Økonomi

Over 20 somaliske foreninger i Danmark mistenkes for å sende store pengebeløp til Somalia. Politiet vet verken hva pengene benyttes til eller hvor de kommer fra. Bare på 12 måneder var det snakk om 359 millioner kroner.

Over 4 milliarder trygdekroner ble i 2008 eksportert ut av landet. Det er bortimot en dobling på ti år. Årsaken er økt utflytting og arbeidsinnvandring. Nå er pengeoverføringene blitt av en så betydelig størrelse at man har funnet det formålstjenelig å styrke kontrollen. NAV har opprettet et eget team, og landene som spesielt er i søkelyset er Polen, Marokko, Pakistan, Sverige, Spania og Thailand.

En ny undersøkelse fra Danmark bekrefter at lavere sysselsetting blant innvandrere er svært kostbart for samfunnet. Den nye danske undersøkelsen avdekker et tap på 24 milliarder kroner per år. Det er stort sett det samme tallet som HRS er kommet frem til for Norge.

HRS har innhentet statistikk fra Oslo kommune som avdekker at mer enn hver tredje voksne pakistaner bosatt i Oslo var med på drosjejukset. Alarmklokkene burde gå i regjeringskvartalet. Dette er rett og slett en nasjonal skandale, og, mildt sagt, utfordrer brutalt hypotesen om at ”integreringen går seg til med tiden”.

Doble og multiple identiteter og statsborgerskap for å melke trygdesystemer synes å være utbredt blant somaliere. Nylig falt en dom i Storbritannia der en fembarnsmor ble tatt med buksene nede: Hun er nederlandsk statsborger, men søkte asyl på de britiske øyene. Der oppnådde hun ny identitet under falskt navn, og slik snøt hun Storbritannias velferdssystem for 70 000 britiske pund. Hvor mange slike tilfeller huser Europa?

Hvor mye koster staten? Hvordan blir pengene brukt på ulike samfunnsområder? Og hva er resultatene av statens ressursbruk innenfor sykehus, høyere utdanning, barnevern, politi og jernbane? En ny, samlet statistikk om staten - under navnet StatRes – i regi av Statistisk sentralbyrå (SSB) vil gi svar på disse sentrale samfunnsspørsmålene. Målet er å øke offentlighetens innsikt i hvordan staten fungerer, skriver SSBs Kurt Jonny Einarsen i Samfunnsspeilet.

Statsbudsjettfremlegging er tiden for de store tall. For de fleste av oss er tallene så store, at vi går oss vill i alle nullene. De er like intetsigende som de er talende. For eksempel henvises det til at utgiftene til asylmottak, innvandring og integrering vil koste til 11,5 milliarder i 2010. Hva innbefatter disse milliardene?

Under gårsdagens tronetaledebatt utfordret FrP-leder Siv Jensen regjeringen om å utarbeide et regnskap over konsekvenser dagens innvandring har på norsk økonomi. Hun mener det innvandringsfeltet er for preget av synsing og vil ha frem fakta, ikke minst for å kunne treffe mer riktige politiske beslutninger. Samtidig bekrefter Dagbladet Storhaugs påstand om at folket blir ”rundlurt” av media.

I Norge finnes ingen finansinstitusjoner som tilbyr islamsk finansiering. Det vil advokatfirmaet Wikborg Rein gjøre noe med. Jusstudentene Mudassar Amin og Farooq Ansari har nå laget en utredning om islamsk finansiering.

I dag ble FNs utviklingsprogram (UNDP) sin Human Development Report for 2009 publisert. Da er det igjen duket for selvforherligelse, i alle fall hvis vi skal tro på norske medier, som ukritisk hevder at UNDP (igjen) kårer Norge til verdens beste land å bo i. Nå kårer ikke UNDP Norge som verdens beste land å bo i, men det er vel grenser for hvor kritisk vi skal være? Mer vesentlig er at UNDP gir uttrykk for at innvandring, og til dels utvandring, er et gode for begge parter. Men er det et gode for begge parter i et økonomisk perspektiv?

På Politisk Kvarter på NRK P2 i dag levnet partisekretær Raymond Johansen (Ap) ingen tvil om hva som er Norges store utfordringer fremover: videreføring av velferdsstaten og innvandring/integrering. Man skulle rett og slett tro at både Johansen og programlederen hadde lest samme notat: ”Tell ikke meg”, som HRS publiserte for noen uker siden.

I går presenterte HRS rapporten ”Tell ikke meg”, som gir en indikasjon på innvandringens kostnader for Norge. Så ble det stille. Tilbakemeldingene så langt er interessante; folk ”på grasrota” takker og sier at for dem har dette vært åpenbart en tid. De jobber enten i helsesektoren, i skolevesenet eller på trygdekontor. Fra journalister kommer derimot en helt annen reaksjon: dette er vanskelig stoff. Hvor vanskelig kan det være?

Ett av de politiske tema som så avgjort har vært holdt mest mulig borte i valgkampen, er innvandrings- og integreringspolitikk. Men ett av de tema som ikke engang er diskuterbar i norsk politikk, er innvandringens kostnader. Statistisk sentralbyrå (SSB) vil ikke lage en slik oversikt. Det har HRS nå gjort. Tallene viser at en fremtidig innvandring på dagens nivå vil medføre drastiske kutt i velferdsordningene.

Andelen arbeidsinnvandrere i Norge har steget kraftig de siste årene, ikke minst av østeuropeere som i høykonjekturtiden har tilbydd sin arbeidskapasitet til byggebransjen. Nå er imidlertid arbeidsfesten over, finanskrisen har overtatt og i dag ble nok en enorm krisepakke fremlagt av regjeringen. En rekke arbeidsinnvandrerne har ikke lenger noe arbeid å gå til. Men hva gjør vel det, nå kan de bare gå til Nav å heve sin rettmessige arbeidsledighetstrygd – til UDIs direktør Ida Børresens store overraskelse. Hun trodde de ville dra hjem. Hvor naiv er det egentlig lov å være, samtidig som man innehar en ansvarsfull offentlig stilling?

Rapporten fra OECD peker på en rekke utfordringer med arbeidsinnvandringen til Norge. Blant annet hevdes det at på grunn av mange av arbeidsinnvandrernes svake utdannelsesnivå, vil det føre til et endret arbeidsmarkedet i Norge – og at det vil være nødvendig med større lønnsforskjeller. Samtidig sies det at Norges sjenerøse velferdssystem fører til at arbeidsinnvandrere ikke reiser tilbake, men forblir i Norge. Dette kan føre til at velferdssystemet blir endret.

En mann med opprinnelse i Bolivia, bosatt i Oslo, skal være oppdragsgiver for en utstrakt kokainsmugling fra Bolivia til Norge. Han smugler ikke selv, men benytter seg av kvinner. Lovnaden er 30-40 000 kroner for hver kokaintur.

Ny kriminelle virksomhet er på vei til Norge. Det handler om selskaper som opprettes i rike Norge med et formål; svindel og bedrag. Staten, bedrifter og privatpersoner påføres et samlet tap på flere titalls millioner kroner i året. Utenlandske kriminelle bruker falskt eller stjålet identifikasjon, og på knapt en uke kan selskapet være operativt. Selskapene brukes så til å lure unna skatt og avgifter, og svindle banker og ulike kreditorer som leverer varer og tjenester. Konkursen blir et faktum, men verdiene og eierne er forduftet.

Arne Treholt skal starte et fond som følger sharialovene. Fondet skal opprettes i Bahrain med en forvaltningskapital på rundt 100 millioner kroner. Investeringene skal hovedsakelig skje i de tidligere Sovjetrepublikkene og Asia, med målsetting om å trekke til seg investorer i Midtøsten.

Etterspørselen etter såkalte islamske finanstjenester er så store at bransjen er i sterk vekst. Bare siden i fjor sommer er den samlede verdien økt med 20 prosent. Nå planlegges en islamsk privatbank i Sveits.

I en TV 2 dokumentar som sendes i kveld beskyldes Jan Egeland for å ha varslet verden om en sultkatastrofe i Niger som ikke eksisterte. Egeland var FNs nødhjelpskoordinator da dette skal ha skjedd. Egeland avviser at beskyldningene er riktig.

Kvinnen diktet opp et barn som hun mottok barnetrygd for. Så diktet hun opp tre barnebarn og ble selv uføretrygdet. For det håvet hun opp om lag 180 000 kroner i måneden i stønader. Men kvinnen og hennes medsammensvorne diktet like godt opp noen tiltalls barn til, og til sammen har de fått utbetalt 20 millioner i trygder og stønader. Nå er det usedvanlige frekke bedraget avslørt av NAV.

Den danske Velfærdskommissionen har regnet ut at Danmark vil spare 50 milliarder kr om året i 2040 hvis det innføres en total oppbremsing i innvandring fra u-land. Kommisjonen skal legge frem anbefalinger til ny velferdsreform for regjeringen i desember.

Økokrim har utarbeidet en strategisk analyse av uformelle verdioverføringssystemer, kjent som såkalt Hawala-virksomhet. Økokrim er bekymret for at slik virksomhet kan misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering, og peker på to ulike strategier: at norsk politi i større grad prioriterer denne typen saker for å redusere omfanget, eller at man gjør disse virksomhetene lovlige, slik at de blir underlagt forvaltningsmessig kontrollvirksomhet.

Under tittelen ”’Unorske’ fyller fengslene” skriver departementet at det er et mål for regjeringen at flere innsatte med utenlandsk statsborgerskap kan overføres til soning i hjemlandet. Det er en kapasitetsmessig gevinst.