Kvinner og likestilling

Det muslimske lederskapet i Indonesia vil forby kvinner å glatte ut håret. De hevder det kan føre til usømmelig atferd.

Noen forsvarsstrategier er mer avskyelige enn andre. I USA står Muzzammil Hassan (45) tiltalt for å ha drept sin kone Aasiya Zubair Hassan (37). Aasiya ble funnet halshugget på kontorene til Bridges TV i februar i fjor. Dette er en islamorientert tv-stasjon som ble grunnlagt av det samme pakistanskfødte ekteparet i 2004 - for å motvirke negative stereotypier av muslimer. Hassans forsvarere beveger seg nå fra psykiatri til at Hassan er den mishandlede ektemannen.

11.12.09: Er påstanden om at islam er kvinneundertrykkende en vestlig konstruksjon? Nei, svarer den svenske ekskonvertitten Pernilla Ouis. Som troende forfektet Ouis de klassiske påstandene om at islam likestiller kjønnene og at islam gir kvinner frihet og rettigheter. Når muslimske kvinner undertrykkes er det således feil islamtokning som ligger til grunn, heter det fra de klassiske rekkene. For fem år siden startet imidlertid Ouios en indre tvilsprosess som førte henne bort fra islam: ”Det var en smärtsam, men nödvändig process. En drivande faktor i denna process har varit mina erfarenheter av islamiskt kvinnoförtryck. Som muslim hävdade jag att det inte var islam det var fel på, utan muslimerna i enlighet med resonemanget ovan. Efter min ’avislamisering’ har jag insett att det förhåller sig precis tvärtom: det är inte muslimerna det är fel på, utan islam.”

Ifølge EUs Agentur for Fundamentale Rettigheter (FRA) avslører en ny rapport sjokkerende bevis om minoriteters diskriminering i EU-landene. Undersøkelsen baserer seg på intervjuer av ulike innvandrere i samtlige EU-land. Verst er diskrimineringen på arbeidsplassen og i utdanning, men også innenfor en rekke andre områder, ikke minst fra politiet. Samtidig er det nesten ingen som har meldt fra om diskrimineringen. FRA mener at innvandrere ikke kjenner godt nok til sine rettigheter.

Etter at internasjonale styrker bekjempet Taliban og satte inn en ny regjering, er tilstanden for landets kvinner fortsatt elendig. Det til tross for at det i denne perioden er blitt hevdet at kvinnenes tilstand hadde bedret seg. En ny rapport fra Human Rights Watch (HRW) tilsier at afghanske kvinners situasjon er ”uhyggelig på alle områder”. Dermed bekrefter den fjorårets britiske rapport som tilsa at kvinnenes situasjon faktisk kan være verre nå enn før, både hva gjelder kvinnevold, tvangsekteskap og barneekteskap. Ifølge HRW er det krigsherrene i området som har satt en stopper for afghanske kvinners rettigheter, og dette er ”herrer” som president Hamid Karzais regjering er avhengig av. Selv for Barack Obama, synes disse kvinnene å ha gått i glemmeboka.

I går var det ti år siden Den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner første gang ble markert. Dagen ble blant annet markert med etableringen av et nettverk av mannlige ledere, hvor vår egen justisminister, Knut Storberget, er med. I tillegg stiller Norge med 60 millioner kroner for å bedre kvinners kår.

En ny undersøkelse i Danmark avdekker at fordommer mot jøder lever i beste velgående, og at slike fordommer ikke bare trives i ytterliggående grupper. 66 prosent av innvandrerne og 18 prosent av etniske danske tilkjennegir at man ”ikke kan være forsiktig nok” i forhold til danske jøder.

En fersk undersøkelse avdekker at dobbelt så mange innvandrere som nordmenn føler seg mobbet på jobben. Skyldes det hudfarge eller opprinnelse er det rasisme, sier forskeren bak undersøkelsen.

Feminist og kvinneforsker Phyllis Chesler har i over tredve år forsket på kvinners umenneskelighet overfor andre kvinner. I dag skriver hun her på rights.no at den som måtte tro at kvinner er mykere og snillere enn menn, må tro om igjen. Kvinners grusomheter mot hverandre er tvert imot tiltakende, hevder Chelser. Hun mener løsningen er å utvise heltemot – og å støtte helter.

En 16-årig jente på en videregående skole i Östergötland i Sverige ble spurt av skolens sykepleier om hennes familie prøvde å presse henne til å gifte seg. Jenta hadde da hatt en del fravær fra skolen. Spørsmålet fikk jentas familie, representert ved hennes mor og storesøster, til å melde sykepleieren til sivilombudsmannen.

Det anslås at omkring 70 000 unge med innvandrerbakgrunn i Sverige giftes bort mot sin vilje. I disse tallene finnes mange barneekteskap, først og fremst jentebarn i Sverige som giftes bort til en mann i utlandet. Yngste tilfellet som er avdekket er ei jente som ble giftet bort som 12-åring, året etter levde hun med ektemannen og fikk sitt første barn. Spesielt utbredt synes fenomenet å være i det ikke ukjente Rosengård.

40 modige saudiske kvinner trosset førerforbud, og kjørte bil gjennom Riyadhs gater 6.november 1990. Deres protest resulterte i at de ble arrestert, fratatt passene, og likeledes ble de fratatt jobbene sine. 19 år senere lanserer saudiske feminister en ny kampanje. Deres ”vågale” ønske er å få lov til å bevege seg fritt i verden uten mannlig formynder. Dagens saudiske lov reflekterer nemlig klassiske shariah; en kvinne må ha en mannlig formynder/beskytter som skal godkjenne så å si hvert skritt hun kan ta i livet sitt.

Robert Redeker er en fremtredende fransk forfatter og filosof, som mot sin vilje har blitt internasjonalt kjent etter at han måtte gå under jorden grunnet drapstrusler fra islamistisk hold. Redeker har heldigvis ikke lagt bort pennen i frykt. I denne artikkelen, som med Redekers tillatelse er oversatt fra fransk av Bruce Bawer for publisering hos HRS, tar Redeker utgangspunkt i det groteske drapet av Ilan Halimi og den utbredte antisemittismen – eller ”den nye jødefobien” – som er å finne på grasrota i muslimske forsteder i Frankrike

Tunisieren og den norske kvinnen hadde kjent hverandre i en uke. De snakket ikke noe felles språk, og hun var 16 år eldre. Dette er kjente ingredienser i et proformaekteskap, men likevel godkjente Utlendingsdirektoratet (UDI) familiegjenforening. Det har gjort Utenriksdepartementet (UD), ved den norske ambassaden i Algerie og Tunis, så forbannet at den har nektet å gi mannen visum. Skal UDI få fortsette å drive sin egen politikk?

Den danske imamen Abdul Wahid Pedersen ble så forbannet i går kveld at han forlot tv-programmet 'Deadline' på DR 2 i sinne. Foranledningen var at sosialrådgiver Kristina Aamand spurte imamen om hvorfor han ikke i sine fredagsbønner forklarte at det ikke står noe i koranen om at kvinner skal være jomfruer på bryllupsnatten.

I dette innlegget møter vi den amerikanske forfatter og kvinnefrigjøringsaktivist dr. Phyllis Chesler, som vi håper vil bidra med flere innlegg på rights.no i månedene fremover. I dag presenterer hun seg selv til våre lesere gjennom et tilbakeblikk på hennes uforglemmelige opplevelse som ung hustru i Afghanistan. Lærdommen fra Afghanistan har formet hennes liv.

Lederen for Det tyrkiske samfunnet i Tyskland (TGD) etterlyser mer toleranse og foreslår at alle tyske skolebarn skal få ferie under islamske høytider.

Så har media skrudd på repetisjonsknappen. Temaet er tvangsekteskap, og at overgrepet kan ramme barn ned i 14-årsalderen. Dette skrev jeg om som journalist første gang 8.november 1992 i Dagbladet. Det kan slås fast at den gang var fenomenet ukjent, mens det er det ikke i dag. En annen forskjell er at i dag er hjelpetilbudene mange. Men fremdeles er vi kun på symptombehandlingsnivået. Tvangsekteskap er en konsekvens av kollektivistisk og ekstrempatriarkalsk kultur. Denne kulturen, der individenes behov og ønsker i stor grad er utvisket, har etablert seg dypt i Norge gjennom innvandringen fra stort sett den muslimske verden. Dagens og gårsdagens politiske tiltak er fremdeles på samme nivå: Den enkelte utsatte skal hjelpes. Det er en selvfølge. Men vi kommer aldri fenomenet til livs før vi tar et generaloppgjør med årsakene til tvangsekteskapsproblematikken.

Hege Storhaug kritiserte i går Dagbladets vil-gjerne-være-feminster: Marie Simonsen, Martine Aurdal og Marte Michelet. Storhaug hevder M-ene snur ryggen til Dagbladets stolte historie ved å overse undertrykkelsen av muslimske kvinner. M-ene har dertil trukket stigen opp etter seg; for da kan M-ene sitte der oppe med skjørtekanten der de vil og håret flagrende eller ikke, og slenge om seg med det de tror er visdomsord. Men å debattere med Storhaug, nei det tør ikke de samme M-ene.

Hege Storhaug utfordrer Dagbladets tre M-er i avisens egne spalter, det vil si Marie (Simonsen), Marte (Michelet) og Martine (Aurdal). Storhaug mener de tre M-ene har snudd ryggen til Dagbladets stolte historie som en sentral aktør i kvinnekampen. M-ene har nemlig vendt en kald skulder til undertrykkelsen av muslimske jenter og kvinner i Norge. Deres sårbare livssituasjon er stort sette et ikke-tema for M-ene, mener Storhaug. Men ikke bare det. Når først muslimske jenter og kvinner er verdt en kommentar fra en av M-ene, utvises en ”sofistikert form for rasisme”, fordi muslimske jenter og kvinner ikke tilkjennegis samme behov som M-ene.

Aud Talle er tyst som graven. Det samme er Institutt for samfunnsforskning. Jeg er ikke forundret. Hadde de hatt en god sak, hadde de selvsagt gått høyt ut på banen. Manipulasjonene deres og den gjennomgående uredeligheten innen temaet kjønnslemlestelse, er grundig avkledd i boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge”. Kanskje de ville tjent på å gå ut og beklage?

HRS har i årevis fokusert på problematikken med kjønnslemlestelse av norske jenter. Det politiske svaret har i hovedsak handlet om antall. Informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, tar i sin siste bok, ”Rundlurt”, opp nettopp denne antallsfokusering, og hvordan politikere, forskere og media tilsynelatende virker fornøyd med at andelen lemlestinger er ”færre enn antatt”. Et slikt fokus kan vanskelig tolkes som noe annet enn en hentydning på at de som mener noe annet, overdriver. Vårt svar er: bevis det. Utfordringen er nemlig at det er like vanskelig å bevise at mange lemlestes, som at få lemlestes. Forskerne Inger-Lise Lien og Mona-Iren Hauge fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, forklarer hvorfor i et innlegg i gårsdagens Aftenposten.

Kan hijab erstatte kjønnslemlestelse som et uttrykk for jomfruelighet og dyd? Den som leser Aud Talle og Institutt for samfunnsforskning sine argumenter for at kjønnslemlestelse er på retur i Norge, kan vanskelig tro annet. Det politiske og karrieremessige spillet rundt kjønnslemlestelse pågår nå i Aftenpostens spalter.

En 30 år gammel mann i Nederland er frikjent for å ha kjønnslemlestet datteren på fem år. Mannen, som har røtter i Marokko, benektet forholdet under den ukelange rettssaken, og retten mente det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at han selv hadde utført overgrepet.