Forskjellsbehandling og diskriminering

Den danske Regjeringen vil ta et oppgjør med mytene omkring diskriminering. En stor undersøkelse skal kartlegge det faktiske omfanget av forskjellsbehandling.

Det har lenge vært kjent at både etnisk norske og muslimske jenter mobbes fordi de har en uislamsk stil. I hovedsak handler det om ytre faktorer som klesstil, det vil si jenter som anses for å være utforendre kledd eller mangler hijab. Og nei, det mangler ikke på reaksjoner når det såkalte moralpolitiet har slått til – men de samme reaksjonene glimrer med sitt fravær av tiltak.

”Hvis en svart mann er rasist, er det ok?” Dette synger Katie Malua i sangen Spider Web. Spørsmålet er høyaktuelt gjennom VGs fokus på kastesystemet blant norskpakistanere. Ingen forskere i Norge har dypere innsikt i uvesenet enn Inger-Lise Lien. Hun forteller at da hun på 80-tallet begynte å studere fenomenet blant norskpakistanere, ble fenomenets eksistens benektet – ikke ulikt hva gjaldt tvangsekteskap på 90-tallet. Mønsteret er påtakelig: det man forstår gir et lite flatterende bilde av seg selv og egen gruppe, skal skjules. Lien slår fast i kronikk i VG at kastesystemet er rasisme etter den klassiske definisjonen.

Erik Schjenken fikk sitt liv endret i Sofienbergparken i 2007. Da tok den daværende ambulansesjåføren en beslutning som makteliten og antirasismeindustrien, godt hjulpet av media, sørget for at Schjenken ble stemplet som rasist. Han ble senere frikjent for rasisme, men veien dit var lang og anklagene tydeligvis for tunge å bære. Nå vil han ha Dagbladet dømt for ærekrenkelser. Det må være det som kan kalles en optimist. Vi blir nok heller flere og flere medieoffer her i landet, for det er slik systemet er lagt opp.

Shazia Sarwar (35) er småbarnsmor. For to år siden troppet hun opp med sin sønn til første skoledag, sikkert like spente begge to, men der deres likeverdighet i det norske samfunnet fikk seg en real knekk. Sønnen ble, uten annen grunn enn deres utseende, antatt å ha behov for ekstra norskundervisning. Som mor prøvde hun å forklare at sønnen snakket like godt norsk som noen, at sønnens morsmål var norsk, men den gang ei. Under høylydte protester måtte Shazia likevel fylle ut skjemaet for minoritetsspråklige. Shazias erfaringer har kanskje en generell lærdom.

Sportsnyhetene når stadig nye høyder. I dag kan vi lese at Tor Hogne Aarøy beskyldes for rasisme etter at han kalte Anthony Annan for en ”jævla afrikaner”, angivelig da Annan i et mislykket forsøk på å bite Aareøy endte opp med å gnage på han. Annan har så langt ikke blitt beskyldt for kannibalisme.

Harald Eias ”Hjernevask”-program skaper bevegelse i Norge. I går gikk Eia inn i minefeltet rasisme. Men noen synes å mene at enhver bevegelse hva gjelder rasisme, er et tilbakeskritt. I alle fall refser såkalte antirasistiske organisasjoner programmet. For de samme organisasjonene har i årevis drevet rasismeopplæring i dette landet, og vil ikke ha frem noen divergerende syn. Vi er blitt fortalt at vi alle er rasister, for det er selvsagt en legitim opplysning, men det er helt forkastelig å snakke om IQ-forskjeller. ”Det kan så lett befeste seg at mørkhudede har lavere IQ enn lyshudede”, sier de antirasistiske forkjemperne, som slik sett fremstår som de dummeste av oss alle. I konteksten av å være kortskallet nordlending tar jeg derimot sjansen på å betrakte langskallete negrer.

En 42 år gammel flyvertinne blir funnet drept på et hotellrom i København. Det tragiske og meningsløse drapet viser seg å være utført av en kriminell rumener, som drepte for småpenger. Dette får politietterforskeren i Danmark til å si at rumenere er skruppelløse, og at de slår i hjel for et par hundrelapper. Utsagnet er betimelig, idet kriminalitet begått av østeuropeere er et stigende problem. Men politietterforskerens utsagn får en vanvittig vending; han anmeldes for rasisme, og den rumenske regjeringen går inn i offerrollen. Leder av integreringsutvalget i Folketinget, Karen Jespersen (V), reagerer med vantro på hvordan rasismeanklager kan befeste seg i samfunnet.

Gutten på 15 år satt foran meg ved et kjøkkenbord på Oslo indre øst for ett år siden. Han var irritert. Han opplevde seg urettferdig behandlet. Som så mange andre gutter i den alderen var lua alltid på. Det var en del av identiteten hans som norsk ungdom. Men i klasserommet ble han tvunget til å ta den av, mens jenta ved pulten foran han, se hun var tildekt med hijab. Han forstod ikke forskjellsbehandlingen. Det nyttet overhodet ikke med protester. Han kapitulerte, slik Osloskolen (og andre skoler) har kapitulert for lenge siden. Islam i klasserommet er visstnok en menneskerett, eller?

Mahdi Hassan som bor på Tynset ble kåret til Årets forbilde for 2009. Prisen ble han tildelt av barne- og likestillingsministeren. Nå fremkommer det at Hassan mener at homofili bør forbys i Norge. Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) er oppgitt, mens lederen i Tynset SV mener det er helt greit.

Legger man den verste uviljen til er det snart ikke den ting som ikke kan oppfattes som diskriminerende eller rasistisk. Å skilte med drosjesjåfører som snakker norsk kan være rasistisk. Det samme er å søke etter pålitelige og hardt arbeidende folk.

Ifølge EUs Agentur for Fundamentale Rettigheter (FRA) avslører en ny rapport sjokkerende bevis om minoriteters diskriminering i EU-landene. Undersøkelsen baserer seg på intervjuer av ulike innvandrere i samtlige EU-land. Verst er diskrimineringen på arbeidsplassen og i utdanning, men også innenfor en rekke andre områder, ikke minst fra politiet. Samtidig er det nesten ingen som har meldt fra om diskrimineringen. FRA mener at innvandrere ikke kjenner godt nok til sine rettigheter.

En ny undersøkelse i Danmark avdekker at fordommer mot jøder lever i beste velgående, og at slike fordommer ikke bare trives i ytterliggående grupper. 66 prosent av innvandrerne og 18 prosent av etniske danske tilkjennegir at man ”ikke kan være forsiktig nok” i forhold til danske jøder.

En fersk undersøkelse avdekker at dobbelt så mange innvandrere som nordmenn føler seg mobbet på jobben. Skyldes det hudfarge eller opprinnelse er det rasisme, sier forskeren bak undersøkelsen.

Robert Redeker er en fremtredende fransk forfatter og filosof, som mot sin vilje har blitt internasjonalt kjent etter at han måtte gå under jorden grunnet drapstrusler fra islamistisk hold. Redeker har heldigvis ikke lagt bort pennen i frykt. I denne artikkelen, som med Redekers tillatelse er oversatt fra fransk av Bruce Bawer for publisering hos HRS, tar Redeker utgangspunkt i det groteske drapet av Ilan Halimi og den utbredte antisemittismen – eller ”den nye jødefobien” – som er å finne på grasrota i muslimske forsteder i Frankrike

Lederen for Det tyrkiske samfunnet i Tyskland (TGD) etterlyser mer toleranse og foreslår at alle tyske skolebarn skal få ferie under islamske høytider.

Igjen rapporterer media om at homofile på Grønland i Oslo trues av personer med muslimsk bakgrunn. Eksperten som uttaler seg om utviklingen, Thomas Hylland Eriksen, sier rett ut at det er ”et åpent spørsmål hva som skjer med homofiles rettigheter i ’det nye Norge’ ”. Ja, vi er mange som har advart mot det multikulturelle eksperimentets eksplosive sider, og vi er like mange som har blitt latterliggjort for våre advarsler i menneskerettighetenes navn av samme Hylland Eriksen.

I Sverige blir diskrimineringsombudet beskyldt for å benytte sin rolle til å etablere en ny business. Businessen handler om at ombudet i økende omfang bidrar til at arbeidsgivere og skoler blir anmeldt for diskriminering. De ”diskriminerte” tildeles økonomisk oppreisning, typisk i et forlik. Dette er blitt en måte å tjene penger på, hevder den tidligere Medborgarnas flyktingombudsman. Han krever at i et rettssamfunn skal slike saker håndteres i rettsvesenet.

I dag må en 17-årig gutt forklare seg i retten hvordan det kunne ha seg at han helt umotivert overfalt iranskfødte Salemi (48). Det grove overfallet ble fulgt med nazihilsen og uttrykk som ”jævla pakkis”, ”jeg hater svartinger” og lignende. 17-åringen avviser at dette har noe med rasisme å gjøre. Da kan man jo spørre seg: Hva er rasisme da?

Jeg kan vel knapt tenke meg en politiker som ønsker å fremstå som mer dialogorientert enn SV-leder Kristin Halvorsen. Hun ploppet raskt frem i Ali Farah-saken, med pekefingeren mot rasismen. – Dette hadde aldri skjedd med en hvit mann, var hennes raske og bastante konklusjon. Nå er imidlertid ambulansesjåførene frikjent for rasistisk motivert handlinger. Men Halvorsen vil ikke si unnskyld.

Vi er vel alle en smule forutinntatt, det er det vel få som kan benekte. Særlig lar vi vel oss blende, eller kanskje motsatt, av utseende og atferd. Men av og til får vi oss en på kjeften. Som her.

De siste dagene har det vært rapportert om tre tenåringer av irakisk opprinnelse som ble forfulgt av opptil 50 biler i Bø i Telemark. Politiet endte med å gjemme de tre tenåringene fra de rasende ungdommene. I media ble historien raskt koblet til rasisme. En av de irakiske tenåringene fortalte, anonymt, på NRK Dagsrevyen 5. april at ungdommene ropte rasistiske utsagn. Politiet i Telemark var imidlertid mer tilbakeholden med å koble hendelsen til rasisme. Man kan spørre seg: Hvorfor har media denne trangen til å forklare slike hendelser som rasisme, heller enn å spørre de involverte hva som har skjedd? Den irakiske tenåringen på NRK fikk i alle fall ingen slike spørsmål.

Swat-dalens skjønnhet er i århundre lovprist i både dikt, noveller, bøker og sanger i Pakistan og internasjonalt. Swat har vært Pakistans indrefilet for turister. Swat har vært Pakistans ”Sveits”. Men det er ingen skjønnhet igjen i Swat. Det kommer nok heller ingen tursiter dit under vårblomstringen rundt de krystallklare innsjøene, omringet av storslåtte fjellrekker. Ondskapen har invadert Swat: Ei jente ligger på bakken. En mann holder henne nede, mens hans medsammensvorne slår henne med en kølle. Skrikene går gjennom marg og bein. Det er ingen menneskelighet igjen. Hva har skjedd med dette en gang fredelige buddhistiske området preget av humanisme og åndens og tankenes selvransakelse?

Antirasistisk Senter (ARS) arrangerer debattmøte neste måned. Problemstilingen som formuleres er oppsiktsvekkende lat intellektuelt og prinsipielt: Debatten skal handle om ”hvordan aksept for homofili og respekt for islam og kristendommen kan bli integrerte deler av det norske samfunnet”. Jan Arild Snoen har grepet fatt i ”respekt for intoleranse”, og gir ARS det glatte lag.