#rasisme

Så er vi i gang med en ny debattrunde om norsk rasisme. Da er vi i gang med en ny runde med virkelighetsbenektelse. Så stopper debatten på et tidspunkt, sånn cirka når media opplever at selvpiskingen ga mental utløsning. Og da puster yrkesantirasistene lettet ut: de slapp unna skriftemål denne gangen også.

Nå har vi snakket om innvandrerbarns manglende språkferdigheter i over 20 år og prøvd såkalte myke tiltak. Verken det ene eller det andre har hjulpet. Majoriteten ikke-vestlige barn i Oslo snakker verken bra nok norsk eller bra nok målet til mor eller bestemor. Vi vil se nøyaktig samme situasjon om nye 10 – 20 år hvis ikke politikerne bestemmer seg for et generaloppgjør med de lave forventingenes politikk. Men tør de?

Debatter som handler om «norsk rasisme» har en tendens til å ta av, så også denne gangen under #norskrasisme på Twitter. Her formidles tusenvis av meldinger om det som oppfattes som hverdagsrasisme i stort og smått, og et samlet mediakorps henger på. Men er det ikke en smule forunderlig at medias interesse for rasisme utelukkende går en vei? Og har vi noen gang hatt en debatt om «norsk toleranse»? Sistnevnte gir Walid al-Kubaisi ett innspill til i dag.

Filmen “Banaz: A love story” vant verdens mest prestisjtunge pris for dokumentarfilmer i natt, Emmy-prisen. Deeyah Khan, søster av danse-Adil, fikk støtte av Fritt Ord til å produsere filmen om æresdrapet av britiskkurdiske Banaz, drept av far, onkel, og to fettere, voldtatt og kvalt, stuet ned i en koffert i fosterstilling, begravd i en hage.

Den danskiranske kunstneren sier hun heller går i fengsel enn å betale 5 000 kroner i bot for å ha parafrasert en annen rasismedømt. Det handler om uttalelser knyttet til vold mot muslimske kvinner og jenter, som Danmark altså rettsforfølger.

Et tidligere Folketingsmedlem for Dansk Folkeparti ble meldt til politiet i fjor, anklaget for rasisme, etter vitsing på Facebook. FB-bildet viste to svært søppelsekker og en kvinne og ei jente i burka ved siden av sekkene. ”he, he, husk storskrald i morgen,” kommenterte hun bildet. Ettersom vi ikke vet hvilken rase jenta og kvinnen under burkaen tilhører, så er det vel sverting av islam og kjønnsfascisme verre enn tidligere apartheidregimet i Sør-Afrika.

Hvor mange ganger har vi ikke sett hvordan mediene er snar til å trekke frem sitat, setninger, bruddstykker og vrenge på innholdet og fortolke det i verste mening. Henge ut folk som noen skammelige representanter for den avskyelige norske hverdagsrasismen, mener Hanni Afsar.

En mann av nordafrikansk herkomst bosatt sør i Frankrike er dømt til ett års fengsel for rasisme mot en etnisk franskmann. Mannen kalte franskmannen ”du skitne hvite”. Lederen av opposisjonspartiet UMP, kommenterte slike saker på denne måten i fjor: “Noen folk, der mange er franske statsborgere, forakter andre franske fordi de ikke følger den samme religionen.”

”Mina Adampour liker så dårlig at jeg siterer Finansavisens oppslag om innvandringens enorme kostnader at hun trekker inn hudfarge og hjelper leserne til å tenke i retning av apartheid. Så farlige kan altså fakta være.” Hege Storhaug svarer nå i Aftenposten.

FNs komité mot rasediskriminering forlanger at Thilo Sarrazin suksessbok ”Tyskland avskaffer seg” etterforskes for rasisme. De har gitt Tyskland en frist på 90 dager for å svare på hva de akter å gjøre.

FN har gitt Tyskland reprimande for ikke å ha grepet inn overfor Thilo Sarrazins uttalelser til et magasin i 2009. Komiteen CERD mener Sarrazin burde vært straffet for rasisme, og ber nå Tyskland legge tiltak på bordet innen 90 dager.

Hva er verst: å bli lemlestet som barn, typisk på tradisjonelt vis i foreldrenes hjemland, og psykisk og fysisk skadet for livet, eller å bli helseundersøkt årlig gjennom barndommen ved en klinisk observasjon (å se på)? Ayaan Hirsi Ali stiller det samme spørsmålet som HRS har stilt år ut og år inn. Hirsi Ali ber Europas politikere våkne og ta realpolitiske grep. Dialog og informasjon? Ja, gjerne det også, men det går ikke hjem hos særlig mange.

I anledning dagens påstand fra NRK, fra leder av Antirasistisk Senter, Kari Helene Partapuoli, om at vi ikke "tør bruke rasisme-begrepet", relanserer HRS denne artikkelen fra 2008 (!) - samtidig som vi anbefaler dagens artikkel "De drepte antirasismen".

I går overvar jeg dag 2 i ankesaken som Dagbladet har anlagt mot ambulansesjåfør Erik Schjenken. Da Dagbladets advokater forklarte hvordan Dagbladets såkalte dekning av saken hadde vært, kom jeg til å tenke på Mikkel Rev i Hakkebakkeskogen – der Mikkel hevder at det var Morten Skogmus som forsøkte å spise han.

I dag er det andre dagen i Borgarting lagmannsrett der Dagbladet har anket dommen fra tingretten i Schjenken-saken, der avisa fikk en historisk streng straff for å klistre rasismebeskyldninger på Erik Schjenken. I går ble mitt eget rasismespøkelse vekket til live.

Etter at SOS Rasisme ble tatt med buksene nede for grovt underslag og økonomisk svineri, har Antirasistisk senter regjert i antirasisme-businessen. En svært lukrativ business har det vært også, det er åpenbart for alle som har sett i regnskapene deres. Som de moralsk opphøyde vesener de er, kan de med solide finanser i ryggen fortelle alle oss andre hvor rasistiske vi er, innerst inne. De har blant annet fått en hel masse penger for å lage en film som skal fortelle deg og meg at vi skal gå på teselskap til muslimer. Det er jo flott.

”Nå som jeg har avgitt forklaring, hva kan du gjøre for meg?” Et forknytt ansikt preget av smerter og frykt. En forslått kropp, en kropp og et sinn som er gjennomvoldtatt. En ung kvinne med en forsiktig stemme. Det hun forteller er som tatt ut av en skrekkfilm. Likevel, hun presser ikke frem et eneste krav, men hun har åpenbart et håp der hun sitter på avhørsrom hos politiet: ”hva kan du gjøre for meg?” Politiet gjorde ingenting. Derfor fant de Banaz nedgravd i en koffert, liggende i samme stilling som da hun var på vei inn i denne verdenen. Jeg skal tillate meg å peke på de medskyldige.

Sverige kom ut av finanskrisen med en imponerende vekst, men gjeldskrisen i Euro-området har spent ben under den svenske økonomien. Men likevel fortsetter Sverige med sin liberale, og svært kostbare, innvandringspolitikk – mens media benytter tiden til å hakke på Sverigedemokraterna, uten å forstå at det svenske folket har begynt å se sammenhengen mellom innvandring og økonomi.

Islamiseringen av stadig flere unge i Norge er et faktum. Samtidig har trollet sprukket i full offentlighet: diskriminerende og rasistiske holdninger trives godt i en del ikke-vestlige grupper i Norge. Derfor intensiverer organiserte antirasistiske venstreorienterte krefter jakten på de onde.

Ludder. Fuck you. Rasist. Dette er blitt hverdagsbegreper for lærere ved en rekke grunnskoler, som daglig opplever seg mobbet og sjikanert av respektløse elever med muslimsk bakgrunn. For en rektor i Danmark sprakk det. Nå sitter hun igjen med Svarte-Per.

At diskriminering, hat og rasisme blant ikke-vestlige er satt på dagsordenen, betyr for Antrasistisk senter at det nå skapes flere fordommer. Vel, fordommer er basert på mangel på kunnskap. Denne mangelen på at faktiske forhold har blitt lagt på bordet i den offentlige debatten om holdninger og verdier i ulike befolkningsgrupper i Norge, innhenter nå et bakstreversk ARS.

Antirasistisk senter prøver febrilsk, og på en lite elegant måte, å feie kritikkverdige forhold under teppet: Utspillet til Abid Raja om å få negative holdninger og hat til andre grupper ”inn med morsmelken”, møtes med latterliggjøring, tåkeprat og desinformasjon.

Dette handler ikke om penger i seg selv. Langt derifra. Det handler om prinsipp, om saklighet, rettferdighet, om inderlig å ville ha fakta på bordet for slik å kunne rydde opp i uverdige forhold. Derfor skal jeg fortelle en historie om statsråd Inga Marte – en historie jeg trodde hun ville hatt med seg under huden inn i toppolitikken.