Kriminalitet

I går smalt en bombe som var adressert til den meksikanske ambassaden i Athen, og det ble avdekket bombepakker adressert både til den nederlandske ambassaden, den belgiske ambassaden og Frankrikes president Nicolas Sarkozy. I dag er både den sveitsiske og den bulgarske ambassaden i Athen utsatt for bomber.

Det ryktes at den iranske barnemoren Sakineh Mohammed Ashtiani henrettes i morgen for angivelig utroskap og medvirkning til mord av ektemannen sin. Internasjonalt press har utsatt henrettelsen etter dommen i 2007. Nå prøver en gruppe franskmenn nok en gang å bruke internasjonalt press for å redde kvinnens liv: de vil marsjere i protest fra den iranske ambassaden i Paris til EU-parlamentet i Brussel.

I helga ble det kjent at flere har tatt kontakt med Jan Bøhler, leder i Oslo Ap og nestleder i Stortingets justiskomité, og uttrykt bekymring over økende radikalisering i muslimske miljøer. Det fremkom at personene som har tatt kontakt, selv har innvandrerbakgrunn. Gjør sistnevnte ”bekymringsmelding” til Bøhler mer alvorlig, eller er det med på å stigmatisere og lage kunstige skiller – til og med på en slik måte at det vanskeliggjør å tillintetgjøre de islamistiske miljøene?

De trakasseres verbalt, med sitat fra koranen. De spyttes på. De angripes fysisk. Homofile mannlige asylsøkere fra muslimske land på asylsentre i Nederland møter den samme kulturen de flyktet fra. Somaliere, arabere, irakere og iranere som er deres ”med- asylanter” har tydeligvis ikke et asylgrunnlag basert på verdiene i landet de ”flykter” til.

Foreldre som utøver vold mot sine barn, havner stadig oftere som politisak. I Drammen har politiet registrert en kraftig økning siden i fjor. Siste halvår i fjor etterforsket drammenspolitiet vold mot sju forskjellige barn. I første halvår i år har dette tallet økt til 44. Slag med belte er en gjenganger, og et flertall av sakene retter seg mot familier med innvandrerbakgrunn.

Debatten om ekstremister innen islam har endret karakter den siste tiden. Ikke minst kom et vendepunkt da Mohyldeen Mohammad på Universitetsplassen i Oslo i februar i år tilkjennega sine radikale meninger, og det uten at en eneste av hans meddemonstranter spontant utviste noen avstand til hans holdninger. Spørsmålet har således ligget i luften; er Mohyldeen en ensom svale eller finnes det flere ekstremister på norsk jord enn vi ønsker å tenke på? Og mens det tidligere utelukkende var ekstremist-beskyldninger med avsender minoritet og adressat majoritet, er det nå også blitt en intern pekelek. Men anklagen er den samme; den som påpeker ekstremisme, er også den som får skylden for å skape ekstremisme.

Volden i Malmö har de siste årene vært drastisk. Hærverk, branner, hjemmelagede bomber, steinkasting, trusler og konsekvent avvisning av myndighetspersoner som politi og brannvesen har fått folk flest til å kvie seg for å gå ut etter mørkets frembrudd. Men til tross for at volden har eskalert har det vært mistenkelige stille i mediene, og politikerne har sluppet lett unna. Så begynner en eller flere galninger å skyte etter personer med innvandrerbakgrunn.

Man kan trygt si at det foregår en skyggedebatt i dette landet hva gjelder både islam og ekstremisme. På den ene siden blir vi fortalt at det slett ikke eksisterer religiøse ekstremister, og om det skulle være noen, er det så få at det nærmest er latterlig å fokusere på. Men på den andre siden skal det vi knapt har, altså bekjempes. Justisminister Knut storberget står klar med en 30-punkts handlingsplan. I-ordet må vi derimot styre unna.

Halvparten av dem som utsettes for æresrelatert vold, blir også misbrukt seksuelt i familien, ofte av flere familiemedlemmer. Dette fremkommer i en oppsiktsvekkende studie i Nederland. Samtidig avdekker politiet at om lag 13 personer utsettes årlig for æresdrap i landet. Æreskulturen fra den muslimske verden har slått dype røtter i Nederland - og i Norge. Myndighetene er bakpå.

Politiet i flere av Danmarks gettoområder advarer om at jungelloven råder. Ideen om den sterkeste rett og bruk av trusler og utpressing skjer på bekostning av danske lover og regler. Samme utvikling ser vi i Norge.

På utspekulerte og aggressive måter verver al-Qaidas terrorcelle i Jemen unge radikale fra USA og Europa til å gjennomføre angrep mot Vesten, melder VG. Tyder det på at teorien om ”hjemmelagde” terrorister i USA og Europa står for fall? Og i så fall; hva blir da strategien for å stoppe radikaliseringen?

Aftenposten slår opp tvangsekteskap som hovedsak i dag. Anledningen er Terje Bjørangers ferske og kritikerroste kriminalroman ”Den tredje søsteren”, som handler om æresdrap og tvangsekteskap blant norskpakistanere. Det er flott at Bjørangers høyaktuelle bok får bred oppmerksomhet. Aftenpostens journalist kan derimot vanskelig være så oppdatert som Bjøranger. At tvangsekteskap er utbredt, er nemlig en ”nyhet” fra 1990-tallet. Stikktittelen ”mener det har skjedd æresdrap også i Norge”, vitner om total hukommelsessvikt.

Et historisk møte skjedde i dag morges i København: Utenriksminister Lene Espersen gikk i møte med 17 muslimske ambassadører fra OIC. Motivet skal være å forebygge en ny Muhammed-krise i anledning femårsdagen i morgen og Flemming Roses bokutgivelse om krisen der karikaturene er gjenopptrykket.

Den 8.juli 2010 ble en merkedag for Norge. Da ble tre menn siktet for å ha planlagt en eller flere terrorhandlinger, eventuelt også på norsk jord. De fleste reagerte antakelig med vantro på opplysningen, samtidig med at mange av oss antok at det hele ville koke bort i kålen. Ikke minst fordi PST gjorde det klart at de valgte å anholde mennene tidligere enn ønsket, i frykt for at saken skulle eksponeres i media og således bidra til bevisforspillelse. Da gårsdagens tilståelser om angivelige terrorangrep både mot danske Jyllands-Posten, en av tegnerne og den kinesiske ambassaden i Oslo ble gjort kjent, mistet derimot Norge dyden.

Han er jurist, har jobbet i UDI med æresrelatert vold, og er nå politiinspektør på utlendingsavsnittet i Romerike. Nå er Terje Bjøranger også krimforfatter. ”Den tredje søsteren” er Norges første krimroman fra de indre sirklene av æreskulturen, ført i pennen av en person som har møtt hundrevis av skjebner på flukt fra denne brutale kulturen. Den rykende ferske boken har allerede rukket å få gode anmeldelser. Ikke underlig, da Bjøranger vet meget godt hva han skriver om.

Om to dager er det femårsdagen for den verdenshistoriske publiseringen av Muhammed-karikaturene, en publisering vi tydeligvis skal leve lenge med. Karikaturene avdekket den voldsomme sivilisatoriske avstanden mellom den vestlige verden og islam, en avstand ingen kan benekte lenger. Den muslimske verdens lederskap og frontfigurer her i Europa påberoper seg forkjørsrett – verden over. Derfor ble det i dag klart at de tre som i sommer ble pågrepet i Oslo og Tyskland under mistanke om terrorplanlegging, hadde Jyllands-Posten som mål. Målet blir nok ikke mindre attraktivt for terrorister når Jyllands-Postens redaktør bak karikaturene lanserer boken ”Tavshedens tyranni” på merkedagen 30.september – med faksimile av karikaturene. Europa utsettes for en prøve av uante dimensjoner. Vil kontinentet klare å stå opp mot ekstremistene og ikke selge ut grunnkulturen? Det er hva de kommende årene i særlig grad vil handle om.

Forfølgelse av religiøse minoriteter er først og fremst stoff for kristne aviser. Som når koptere i Egypt utsettes for grove overgrep og myndighetene lukker øynene, eller når kristne og hinduer i Pakistan regelmessig og systematisk angripes av mobb og islamistiske grupper, for ikke å snakke om den mest forfulgte minoriteten i Pakistan, ahmadiyyaene. En annen historie er antakelig enda mer tabubelagt av main stream media. Det handler om muslimer fra Bangladesh som tar seg ulovlig inn i den indiske provinsen West Bengal og med vold fortrenger de innfødte, ødelegger eller overtar deres eiendommer, går til fysisk angrep på eldre, og spesielt jenter og kvinner, som kidnappes og tvangskonverteres eller tvinges inn i prostitusjon. Indisk media våger knapt å omtale dette, og både myndighetene og politiet skygger banen i frykt for disse kriminelle og terroristene, skriver Phyllis Chesler.

For et år siden ble en familie med libanesisk bakgrunn landskjent i Danmark. Familien utsatte naboer daglig for overfall, drapstrusler og annen grov sjikane. Forholdene har ikke bedret seg, og nå belønner kommunen familien på åtte medlemmer med en stor ny villa på landet (uten naboer) til over to millioner kroner. Kommunene tar også regningen på over 800 000 for å pusse opp villaen.

800 radikaliserte fanger i Storbritannia skal løslates de neste fem til ti årene, ifølge en ny rapport. Storbritannia er det landet i vesten som har størst grunn til å frykte hjemmeavlede terrorister. Man forventer et nytt mønster, nemlig at istedenfor å bombe fly, vil man se bombing av hoteller og sportsarrangmenter, altså tett befolkede områder. I dag overvåker sikkerhetstjenesten 2 000 radikaliserte islamister.

I 1970 kidnappet Ulrike Meinhof døtrene sine som hun skulle sende til Jordan for terrortrening. I 1972 ble hun dømt til åtte års fengsel for seks mord, 60 mordforsøk, bombeattentater, mordbranner og blant annet bankran. I 1976 hengte hun seg i fengsel like før en ny rettssak mot henne kom opp, blant annet for ytterligere fire mord, 54 drapsforsøk og for å ha grunnlagt terrorgruppen Baader-Meinhof. Ulrike Meinhof er forbildet til høyskolelektor ved journalistutdanningen i Oslo, Nazneen Khan-Østrem.

Black metal bandet Troll spilte under Annonserocken i Alta i helgen. Der oppfordret de til drap på muslimer – dertil hadde de dedikert sangen til en imam – og det uten at det er blitt et tema i landsdekkende media. Overraskende.

Siden fredag har fire busser og en taxi blitt beskutt i sentrale Malmö. I tillegg har to bybusser blitt utsatt for steinkasting. Politiet mener det er sammenheng mellom hendelsene, men har ingen spor etter gjerningsmennene. For ingen har sett noe.

Sverige topper statistikken i Europa over antall anmeldte voldtekter. Denne sommeren setter nabolandet vårt enda en ny rekord: antall anmeldte voldtekter, inkludert grove voldtekter, økte med 25 prosent fra i fjor sommer til i år (juni, juli). Anmeldte voldtekter av barn under 15 år økte med hele 53 prosent fra i fjor, fra 192 i 2009 til 294 anmeldelser i år. En kriminolog ansatt i Brottsförebyggande rådet (Brå) forklarer de totalt 1 091 anmeldte voldtektene denne sommeren med fint vær og lettkledde kvinner.

Stadig flere storbyer i Europa får sine no go areas, nå også Berlin, forteller lokalpolitiet. Man må kunne spørre seg: hvor mange slike områder tåler et land før myndighetene resignerer i mangel på kapasitet og ressurser og oppretter selvstyrende områder?