Politikk

Det er avgjørende at debatten om innvandring og integrering ikke handler om hvor du kommer fra, men hvilke verdier du har. Videre er det en klar sammenheng mellom verdipolitikk og økonomisk politikk, slår Folketingsmedlem Karen Jespersen, og politisk kommentator i Jyllands-Posten Ralf Pittelkow, fast overfor rights.no. Jespersen og Pittelkow lanserer straks en ny avis i Danmark, Den korte avis, under slagordet ”klar, skarp og seriøs”.

”I Norge finnes en tung overfladisk påtvunget konsensus. En konform ramme som huser alle godkjente synspunkter. Rammens ytterpunkter settes av dem som har makt og mulighet til å refse og belønne. Slike synspunkter blir gjerne kalt politisk korrekte. Dette er synspunkter som oppfattes som moralsk overlegne, og som derfor ikke trenger å bli underlagt samme grundige analyse uansett hvor mange logiske brister som påvises. Sinnelagsetikken har forkjørsrett for konsekvensetikk,” skriver Frps Christian Tybring-Gjedde i dagens Aftenposten.

Jeg velger fortsatt å tro at vår litterære elite ikke har gjort knefall for islamisme etter at Foreningen !les og Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening, nå sponser den niqabkledde Aisha Shazadi Kausar på turné i norske klasserom for å promotere sin ”frihetskamp”. Jeg velger å tro at de vet ikke bedre, at de ikke forstår at et aktivt valg om å ikle seg niqab er islamismens budskap. Den samme Kausar er aktiv på en ekstrem facebookside som gir full støtte til blant annet drap og terrorister.

Har politikerne rett? Fører globaliseringen faktisk til økonomisk fremgang? Fører den også til fremgang for demokratiet? Svaret er nei, mener Kai Sørlander, for globaliseringen er ikke kommet alle samfunnslag like mye til gode. Gevinstene er blitt høstet i de øverste lag, mens den gamle arbeiderklasse er blitt forfordelt. Globaliseringen har nok ført til billigere varer, men også til større sosial ulikhet.

Nicolas Sarkozy skal mestre mange kneiker i det nye året om han skal bli gjenvalgt som Frankrikes president i 2012. Ikke bare er den økonomiske situasjonen truende med fare for ytterligere nedvurdering i kredittverdighet, økende arbeidsløshet og en innvandring som skaper store problemer av mange slag. Han må også slåss mot en hærskare av andre kandidater – både på høyre og venste side – som ønsker å overta hans plass i Elyseepalasset, presidentens offisielle bolig.

I dag begynner tredje runde i det egyptiske valget. Også denne gang ser det ut til at salafister og Det Muslimske Brorskapet vil få flest stemmer. Nestlederen i Brorskapet har uttalt at Brorskapet ønsker å legge ut fredsavtalen med Israel til folkeavstemning. Er dette nyttårsforsettet? Hva vil det i så fall bety for regionen? Og hva vil fundamentalistene ellers bruke deres styrkede maktposisjon til? Vil de gjøre noe med problemene med store ungdomskull, høy arbeidsledighet, angrep på kristne, fattigdom og mangel på frihetsverdier?

Det har gått rykter om interne stridigheter i Ap’s bystyregruppe, der høstens kommunevalg sikret at elleve av de 20 representantene har innvandrerbakgrunn. I dagens VG kan vi lese at partitoppene vil endre loven for å hindre nye velgerkupp. I så fall tilsier det at de samme mener at dagens bystyregruppe er et resultat av velgerkupp og ikke av demokrati. Dette er antakelig så sensitivt at neppe noen i Ap i Oslo eller sentralt vil lufte temaet i det offentlige rommet.

Ap fosser frem. Partiet skal ta over Frps hegemoni på innvandringsfeltet. Derfor nedsettes det ene utvalget etter det andre i ekspressfart. Det tyngste utvalget skal dissekere verdigrunnlaget. Utvalget fikk navnet ”Samholdskraft”. Det samme begrepet som Quisling brukte i en tale for nesten 70 år siden. Da Gahr Støre ble gjort oppmerksom på dette etter lanseringen av utvalget på en pressekonferanse i går, trakk han umiddelbart begrepet. Da gjenstår vel begrepet sammenhengskraft, som Danmark og HRS har brukt i en årrekke?

I 2008 vakte erkebiskopen av Canterbury oppsikt da han uttalte at formalisert sharia på britisk jord var uunngåelig. Samme år formaliserte da også britiske myndigheter fem shariadomstoler der sivilrettslige spørsmål avgjøres. Men det er langt mer enn som så: i de såkalte shariasonene der musikk er forbudt, det samme gjelder eksempelvis røyking, gambling og alkohol, trakasseres ”lovbrytere” og trues med vold dersom de ”fornærmer” islam, konverterer fra islam eller ikke kler seg i tråd med islams normer. Men det er enda mer enn dette.

Det Muslimske Brorskapets seier i første runde av det egyptiske valget står i sterk kontrast til den vestlige oppfattelse av den arabiske vår, mener Karen Jespersen. Vesten skal selvfølgelig akseptere resultatet av demokratiske valg, men det betyr ikke at man bør være naiv. Vestens drømmer må ikke forveksles med Egypts virkelighet.

Den siste tiden har det vært en rekke medieoppslag i Danmark om muslimske menn som inngår muslimske ekteskap med danske tenåringsjenter, uten at hennes familie kjenner til ”ekteskapet”. Jentene konverterer til islam, men flere har nå advart andre unge jenter om å gå i samme felle: ikke minst fordi flere sliter med å få oppløst det muslimske ekteskapet. Nettopp sistnevnte har utløst en ny debatt relatert til muslimsk skilsmisse; nemlig om muslimske menigheter kan bidra til at disse jentene/kvinnene får skilsmisse. Vi snakker altså shariaråd, og om parallelle rettssystemer.

Journalist i Aften, Andreas Slettholm, liker ikke at Human Rights Service (HRS) er blitt tildelt midler fra Oslo kommune i budsjettforliket 2012. Slettholm peker på et viktig poeng, men retter kritikken feil vei.

I beste sendetid (Dagsrevyen) intervjues Venstremannen Abid Raja om kollapsen til Christian Tybring-Gjedde og drapstruslene mot han og kona Ingvil. Raja hevder at hundrevis av muslimske innvandrerkvinner og barn gråter over uttalelser som Tybring-Gjedde har kommet med.

Aftenposten går høyt ut på lederplass i dag med støtte til Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde i dag. På bakgrunn av drapstrusler og sykemelding, er dette i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Det som kanskje er mest oppsiktsvekkende er Aftenpostens slakt av Dagbladets oppslag som utløste at Tybring-Gjedde ble syk, kronikken ”Søppelmennesker”, ført i pennen av tidligere journalist i Klassekampen Eivind Trædal.

Oslo FrP arrangerer debatt i morgen. Temaet er: Islamsk praksis vs. norsk lov, med særlig fokus på kvinners rettigheter.

Ofte er der stuvende fuldt, når den borgerlig-liberale tænketank CEPOS afholder sine gå-hjem-møder om alt fra ytringsfrihed til skattepolitik. Men i går var kun omkring 30 mødt frem, da lederen af det norske Fremskrittsparti, Siv Jensen, gæstede CEPOS. Skyldtes det sparsomme fremmøde mon, at Fremskrittspartiet forsøger at kombinere en individorienteret liberalisme med en stram indvandringspolitik? ”Åbne grænser – lukkede kasser” er et slogan for mange danske liberale.

Medias dekning av hendelsene det siste året i Egypt har vært skjev. Man får inntrykk at de som demonstrerer for demokrati på Tahrir-plassen representerer det brede folket. Dette stemmer ikke. Samtidig ignorerer media fremdeles Det muslimske brorskapets makt, og man har knapt fått med seg undersøkelsen fra tidligere i år der det kom frem massiv støtte til barbarisk sharialovgivning i landet. Nedtoningen av islamistiske krefter lukter politisk korrekthet, mener Ralf Pittelkow.

I Oslo kommunes budsjettforlik er HRS innstilt med 1 millioner kroner i prosjektmidler. Det skjer samtidig med at vi har fått over halvert budsjettet vårt i statsbudsjettet for 2012. Begge deler er like urettferdig.

På LOs Kartellkonferanse i går etterlyste AUF-leder Eskil Pedersen debatten om meningene bak terroristens handlinger. – Hvem fyrer opp under høyreekstremistenes hat, spurte Pedersen, og pekte selv blant annet på FrP. I dagens spørretime i Stortinget ville FrP-leder Siv Jensen ha svar fra Jonas Gahr Støre (Ap) om han og partiet delte Pedersens tolkninger, som endte med at FrPs nestleder Per Sandberg beskyldte Ap for å spille offer etter 22/7. Sandberg la seg paddefalt etter uttalelsen, men det er for sent. Det er sagt, og kommer til å stå der til evig tid.

Islam Net har lagt ut video fra møtet 8.november om ”Human Rights in Islam. Just or unjust?” Det vil si de har lagt ut en snutt fra de siste minuttene der Fahad Qureshi kobler Anders Behring Brevik til HRS generelt, og meg spesielt. Her ropes det Allahu abkar, og Lars Gule henger seg med på galeien.

Marxisten Jørgen Sandemoses oppgjør med venstrefløyens naive omgang med islam, får bred oppmerksomhet på den andre siden av Skagerrak. Til Weekendavisen sier Sandemose at den hodeløse tilstanden på venstresiden er blitt enda verre etter 22.juli: ”Det er blevet endnu værre efter Utøya, hvor dele af den politiske korrekthed har stillet krav om censur af antiislamiske holdninger. Men det er netop fortielsen, der er farlig,”sier Sandemose.

Det er ikke ekstremistene som er de farligste, men at politiske partier lar seg påvirke av den ekstreme fremmedfrykten, fastslår Thorbjørn Jagland – da ikke som medlem av Ap, tidligere statsminister eller leder av Nobelkomiteen, men som generalsekretær i Europarådet. Ifølge Jagland beviser 22/7 at vi har vært for naive i forhold til den fremvoksende fremmedfrykten.

Problemene med tvang og kontroll overfor unge ikke-vestlige har vært godt kjent i et par tiår. Nå som det foreligger en ny nedslående undersøkelse i Danmark om den utbredte tvangen de unge lever med, reagerer den nye danske integreringsministeren likevel med bestyrtelse. Den tidligere integreringslederen på Folketinget, reagerer på sin side med irritasjon: spar oss for hykleriet, sier Karen Jespersen, som meldte seg ut av Socialdemokratiet nettopp fordi hun ikke orket å tale for døve ører lenger om undertrykkelsen av de unge.

Integrering er både en sosial og kulturell prosess. Et multietnisk samfunn er å foretrekke, og et slikt samfunn er ikke det samme som et multikulturelt samfunn, slår Jyllands-Posten fast på lederplass. Utspillet kommer etter den deprimerende undersøkelsen som avdekker høy grad av ufrihet blant unge nydansker, og der ufriheten er sterkere blant nydansker født i Danmark enn unge med innvandrerbakgrunn. Den mentale gettoen frihetsberøver de unge. Tilstanden er nok langt på vei den samme i Norge, ikke minst takket være forskere og samfunnsdebattanter i akademia, som Thomas Hylland Eriksen, som har vært et fyrtårn hva gjelder å rakke ned på det norske og relativisere kulturer, og slik skape feil fokus på integreringspolitikken. Dette har kostet dyrt på makro- og mikronivå.