Politikk

"Husk hvorfor vi kom til dette landet, sønn. Husk at vi kom for å tjene penger. For å skape en fremtid. Ikke for noe annet. Vi skal ikke ha noe med nordmenn å gjøre. Vi er pakistanere og det skal vi fortsatt være. Du skal jobbe og tjene penger til familien din her og til familien din i Pakistan. Og du skal gifte deg med den vi peker ut for deg. Vi vet best. Du har å gjøre som vi vil." Dette fortalte norskpakistanske"Abdullah" i 1998.

En av årets fredsprisvinnere, Tawakkul Karman, kan også skilte med to andre historiske begivenheter; det er første gang prisen går til en arabisk kvinne og hun er den yngste fredsprisvinneren noen gang. Men hvem er så Karman, spør Helle M. Brix, som er skeptisk til Karmans tilhørighet til et politisk parti med tilknytning til Det muslimske Brorskapet.

Boken ”Hellig tvang. Unge norske muslimer om ekteskap og kjærlighet”, avrundes med et blikk på norsk historie i kjærlighetens tegn. Våre store forfattere på 1800-tallet, enten det var Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett, Jonas Lie, Amalie Skram, eller Alexander Kielland, skrev alle bøker om tristessen som så ofte utspant seg i det øvre samfunnssjiktet, typisk at unge, uvitende kvinner ble giftet bort til betydelige eldre menn. Etterspillet i boken handler også blant annet om myter som er skapt i norsk samtid rundt den tradisjonen vi i moderne tid snudde ryggen til, arrangert ekteskap, men som fikk en ”renessanse” da Aisha og Mohamoud innvandret til Norge. Og vår frykt for å kritisere uverdige forhold: frykten for å bli kalt rasist.

Fokuset i integreringsarbeidet skal styrkes ytterligere i retning av temaet diskriminering. Dette kom frem da statsbudsjettet ble lagt frem 6.oktober. Hvilken form for diskriminering integreringsminister, kvinneminister og barneminister Audun Lysbakken først og fremst har i tankene, kan man foreløpig kun gjette seg til, en gjettelek som for øvrig ikke er særlig utfordrende. Det er nok ”hvit diskriminerer svart” som det skal handle om. Tar man et blikk tilbake i tid, til 90-tallet, var det allerede da åpenbart hva som var problemene for eksempelvis unge norske muslimer: ufrihet innad i egne familier og miljø. Derfor publiserer rights.no boken Hellig tvang fra 1998.

I går ble statsbudsjettet 2012 fremlagt, og som kjent er HRS en del av dette budsjettet. Alltids en beskjeden del, og vi regnet med at andelen ville bli enda mer beskjeden. Derfor var vi alt annet enn overrasket da vi i presentasjonen hos Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) ble presentert for en kraftig nedjustering av vår tildeling. Interessant er det også at regjeringen har forberedt seg på debatt om denne nedskjæringen. Men den forskjellsbehandlingen som statsråd Audun Lysbakken bedriver, burde heller kvalifisert til at han måtte forlate statsrådstolen.

Fokuset i integreringsarbeidet skal styrkes ytterligere i retning av temaet diskriminering. Dette kom frem da statsbudsjettet ble lagt frem i dag. Hvilken form for diskriminering integreringsminister, kvinneminister og barneminister Audun Lysbakken først og fremst har i tankene, kan man foreløpig kun gjette seg til, en gjettelek som for øvrig ikke er særlig utfordrende. Det er nok ”hvit-diskriminerer-svart”. Dette fikk tankene mine til å gå noen år tilbake.

Danmark har fått sin nye regjering, men ikke alle er like begeistret for det nye mannskapet som skal lede Danmark. Ikke minst handler skepsisen om hvordan koalisjonen av Socialdemokratiet (S), Socialistisk Folkeparti (SF) og Det Radikale Venstre (RV), med Enhedslisten (Ø) som støtteparti, skal klare å praktisere en felles politikk. Britta Mogensen forteller ut fra hennes ståsted mer om de forskjellige partiene.

I dag la Danmarks nye statsminister Helle Thorning-Schmidt frem regjeringsplattformen, og skeptikerne til den nye regjeringen fikk rett: De Radikale får stor innflytelse på innvandrings- og integreringspolitikken, til tross for at politikken har bred støtte i folket. Det skal blant annet bli lettere å familieinnvandre til Danmark, lettere å få permanent opphold og statsborgerskap, samtidig som integreringsdepartementet legges ned. Er nedleggelsen et tegn på at verdipolitikken skal skyves i bakgrunn, spør politisk kommentator Ralf Pittelkow i Jyllands-Posten.

I fjernsynsdebatter i valgkampinnspurten nærmest tryglet Kristin Halvorsen Siv Jensen om å slå fast at nordmenn ikke blir i minoritet i Norge på et tidspunkt. Jensen svarte tilbake at hun aldri har sagt noe slikt, og Halvorsen sukket lettet. Samtidig gikk Audun Lysbakken ut mot Jensen og påstod at Jensen overdrev når hun har påstått at ”veldig mange” henter ektefelle i opprinnelseslandet. Kun ”tre prosent” i andregenerasjon henter ektefelle, sa Lysbakken. Dette ble til en debatt etter et innlegg av HRS i VG. Men hvem svarte for Halvorsen? Se det var SSB. Det må man kunne hevde er å få solid fangst på kroken, en fangst som kan illustreres med en hverdagshistorie fra ”hunde-Norge”.

En nigeriansk statsborger bosatt i England voldtok ei 13 år gammel jente da han var 15 år, som han ble dømt for. Han har ingen tilknytning til England gjennom partner eller barn. Myndighetene ville derfor utvise han etter endt soning. I går satte juristene i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen foten ned og beordret den britiske regjeringen til å la mannen bli boende i Storbritannia samt betale saksomkostningene. Det handler visstnok om retten til privatliv. Juristene i Strasbourg bestemmer over britenes folkevalgte.

At Norge er forandret etter 22/7 er forståelig, men alle endringene er derimot ikke like forståelig. For mens mediene ikke synes å få nok av terroristen Anders B. Breivik, forties andre ting. Er det slik det nye Norge skal bygges?

Libe Rieber-Mohn er godt fornøyd med valget. Hun ser ikke ut til å ha problem med at en demokratisk prosess i Oslo Ap da kandidatlisten ble vedtatt, ser ut til å ha blitt overkjørt ved at ikke-vestlige velgere stemmer frem sine egne. Oslo Ap ble antakelig rammet av stammekulturen på valgdagen. Dette er kanskje bare en forsmak på et konfliktnivå som vil kunne eskalere.

I morgen går danskene til valgurnen. På meningsmålingene har rød blokk over tid ledet svakt an. Det kan tyde på at Danmark kan skilte med sin første kvinnelige statsminister i Socialdemokraternes Helle Thorning-Schmidt. Noen lett oppgave får hun imidlertid ikke, verken hva gjelder forhandlinger med eventuelle regjeringspartnere eller med å tilfredsstille den største velgerskaren: velferdskoalisjonen. Det som imidlertid står mer klart, i alle fall hvis vi lytter til politisk rådgiver Ralf Pittelkow, er at det er skaffedyrene som taper valget.

Norske medier melder om sannsynlig regjeringsskifte i Danmark, og de går langt i å forklare de rødes eventuelle seier: Den danske valgkampens fravær av innvandrings- og integreringspolitikk, som ikke minst har parkert DF. Men kanskje forklaringen heller er at alle er fornøyd med de innstramninger som er gjort på feltet, og derfor er det heller ingen som vil endre dem – selv om en heter Thorning-Schmidt?

Kvinnegruppa Ottar, ved leder Asta B Håland, valgte å bruke 22.juli til å sette søkelyset på Human Rights Service. Hvis man blir svimmel av den slags, tror jeg man er ganske sunn. Ottar startet ut med kronikken ”Den store løgnen”, der det blant annet påstås at HRS er antifeministisk og der et ”bevis” er at jeg har samarbeidet med Patrick Buchanan, en amerikaner i toppolitikken på 90-tallet. Det viser seg at Patrick Buchanan egentlig var Bruce Bawer, ifølge Håland. I dag svarer jeg i Klassekampen, og forklarer mitt og HRS sitt ”utroskap”, et ”utroskap” jeg mener også er tegn på sunnhet. For hvis man gjør som særlig de mørkerøde gjør, nemlig å menges kun med egne trosfeller, så utfordres ikke tankene. Man blir fastlåst.

På mandag 12.september holder Polet stengt. Da er det kommunevalg i Norge. Vin til maten kan du likevel få, det er bare å gå på restaurant. Valgkampbrosjyrer er som menyer på en av Norges beste restauranter, dertil der noen av menyene er forskjellige priset alt etter hvor bemidlet du er. Men mens vi bestiller og bestiller, er det kaos på kjøkkenet.

7.september prøvde SV å knuse det som skal være myter om innvandringen. Først Halvorsen: statsråden påstod gjentatte ganger at nordmenn ikke blir i minoritet i Norge. Motdebattant Siv Jensen (FrP) protesterte ikke.

I det pågående valget i Danmark er det tett mellom den blå og røde blokken, og i mange analyser er det fastslått at utlendingspolitikkens død er årsaken til den røde blokkens fremgang. Men ryktene om utledningspolitikkens død har igjen vært sterkt overdrevet, hevder politisk kommentator Ralf Pittelkow.

Aftenposten koker suppe på spiker i dag under tittelen ”22.juli splitter islamkritikere”. Avisen lister opp alt fra SIAN, Norwegian Defence League og Folkebevegelsen mot innvandring til HRS, og konklusjonen er hva tittelen fastslår. Som om det noen gang har vært noen som helst kontakt mellom HRS og de nevnte aksjonsgruppene. Som om det noen gang har vært ”et islamkritisk miljø”.

Prest, forfatter og samfunnskritiker Sørine Gotfredsen skapte furore da hun publiserte en kronikk i Berlingske tidende under tittelen ”La oss bruke Anders Breivik riktig”. Kronikkens bakteppe var at Gotfredsen hadde sett seg trøtt og lei av blant andre Politikens fremstilling og skyldplassering, det vil si at islamkritikere burde ”bøye nakken og innrømme medskyldighet i 22.juli. Flere røster mente at Godtfredsen burde sparkes som prest. I København i går kveld inviterte Trykkefrihedsselskabet til debatt, og Godtfredsen beklaget et par ”feilvurderinger”, rapporterer Helle Merete Brix.

I den rød-grønne regjeringen sitter SV på en meget sentral post ved å ha ansvaret for integreringspolitikken. I den pågående valgkampen finner SV det opportunt å gå i rette med alle dem som ikke støtter deres politikk på dette feltet. Først kom inkluderingsminister Audun Lysbakken med en formaning om at integreringspolitikken skal føres med fakta, for deretter å komme med en liste over de ”riktige” begreper. I dag langer SV-leder Kristin Halvorsen mot FrPs leder Siv Jensen ”for ikke å ha tatt selvkritikk nok” for spesielt begrepet snikislamisering. SV argumentasjon skjer i lys av 22/7. La oss se litt nærmere på SVs ”fakta”, og spesielt på hvordan de bruker tall.

BBC sendte nylig en dokumentar om forholdene i USA for den muslimske befolkningen. Dokumentaren var blottet for kritisk blikk på sharia-promoterende predikanter, predikanter som også visiterer Norge og Islam Net. Hva islamske organisasjoner i USA har på agendaen var likeledes et ikke-tema. Fokuset var at USA beveger seg i en islamfiendtlig retning. Filmen ignorerte totalt folks reelle nervøsitet for islams politiske ambisjoner. ”Og det var en skam,” skriver Helle Merete Brix.

I går dukket nyheten opp om at EU ikke godtar at landene selv bestemmer om de vil ha grensekontroll eller ikke. Men mye kan tyde på at EU ikke finner godt nok belegg i Schengenavtalen for å hindre landene i å innføre grensekontroller, og derfor må EU endre reglene. Det er i så fall oppsiktsvekkende at EU plutselig er villig til å endre regler, samtidig som det gjenstår å se om en eventuell endring vil gi EU eller medlemslandene mer makt.

Mens Dansk Folkepartis leder Pia Kjærsgaard står fjellstøtt på at islamisters budskap ikke er velkommen i Danmark, er det nettopp fra islamister hun mottar den klamme omfavnelse: _ Jeg elsker Pia Kjærsgaards ord. Hun siger demokrati og islam kan ikke gå hånd i hånd. Hun har ret, sier Adnan Avdic, som omtaler seg selv som ekstremist og fundamentalist.