Rita Karlsen, HRS
Jeg har tidligere kommentert at fotballen, vel og merke på elitenivå, har vært å betrakte som et foregangsarbeid mot rasisme – nettopp fordi for fotballspillere handler det ikke om navn, hudfarge, religion eller andre uinteressante faktorer, men der vellykkethet måles ut fra om varene leveres.
De siste dagers hendelser må således sies å være sorte dager for fotballen, og selv om noen av disse er av en slik karakter at det kan diskuteres om de burde skape slike overskifter i media, er det likevel en utvikling som bør følges nøye. Og da bør man starte på bunnen – i denne sammenheng på de laveste divisjonene og i ungdomsidretten.
At Annan Anthony kliper noen foran og bak er han nok verken den første eller siste som har gjort på en fotballbane. Trist for Annan er det imidlertid at kameraer fanget det opp. Langt verre er derimot trener Nils Arne Eggens lite skjulte holdninger: ”Jeg bare minner om at Anthony er mørk”. Jeg er enig med Eggen i at klypingen kan betraktes som en ”bagatell”, da i forhold til andre og lignende hendelser, men om fotballen burde overse slike bagateller, ja se det er en annen sak. Veien er i alle fall ikke lang til forslaget fra Espen ”Shampo” Knutsen om å tillate slåsskamper på ishockey-kamper. Derimot er jeg mildt sagt forundret over den degradering Eggen gjør av Annan som ”mørk”, og mener det er helt forkastelig av Eggen i det hele tatt å tenke i slike baner. Også mørkhudede må stå for sine handlinger. Verken mer eller mindre. Derfor er det også med oppgitthet jeg leser at Annans kone går ut i VG og hevder at de føler seg urettferdig behandlet.
En annen som opplever seg urettferdig behandlet, er Starts Christer Paulsen, som lot sin frustrasjon over dommer Svein-Erik Edvartsen komme til uttrykk på sin private Facebook. Dagbladet rapporterer:
«Denne Tandori dommeren må virkelig finne seg et annet yrke….. FINN PÅ NOE ANNET OG GNI KRYDDERET UT AV ØYNENE».
En ikke-sak? Ja det ville det vært, om det bare ikke hadde vært for at også Edvartsen har noe mørkere hud enn majoriteten i dette landet. Og da hjelper det lite at Paulsen prøver å forklare at dette ikke var ment rasistisk, det blir oppfattet som bortforklaring. Har vi ikke opplevd noe lignende før? Tenker da på Schjenken-saken, og minner om Inger-Lise Liens berettigede ord: noe av det verste en kan oppleve er nettopp å bli stemplet som rasist.
Men så til den saken som kanskje burde fått bred mediaomtale, men som ikke synes å ha noe gjennomslag: nemlig oppførselen på en nylig spilt kamp i 7.divisjon. I BA.no kan vi lese at Hordaland Fotballkrets har satt i gang etterforskning av det som betegnes som søndagens skandalekamp i 7. divisjon mellom Follese 2 og Bergensstjerne.
Fotballkampen ble svært amper, og det hele skal ha toppet seg da en spiller fra hjemmelaget ble slått i hodet av en spiller fra Bergenstjerne.
Ifølge kilder BA har vært i kontakt med skal også publikum vist truende oppførsel overfor Vestsiden-Askøy-dommer Rune Olsen.
I videoen som BA fikk tilgang til, kan man se flere av lagets tilskuere samle seg rundt dommer Olsen og kalle ham en rasist.
(Videoen er tilgjengelig hos BA).
Men dommeren Rune Olsen nekter å fortelle sin versjon til media:
– Jeg kommer ikke til å si noe om den saken. Det har jeg blitt enig med Hordaland Fotballkrets om. Hva jeg har skrevet i rapporten blir internt mellom meg og de, sier Olsen til BA. Dommeren bedyrer at han ikke er ilagt munnkurv av fotballkretsen.
Mer villig til å snakke er derimot Bergensstjernes trener Patrick Magona. Han føler laget blir – ja, urettferdig behandlet:
– At denne episoden oppstod akkurat i denne kampen overrasker meg ikke. Det samme skjedde i fjor. Vi er involvert i opprykkskampen og har gode sjanser til å rykke opp i 6. divisjon, men de andre lagene ønsker ikke at vi skal rykke opp, sier Magona.
Laglederen hevder motstanderne tar i bruk rasistiske metoder for å provosere spillerne til Bergenstjernen.
– Motspillere provoserer oss ute på banen, for eksempel blir vi kallet «black monkeys», hevder en frustrert Magona.
Daglig leder Knut Berge i Hordaland Fotballkrets bekreftet at de ikke kan utelukke sanksjoner overfor Bergenstjerne. Magona presiserer at de vil anke om Hordaland Fotballkrets bestemmer seg for å straffe laget.
Like interessant som denne artikkelen, er kommentarfeltet. Her fremkommer det blant annet at det ikke er første gang laget er i denne form for trøbbel, og mange av kommentarene kommer fra personer som var tilstede under kampen.
Så kan en spørre seg; Hva vil det tjene om man overser, eller enda verre; anerkjenner, disse rasisme-ideene? Det vil ikke bare være en meget uheldig utvikling, men svært farlig. Ikke minst er jeg bekymret ut fra flere henvendelser som HRS har fått nettopp fra frivillige fotballtrenere. Problemet er hver gang det samme; fedre som har ”tatt sin tørn” som fotballtrener for laget poden trener på, og som sjokkeres av konfliktene mellom norske og innvandrere. De opplever segregering, trusler, slåsskamper – blant svært unge mennesker. Samtlige av trenerne åpner med følgende presisering; Jeg er ikke rasist, men… Dette ”men-et” henger sammen med at de søker forslag til løsninger. – Hva kan jeg gjøre?, spørres det, og legges til: – Min frykt er at dette kan skape rasisme blant de unge.
Sistnevnte er en frykt jeg deler. Her må elitenivået huske hvilke forbilder de er.