Menneskerettigheter

Nettavisen vier i dag Det store intervjuet til norskpakistanske Jeanette, som har vært aktiv i HRS i flere år. Intervjuet er sterkt og godt. Ikke underlig, da Jeanettes skjebne som ung, nettopp er hovedgrunnen til at HRS ble opprettet: muslimske jenter og kvinner som frarøves grunnleggende menneskerettigheter. Det er derfor beklagelig at avisen knytter betegnelser til Human Rights Service som er uriktige. Det vitner om en debatt om innvandring som fremdeles er ute av kurs.

Han sa ingenting som var en fornærmelse mot Muhammed eller islam. On han så hadde gjort, er det mennesket som er ukrenkelig. Andre, guder eller profeter, burde klare å stå opp for seg selv. Raif Badawi, bloggeren som kritiserte intoleransen til de saudiske urkomiske og samtidig monstrøse sjeikene for deres intoleranse mot alle som ikke tilhører samme lovskole som dem, møtes fremdeles ikke med noen nåde. Piskes skal han. Og hvem holder kjeft om barbariet? Eksempelvis president Obama. Ja, money talks, moral og menneskerettigheter, who cares, Mr. President? Og hva med vår regjering? Handelen går for fullt.

Hva var budskapet i gårsdagens artikkel jeg skrev om avtalen om å hente 8 000 syrere (pluss familiegjenforeninger) i løpet av de tre neste årene? At det ikke foreligger en eneste verdimessig konsekvensanalyse på Stortinget av innvandringen fra land i Midtøsten, et område i dagens verden som lider under ideologisk utarming.

Jeg hadde forventet at når Aftenposten setter søkelys på islamsk ekstremisme, ville man grepet fatt i noen grunnleggende fakta knyttet til Det muslimske brorskapets fremste moské i Norge.

Mange ser salafistene i Islam Net som et marginalt fenomen. Fakta er at Islam Nets verdisyn har bred støtte i den islamske verden, og også i norske moskeer. Dette er så ubehagelig at mediene helst ser en annen vei.

Aftenposten åpnet i går en serie med utgangspunkt i den fascistiske organisasjonen Islam Net.  Ifølge Aftenposten, vil de unge leve som man gjorde på den arabiske halvøya for 1400 år siden. Jeg ville heller sagt at de vil leve under allerede eksisterende lovverk i en rekke islamske stater i…

Jeg tror statssekretær Laila Bokhari nevnte mitt navn i kontekst "ondskapens filosofi", Arfan Bhatti, terror og ABB, fordi hun med lettelse hadde sett at jeg la ned pennen. Jeg kan ta feil. Det jeg dog kan love, er at pennen legges ikke ned før kirkeklokkene ringer for meg.

TV2 så seg nødt til å beklage i God Morgen Norge i dag at treningskjendisen Kari Jaquessen ikke ble stoppet da hun i direktesending i går kom med en rekke utsagn om meg, som antakelig mange vil anse som injurierende. Det jeg synes er mest forunderlig er hvordan folk kan ha sterke meninger om andre uten at det ser ut til at vedkommende har gått sine egne tanker eller fakta i sømmene. I dag fortsetter Jaquessen sin uredelige omgang med fakta.

Vi har fått et klassesamfunn verdimessig. Dette sørget en politikk basert på håp og manipulasjon for. Håpet var at ”de” egentlig vil bli som oss: kulturelt, og dermed verdimessig, ville ikke-vestlige omfavne vårt leve- og tankesett. Et betydelig antall jenter og kvinner med først og fremst røtter i den islamdominerte verden, er ofret på ignoransens og den falske toleransens alter. De kommer aldri tilbake til Norge.

Nazish Khan har skrevet bok om det fortreffelige arrangerte ekteskapet. All den tid hijaben er hennes følgesvenn og ektemannen er generalsekretær i Islamsk Råd, er ikke dette forbausende. Det oppsiktsvekkende hadde vært om boken kom med et motsatt budskap. Khan har underlagt seg sharia. Forelskelse er derfor en synd for henne og dermed ikke-eksisterende: En fisk som er født og oppvokst i et lite akvarium er havet et ukjent terreng.

Når man ikke har noe substansielt å komme med, kan det nok oppleves som smart å sette opp en bataljon stråmenn, og parallelt underslå fakta, for så å gyve løs. Dette brukte Dagbladet pinsen på. Igjen var Human Rights Service målskiven for den fortapte Dagblad-feminismen. Skal de aldri lære?

I flere artikler i ulike medier er det oppstått en misforståelse om Jeanettes bakgrunn. Jeg, som traff henne første gang i 1999, skal redegjøre for sentrale moment i hennes bakgrunn.

Hvor og fra hvem skal muslimsk rettroende ungdom søke råd og veiledning – hvis de i likhet med Hadia Tajik ønsker «å bruke hodet» og definere «sitt eget islam»? Hvilken moské skal de gå i for å be? Helt konkret: hvor er den moskeen? Kan journalister undersøke saken?

Etter den voldsomme debatten om Jeanettes åpne brev til Hadia Tajik, melder det seg noen tanker. Den opplyste samfunnsåndens helsetilstand synes for meg å minne om en pasient på båre og med helsepersonell rundt den samme båren som klør seg i hodet på…

Det er knapt til å tro, men en jødisk stiftelse i Storbritannia skal dele scenen med den ytterliggående islamske organisasjonen iERA, som samarbeider med salafistene i Islam Net i Norge. På scenen skal de sammen bekjempe rasisme, jødehat og islamofobi. iERA har hele rekken av de mest kjente hatpredikantene i sine arkiv og styrer.

Professor og samfunnsviter Anders Todal Jenssen hiver seg på debatten om Hadia Tajiks ekteskap med Stefan Heggelund. Dermed blotter Jenssen sin mangel på kunnskap om islam, mens Nettavisen på sin side kobler inn 22.juli. Hva skal man si?

Se for deg at KrF-leder Knut Arild Hareide, som er en uttalt avholdsmann, stadig observeres nytende det ene vinglasset etter det andre på byen. Hadde mediene brydd seg?

KrF åpner dørene til landsmøte denne helgen. Der skal det nok vedtas det samme som Venstre, SV og Aps landsmøter gjorde: Norge skal hente 10 000 syrere. Dette skjer i en tid der ytringsfriheten er i revers, ytringsfriheten som er alle andre friheters mor. Hvordan kan politikerne i en slik situasjon aktivt importere mennesker som man kan forvente ikke støtter det frie ordet? Forstår ikke politikerne alvoret, tross massakren i Paris og massakren i København?

Morgenbladet etterspurte en kronikk om arrangert ekteskap versus tvangsekteskap. Nå er det slik at jeg mener det ikke er noe skille. Arrangert ekteskap er en førmoderne praksis som kulturrelativistene har ignorert ufriheten i. Derfor har tusener av unge i Norge blitt frihetsberøvet på verste vis, med politikernes velsignelse.

Det er på den ene siden sjokkerende. På den andre siden er det helt naturlig. Det sjokkerende er at britiske Labour Party arrangerer valgmøter med full kjønnsdeling, akkurat som når salafistene i Islam Net i Norge arrangerer sine møter. At Labours øverste ledelse ikke vil ta avstand til kjønnsfascismen har nok sin naturlige forklaring: demografien i britiske storbyer peker i en retning, og da kommer selvsagt islam på banen. Hvem hadde trodd noe annet?

Først stod jeg opp for pakistanske kvinners rett til fullt menneskeverd. Da kom stemplet ”kontroversiell”. To år etter, i 1998, stod jeg opp for unge norsk muslimers rett til kjærlighet og det frie ekteskapsvalget. Da ble jeg i tillegg ”fremmedfiendtlig”. Så stod jeg opp for frihetsverdiene og mot islams undertrykking av de samme frihetene. Da ble jeg høyreekstrem og islamofob. Etter å ha hørt NRK-nyhetene i dag morges om skytingen i Texas, om de høyreekstreme, islamofobene i USA, forstår jeg Mona Sahlin meget godt. Hun sier nå at venstresiden bevisst ofret jentene i æreskultur for å slippe å bli stemplet ut på ytre høyre flanke.

En sunnimuslimsk kvinne kan kun gifte seg med en sunnimuslimsk mann. Derfor har det offentlighetens interesse om Aps nestleder Hadia Tajik har falt fra islam, eller om hennes ektemann Stefan Hegglund har blitt muslim.

Samfunnsredaktør i avisa Nordlys kveles av skam. Grunnen er den nye båttragedien i Middelhavet, og at regjeringssjef Solberg ikke handler øyeblikkelig. Men han burde heller kveles av sin egen kunnskapsløshet.

Muslimske kvinner undertrykkes systematisk av Storbritannias mange shariadomstoler, viser en ny rapport. De er de britiske øyenes annenrangs borgere. Særlig sårbare er kvinner som ikke mestrer engelsk og heller ikke kjenner britisk lov. En sentral dommer i disse antikvariske domstolene er en av norske Islam Nets ledende ideologiske stjerne, Haitham al-Haddad.