Dette skriver Nettavisen.no. Ifølge de danske reglene som ble innført i 2002, må begge ektefellene være minst 24 år og ekteparet må ha størst tilknytning til Danmark, for å kunne hente ektefelle utenfor EU til Danmark. Disse reglene fører også til at presset for å inngå ekteskap med søskenbarn minker. Reglene bidrar slik sett til at unge mennesker i Danmark ikke lenger kan brukes som levende visum. Det forhindrer ikke noen fra å gifte seg, slik som mange påstår, men det forhindrer at ektefellen ubetinget kan forlange å få opphold i Danmark kun med grunnlag i ekteskapet. Vedkommende kan derimot søke om opphold i Danmark på grunnlag av utdanning eller arbeid.
Norskpakistanske Afshan Rafiq (H) er helt mot slike regler, men etter HRS’ vurdering mangler hun holdbare argumenter. Lenge har Rafiq påstått at det fører til at unge mennesker, og spesielt jenter, blir dumpet i (foreldrenes) opprinnelsesland, for så å måtte bli der til alderskravet er oppfylt. I tillegg har hun hevdet at det vil føre til problemer fordi «de (minoritetskvinnene, vår anm.) ofte forelsker seg og gifter seg med en mann som er noen år eldre enn dem.» Nå har kanskje Rafiq skjønt at disse påstandene ikke holder vann, men til Nettavisen påstår hun nå at den danske regjeringen trekker statistikken lengre enn det er grunnlag for. «Den danske aldersgrensen er opprettet for å begrense innvandringen, og det gjør den. Men det finnes ingen dokumentasjon på at aldersgrensen virkelig begrenser antall tvangsekteskap», sier Rafiq. Denne argumentasjonsrekken fra Rafiq er særdeles tynn. For det første er det ingen som kjenner antallet av tvangsekteskap, noe som i seg selv gjør det vanskelig å måle nedgang eller oppgang. For det andre unnlater Rafiq å ta inn over seg problematikken med at unge mennesker brukes som levende visum for å gi gjenværende i opprinnelseslandet opphold i Vesten. Dette presset på de unge og deres foreldre kan kun avhjelpes ved restriksjoner for ektefelleinnvandringen. Det som likevel er så uendelig trist er at Rafiq, som selv godt kjenner problematikken med tvang relatert til sitt eget ekteskap, synes å være så fornøyd med sin egen skjebne at hun like godt trekker stigen opp etter seg.