaksjoner mot å snikinnføre blasfemiloven i straffeloven, før de igjen ønsker å holde kortene tett til brystet. Også denne gangen er det islam som utgjør bakteppet. Spørsmålet er om det skal være tillatt å bruke hijab til politiuniformen. Justisdepartementet har innhentet Politidirektoratets syn, men nekter å offentliggjøre innstillingen.

Dommere i Danmark skal ikke kunne bruke slør i rettssalen, mener den danske regjeringen i et nytt lovforslag. Dette for at det ikke skal kunne såes tvil om deres objektivitet i domsavsigelser. En rekke advokater mener på sin side at forbud mot slør er et angrep på demokratiet og vil hemme integreringen. I Norge er også diskusjonen i gang, og dommer og sorenskriver Helge Bjørnestad i Stavanger sier han er mer opptatt av faglig argumentasjon og dyktighet enn hijab. Loslitt dongeribukse eller miniskjørt, vil han derimot ha seg frabedt. Imens ligger Sverige an til å få sin første advokat med slør, meldes det oppmuntrende og ukritisk fra vår nabo.

En kvinne måtte tilbringe 10 dager i fengsel fordi hun som vitne i en sak nektet å ta av seg hijaben i sikkerhetskontrollen til rettssalen. Dommeren mente det var ringakt for retten.

I et høringssvar til en foreslått lov i Danmark om at dommere i sitt embete ikke må bruke synlige religiøse symboler, advarer både dommere, advokater og andre fagfolk om at en slik lov innføres. Det benyttes ord som unødvendig, betenkelig, sterkt beklagelig, irrelevant, usedvanlig og for vidtgående. Motstanderne mener at et slikt lovforslag kan uttrykke mistillit til landets dommere og domstolenes evne til selv å håndtere den påkrevde upartiskhet. Politikerne svarer med at de vil være føre var hva gjelder den stigende religiøsitet i det offentlige rom.

”Vanlig” niqab, der begge øynene til kvinnen vises, er for dristig for den geistlige saudiske sheihken Muhammad al-Habadan. Med begge øynene synlige oppmuntres kvinnen til å sminke seg på en forførende måte, mener han. Derfor bør kvinner bruke et ansiktsslør som dekker ett av øynene, er konklusjonen.

Islamsk Råd Norge har etter nøye vurdering konkludert med at muslimske kvinner kan bruke engangs-hijab. Avgjørelsen om å støtte oppunder denne bruk-og-kast-mentaliten var tydeligvis langt enklere enn å ta avstand til dødstraff for homofile i Iran, som rådet fremdeles ikke gjør.

Et større svik mot frihetsverdier generelt, og kvinners rettigheter spesielt, skal man lete lenge etter. Kristin Mile, generalsekretær i Humanetisk Forbund (HEF), forfekter synspunkt i tråd med Norges, Europas og verdens ledende islamister: Hijab er påbudt for muslimske kvinner, hevder Mile. Hun understreker videre: ”Det er ikke frivillig å gå med hijab for muslimske kvinner.” Miles utspill bør føre til masseutmeldelse fra forbundet, og hun bør fjernes fra sjefstolen hvis HEF skal kunne tas alvorlig.

Egyptiske kvinner utsettes for massiv seksuell trakassering av menn i det offentlige rommet. Til tross for økende tildekking av kvinner de siste årene, øker trakasseringen. Eller riktigere sagt: nettopp fordi kvinner tilsløres og segregeres fra menn, så antastes de. Slik konklusjonen er i boken ”Tilslørt. Avslørt”.

”Jeg går nedover Herslebs gate i Oslo og nyter sola. Det er barnefamilier overalt. En kvinne i en kremfarget hijab, sort kåpe og rød kjole kommer vaggende mot meg. Bak løper to gutter i fotballshorts og Spider-Man T-skjorter. Så dukker lillesøster opp, i ankellang kjole, luftig genser - og tettsittende hijab. Hun er toppen ti år. Jeg kjenner at det koker i topplokket.” Slik åpner Noman Mubashir et etterlengtet innlegg denne helgen. Mubashir sier rett ut at han orker ikke å være ”politisk korrekt. Jeg klarer ikke å forstå meg i hjel”. Jentebarn med hijab får det til å koke i topplokket, som han sier det. Men har han noen konkrete løsninger?

Politiets eget forbund sier nei til å la politifolk bruke hijab i tjenesten. - Det vil bryte med prinsippet om et verdinøytralt politi, sier leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. Dermed er i alle fall Politiets Fellesforbund helt på linje med den muslimske politistudenten som på rights.no advarte på det sterkeste mot hijab i politiet. For som han sier: Hvor skal grensen gå? Ved burkapolitiet?

Igjen prøves det fra muslimsk hold å sette likehetstegn mellom voldtekt og klesdrakt; altså at hvis en kvinne går i kort skjørt kontra burka er sjansene for å bli voldtatt langt større. Ja, dessverre kan dette være riktig grunnet innvandringen fra særlig den muslimske verden. Men stemmer egentlig denne tankegangen i den muslimske verden?

Muslimske Monir og kristne Carina mistet sitt 1-årige sønn David. De bestemte seg for å ha blandet muslimsk og kristen begravelse, hvilket endte med en rasende imam som forlot den åpne kisten og overlot til familie og venner å avslutte begravelsen selv.

En far som har hatt sin datter i en barnehage på Oslos østkant reagerer på at et økende antall barn, helt ned i 4-årsalderen, til enhver tid er iført hijab. Ved henvendelse til barnehagepersonellet, der flertallet er muslimer, også ikledd hijab, har de påpekt at det er ”foreldrene som bestemmer og barnehagen må forholde seg til det.” Småbarnsfaren mener barna påtvinges hijaben og at bekledningen er til hinder for samspill mellom barn, i tillegg til at det skapet et uheldig skille mellom kjønnene, der jentenes rolle blir underlegen. Han har nå sendt et brev til Barneombudet, og ber dem se på saken.

”Prinsippet om likhet mellom kjønnene er ikke til forhandling i den franske republikken.” Dette slo Frankrikes statsråd for høyere utdanning, Valérie Pécresse, fast da landets høyeste domstol i administrative saker, Conseil d’etat, opprettholdt at en kvinne i burka ikke skal få innvilget statsborgerskap.

Taliban truer kvinnene i det konservative nordvest Pakistan med fysisk avstraffelse hvis de ikke bruker burka til enhver tid. Islamistgruppen har hengt opp flygeblader og delt ut løpesedler i området, der kvinnene også bes om å holde seg unna det offentlige rom uten følge med sin ektemann eller mannlige slektninger.

Et eventuelt forbud mot hijab og burka i Danmark fører til at muslimske kvinner heller velger å være hjemme. Og unge muslimer sier de vil flytte fra landet på grunn av den tonen som muslimer omtales med i verdidebatten. En slik ”trussel” vil neppe stoppe munnen på så mange i Danmark. Samtidig kan det stilles spørsmål ved avisen Politikens ”undersøkelse”. Den henger i alle fall ikke på greip med en undersøkelse som nylig ble publisert av danske LO.

Religiøse krav til at slaktning av dyr skal skje uten bedøvelse avvises av norske myndigheter. Landbruks- og matdepartementet vil ikke at norske dyrevernrettigheter svekkes.

I den siste tiden har det pågått en opphetet diskusjon om å forby religiøse symboler, som hijab og burka, på juridiske dommer i Danmark. I går kveld fikk denne debatten sin ende: Regjeringen er blitt enig om at et forbud skal innføres. Et slikt forbud er historisk. Dette er en stor seier for regjeringens støtteparti, Dansk Folkeparti, og et like stort nederlag for regjeringens integreringsminister.

Den danske regjeringen har satt ned et utvalg som skal komme med råd om hvorvidt dommere kan bære hijab. Men så langt har verken regjeringen eller utvalget klart å ta et politisk valg. Valgt har derimot folket gjort, som i en meningsmåling sier at det ikke skal være tillatt. Utskjelte Dansk Folkeparti, med Pia Kjærsgaard i spissen, har foreslått at dommere, sykepleiere og lærere forbys å ikle seg både hijab og burka. Men så kommer Socialdemokratene overraskende inn fra venstre og foreslår påkledningsregler for alle offentlige myndighetspersoner. Statsministeren derimot, han vegrer seg.