Religiøse og politiske symboler

Svært så ømme tær

Abid Raja fikk et spørsmål fra HRS i VG: Hvorfor kan han som muslimsk mann kle seg vestlig i strid med islam, mens muslimske kvinner er påbudt å bruke hijab? Han svarte ikke på spørsmålet. Han gikk til et skittent frontalangrep, noe av det nedrigste som vi har registrert på trykk i norsk media.

Hege Storhaug, HRS

Spørsmålet om muslimske menns klesdrakt, burde være mer enn relevant i debatten om hijab. For er det ikke interessant at alle Rajaene, Ranaene og Ghozlane med største selvfølgelighet kan bryte islams lover og regler for klesdrakt, mens jenter og kvinner ikke kan det samme? Vi stilte derfor disse spørsmålene til Usman Rana og Raja i VG:

Den muslimske mannen skal kle seg slik at kroppsformene ikke synes, skal aldri kle seg i silke eller fargesterke klær, som anses som feminint. Disse unge herrene, som er svært motebevisst kledd, vet de ikke at ”å vise seg frem” er definert som haram (forbudt)?

Bukselengden skal stoppe like over ankelen, lengre enn det er ”arroganse”. Det er også et udiskutabelt krav fra profeten å kle seg slik at de fremstår som muslimer og ikke kan forveksles med andre religiøse grupper. Klær skal gi islamsk identitet, men Rana og Raja, og mang en norsk muslimsk mann, velger altså (smarte) vestlige dresser.

(…)

Synes Rana og Raja det er på tide at muslimske kvinner trer inn i moderniteten? Eller er løsningen at muslimske menn vender tilbake til den religiøst pålagte kleskodeksen – i tråd med islam – og i likestillingens navn?

Jeg skal si vi må ha truffet et eksepsjonelt ømt punkt. Under tittelen ”Storhaug på villspor”, åpner Raja slik i VG 21.februar:

Enten er aktivisten Hege Storhaug stokk dum, eller så liker hun bare å tale mot bedre vitende. Mon tro hva hennes underliggende motiver er.

Deretter forteller Raja at han er for frivillig bruk av hijab, men at han ”ser helst ikke at det brukes hijab” ved uniform (denne gangen la han ikke inn at hijab er obligatorisk i henhold til islam). Altså ikke ett ord om muslimske menns klær. Så gyver han løs. Klær blir til hudfarge:

Storhaug klarer tilsynelatende ikke å lytte når en mørk mann snakker. Hennes egne fordommer mot muslimske menn og mørkhudede er så altomfattende, at når Storhaug ser muslimske menn, tenker hun bare mannssjåvinister, patriarker og undertrykkere. Storhaugs verden er helt svart-hvitt; ingen muslimsk mann vil for henne kunne bli liberal og forkjemper for individets frihet.

Deretter følger noen ord om at kvinner må kjempe mot undertrykking, før Raja igjen setter seg i dommerstolen:

Jeg vet bedre enn den fordomsfulle Storhaug; de unge hijabbærende universitetsstuderende kvinnen kan gjøre selvstendige valg. Der er ikke undertrykket, underkuet eller hjernevasket fordi de går med hijab. Storhaug er bare for fastlåst til å se at andre kan velge annerledes enn henne.

Men det er jo ikke første gang Storhaug lurer offentligheten. Tre av de mest kjente jentene noen år tilbake gikk ut og advarte offentlig mot Storhaug. Vi har vel ikke glemt Kadra, Nadia og Saynab som sto frem her i VG i 2004 med en helsides kronikk og tok et kraftig oppgjør med Storhaug? Vi bør i alle fall ikke glemme dem.”

Punktum. Dette var altså svaret på hvorfor Raja og co kan bryte med islams klesreglement. Egentlig er det merkelig at VG trykker et innlegg som er så til de grader ute av kurs, samtidig som det kun er grov personsjikane. Det er også interessant at Raja velger å fremstå på denne måten. Så aggressivt og nedrig. Er dette et utslag av den tapte kampen; den nesten unisone motstanden mot hijab i politiet? Er dette det sanne ansiktet når ”man” ikke får det som man vil? Da kan tidene bli harde og kjølige.

Jeg svarer Raja i dagens VG. En ny oppfordring til å holde seg til sak:

Muslimske menns klær

Jeg spurte Abid Raja (V) et konkret spørsmål: Hvorfor kan han og andre muslimske menn kle seg i vestlige klær og bryte med islams klesforbud og –påbud, eksempelvis ved å bryte Muhammeds krav om å kle seg slik at de fremstår som muslimer og ikke kan forveksles med andre religiøse grupper (VG 18/2)? Spørsmålet må kunne sies å ha betydelig relevans i disse dagers hijabdebatt.

Raja vil derimot ikke si ett ord om den konkret utfordringen med muslimske menns vestlige klesbruk, men synker ned på et sjeldent nedrig og aggressivt nivå. Han går til personsjikane hinsides enhver realitet, og henter endog frem en fem år gammel sak med liknende personsjikane og usannheter, til tross for at han vet utmerket godt at VG ble ensidig felt i Pressens Faglige Utvalg for saken.

Raja mener jeg ”lurer” offentligheten. Mon tro om det ikke er han som lurer? Raja påstår jo at han er liberaler, noe han står fritt til å hevde. Men er det liberalt å mene at hijab er påbudt, at muslimske kvinner kun kan gifte seg med muslimske menn, at koranen skal brukes i rettssalen, at alle i fengslene skal serveres halalmat, at blasfemi skal inn i straffeloven, med mer?

Jeg gjentar spørsmålet mitt: Er det på tide at muslimske kvinner trer inn i moderniteten? Eller er løsningen at muslimske menn vender tilbake til den religiøst pålagte kleskodeksen – i tråd med islam – og i likestillingens navn?

Det kommer trolig ingen replikk tilbake fra Raja som er i opplysningstidens ånd. Kanskje fordi et ærlig svar er kompromitterende for islam? Nemlig at svaret kan kokes ned til én setning: At det var maktpåliggende for Muhammed å kontrollere kvinnen seksuelt, slik at ektemenn best mulig skulle sikres vissheten om at kvinnens avkom var hans biologiske avkom.

Gjennom innføringen av den islamske ideologien ble kvinnen seksuelt erobret.