Det er vanskelig å vite nøyaktig hva Eva Vlaardingerbroek konkret står for, da nettopp mainstream medias (MSMs) motvilje mot personer som er kritisk til den ikke-bærekraftige innvandringen er velkjent. Vlaardingerbroek er blitt beskyldt for å overdrive, oppjustere tall (bl.a. på antall muslimer) og ellers være upresis. Det kan så være, men i så fall har hun noe felles med MSM – bare med motsatt fortegn.
Siden hennes mye omtalte tale i 2019 har Vlaardingerbroek blitt oppfattet som en aktivist. Det som i hennes øyne er galt i Europa er blant annet moderne feminisme (som for øvrig var det hun snakket om på partikongressen), Metoo-bevegelsen, EU, masseinnvandring og det hun kaller «den store utskiftningen»(at den vesteuropeiske befolkningen skiftes ut). Da går selvsagt MSM i vranglås.
Som «høyrefløyens skjoldmøy» er assosiasjonen til norrøn litteratur der skjoldmøy var kvinner som slåss som krigere på likefot med menn. Den «ariske prinsessen» refererer til nazismens raseteori.
Diskriminering
Opprinnelig var Vlaardingerbroeks misjon i Nederland, men de siste årene har hun fått en internasjonal stemme. Hun har deltatt i flere av Tucker Carlsons programmer på Fox News, har blitt intervjuet av Jordan B. Peterson på YouTube-kanalen hans, og har blitt invitert til å tale på en av Tommy Robinsons demonstrasjoner i Storbritannia.
I mai i år opprettet hun, blant annet sammen med andre som jobber for Europas opprinnelige etniske og kulturelle identitet, en underskriftskampanje kalt «Save Europe Act». Som vi har omtalt før, der også mandatet for Save Europe Act er gjengitt, møttes initiativtakerne i slutten av mai på Remigration Summit 2026 i Portugal. Dette blir primært omtalt som en samling for den europeiske ytre høyre-bevegelsen, for ikke å si høyreekstreme, dedikert til ideer om massedeportasjon og streng anti-innvandringspolitikk. Det er sannsynligvis deltakere der som man slett ikke vil assosieres med, men det betyr ikke at intensjonene bak initiativet automatisk bør gå rett i søpla. For ønsker vi å ivareta vårt kontinent på best mulig måte eller ikke? Hva som er «best mulig» må i så fall kunne diskuteres.
Målet med underskriftskampanjen Save Europe Act er via innbyggerforslag (eller borgerforslag), som i EU krever én million underskrifter. Da vil EU-kommisjonen være forpliktet til å iverksette tiltak for initiativet. Men EU har avvist underskriftskampanjen Save Europe Act (som nå skal nærme seg én million underskrifter) med henvisning til at ideene ville «føre til diskriminering på grunnlag av rase og etnisk opprinnelse».
Avslaget fra EU har imidlertid ikke fått den nå 30 år gamle Eva Vlaardingerbroek til å gi opp å utfordre systemet innenfra. Snarere tvert imot.
Rettslig skritt
På nettsiden til Save Europe Act opplyses det at de vil «utfordre systemet innenfra». Ved å bruke et EU-instrument vil det være umulig for «Brussel-eliten» å avvise forslaget som «ekstern kritikk», mener de. EUs avvisning i sommer til å i det hele tatt ta i dette innbyggerforslaget har fått initiativtakerne til å erklære at de vil ta rettslige skritt.
Etter at de begynte å samle inn underskrifter ble det sendt en offisiell forespørsel til EU om å få underskriftskampanjen registrert som et europeisk innbyggerinitiativ. Da Kommisjonen i juli avviste initiativet med var det med begrunnelse at det var «i klar konflikt» med EUs verdier. Ifølge Kommisjonen ville initiativet i praksis utgjøre diskriminering på grunnlag av rasemessig og etnisk opprinnelse.
Dagen etter kommisjonens avgjørelse sa initiativtakerne at de var klar til å iverksette rettslige skritt basert på avslaget, og for kort tid siden sendte «Save Europe Act» ut en pressemelding der de opplyste at de ville anke saken til EU-domstolen.
«Dette er mer enn bare en juridisk kamp. Det er en kamp for den etnokulturelle kontinuiteten til de europeiske folkene; en kamp for Europas sjel og fremtid. Vi vil ikke tape den», har Eva Vlaardingerbroek uttalt.
Men man skal antakelig være i overkant optimistisk om man tror at initiativet med Save Europe Act vil vinne frem i EU-domstolen. Denne domstolen har jo langt på vei vist seg å være den mest bastante bremseklossen for en bærekraftig innvandring. Det skyldes internasjonale konvensjoner som blant annet står i veien for at europeiske land kan utvise kriminelle innvandrere. Det henger ikke minst sammen med at EU-domstolen overkjører landenes selvråderett over hvem som skal få bli i Europa, og gir innvandrere, også kriminelle, et hav av rettigheter. Ni europeiske land undertegnet et åpent brev til EU-kommisjonen, etter initiativ fra Danmark og Italia med støtte fra Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Estland, Litauen, Latvia og Polen, med krav om at EU-domstolen strammer inn sin fortolkningspraksis.
Så Eva Vlaardingerbroek og hennes samarbeidspartnere må etter all sannsynlighet innse at deres rettslige skritt er tapt før det er iverksatt.