Hege Storhaug, HRS
Så er debatten om slør på den muslimske kvinnen i gang igjen. Egentlig burde det ikke være et spørsmål om hvorvidt en dommer – som etter reglement er kledd i kappe av hensyn til nøytral fremtoning – skal kunne bruke prangende religiøse klær eller ei. Personlig ville jeg følt dyp uvilje dersom jeg satt på tiltalebenken og dommeren med all tydelighet signaliserte tilhørighet til den ene eller andre religionen, særlig hvis saken hadde verdimessige aspekt (som eksempelvis knyttet til kvinnesyn). Hvordan skulle man klare å la være å gruble eller uro seg over at dommeren kan la sin åpenbart genuine religiøsitet, bevisst eller ubevisst, spille inn når domsavsigelsen formuleres? Nettopp dette faktumet har den danske regjeringen tatt til etterretning. Ingen dommere i Danmark i dag bruker slør eller hijab i rettssalen, men den danske regjeringen vil være i forkant av en slik mulig utvikling. Derfor er lovforslaget om forbud mot religiøs bekledning utarbeidet, et forslag som har flertall i Folketinget. Men advokater varsler søksmål mot staten – på vegne av unge kvinnelige muslimske jurister, melder Berlingske.dk
”Vi har kontakt med unge kvindelige muslimske jurister med tørklæde, der overvejer at stille op i en eventuel prøvesag mod staten, siger Steen Lassen, der er advokat og partner i advokatfirmaet Lassen Ricard. Sammen med advokaterne Jens Rostock-Jensen og Georg Lett har han allerede skrevet et personligt brev til samtlige medlemmer af Folketinget i protest mod tørklædeforbudet.
”Det er ikke blot et angreb på domstolene, men også på det danske demokrati. Man tilsidesætter domstolenes vurdering af, hvad der er bedst for retsplejen, og uden stærke domstole kan man ikke sikre menneskerettighederne,” siger Steen Lassen, der også ser lovforslaget som en hæmsko for integrationen.
Det er ikke snaut hva Steen Lassen tar i sin munn. ”Angrep på det danske demokratiet”, og ”hemsko for integreringen”. Hijab, som det her handler om, er det mest utbredte antidemokratiske plagget i dagens Europa som også symboliserer kvinnen som annenrangs borger: Hun har færre rettigheter enn mannen.
Steen Lassen har mer ammunisjon på lager.
”Man afskærer nogle meget dygtige kvindelige jurister med tørklæde fra at være dommere. Desuden er det et signal til befolkningen om, at det er politisk i orden at afskære bl.a. muslimer fra at være dommere, ligesom det er et signal til muslimerne om, at de ikke er værdige til jobbet,” siger han.
Nei, det er overhodet ikke dette som er realiteten. Ingen muslimer eller andre religiøse avskjæres fra å arbeide. Langt derifra. Men akkurat som ingen Stortingspolitiker går på talerstolen iført shorts eller flosshatt, eller en ansatt i HRS stiller i politiske møter iført sarong eller støvletter som rekker en til midten av lårene og med 20 cm stiletter, så bør det også videreføres en nøytral kleskodeks av den dømmende makten i rettssalen. Men hijaben er langt mer betent enn ”spesielle” klær og attributter. Hijab er politikk, hijab signaliserer islamismens grunnverdier, og hijaben er derfor en spydspiss for islamismen i det offentlige rommet.
Den danske regjeringen gir ingen signal om retrett.
”Vi står bag lovforslaget. Når man kommer i en dansk retssal, så drejer det sig om fortolkning af dansk lovgivning. Borgeren, der sidder på anklagebænken, må ikke være i tvivl om, at det er loven og dens fortolkning, det drejer sig om og ikke alle mulige politiske eller religiøse overbevisninger hos den enkelte dommer,” siger Venstres retsordfører, Kim Andersen.
I norske Stavanger er imidlertid tonen en annen. Dommer og sorenskriver Helge Bjørnestad slår fast at dagens regelverk er opptatt av at alle dommere skal fremtre likt i klesdrakt med mer. Dernest sier han at han er positiv til bruk av slør. Faglig dyktighet er viktigere enn slør, men ikke viktigere enn slitt dongeribukse. Buksa må byttes ut, melder Aftenbladet.no
Personlig er dommer og sorenskriver Helge Bjørnestad i Stavanger åpen for bruk av religiøse hodeplagg i rettssalen, men mener at dette må besluttes i overordnede organer og i Domstolsadministrasjonen.
Han ser at saken krever en vurdering og et standpunkt.
– Her er det helt nødvendig å få på plass felles retningslinjer, sier Bjørnestad.
– I dag har vi en kappeforskrift som sier at aktørene, dommer, aktor og forsvarer, skal ha kappe for å sikre et høytidelig og objektivt preg. Alle skal være like for dommeren.
Bjørnestad mener at bruk av religiøse hodeplagg må inn i kappeforskriften.
– Selv er jeg mest opptatt av aktørenes evne til reell argumentasjon og faglig dyktighet, sier han.
Han har imidlertid ikke sans for loslitte dongeribuker eller lårkorte skjørt, og ser at religiøse hodeplagg kan komme til å ha påvirkning i rettssalen.
Dette var ikke til å bli klok av. Hvis han mener at hijab kan ha påvirkning i rettssalen, hvorfor mener han likevel at hijab er ok?
I Sverige er en av de unge kvinnen i det omstridte programmet ”Halal-TV” – hun som ikke ville håndhilse på det motsatte kjønnet – i gang med praksis som nyutdannet jurist. Cherin Awad presenteres i Sydsvenskan.se i positive ordlag: Hun kan bli den første advokaten som bruker hijab! Verken hun selv eller hennes sjef ser noen problem med verdisignaltårnet på hodet hennes. For Awad er det viktig å vise at en muslimsk kvinne (med slør) kan, og slik oppmuntre andre til å kaste seg inn i utfordrende yrker, som hun sier det.
Er det noen der ute som virkelig tror at muslimske kvinner ikke kan? Snakk om å spre fordommer om ”sine egne”… Kanskje det heller er slik at noen blant deres egne ikke vil at de skal kunne? Og at de muslimskfødte kvinnene som ikke bruker undertrykkende plagg, ikke regnes som en verdig muslim av Awad og hennes likesinnede?
Artikkelen er i god svensk innvandrerjournalistisk tradisjon ukritisk. Alt er med andre ord som før i Folkhemmet.