Mazyar Keshvari

Å betegne Khomeini som en tyrann er ikke en forhåndsdømmende merkelapp, men en empirisk, presis og historisk ubestridelig beskrivelse. Når det teokratiske regimets fremste utsending i Norge krever «balanse», krever han i realiteten en grov sensur av ufravikelige historiske realiteter om massemord, tortur og systematisk undertrykkelse.

Det finnes øyeblikk i politikken der ord ikke bare er klønete, men avslørende. Da utenriksminister Espen Barth Eide nylig valgte å omtale regimekritiske iranere som «høylytte», og samtidig trakk deres motiver i tvil ved å antyde at de ønsker eskalering og bombing, krysset han en grense. Det vi var vitne til, var ikke bare en diplomatisk glipp; det var et ekko av det iranske regimets egen propaganda, servert av Norges fremste diplomat.

Historien vil ikke være nådig mot Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide og hele den norske venstresiden. De har stått skulder ved skulder med ondskapen i Iran helt til det siste – og dermed blir hyllet av terrorregimets egen ambassadør Alireza Jahangiri for deres kritikk av angrepet på dette terrorregimet.