Det hele startet med Abid Rajas bekjennelse: han har fått hat og fordommer mot andre grupper inn med morsmelken. For oss var ikke dette et sjokk, men en bekreftelse på hva vi kjenner til av forhold blant alt for mange med Rajas bakgrunn, som vi tilkjennega i Aftenposten like etter utspillet til Raja.
Selvsagt var hele situasjonen mer enn ubehagelig for ARS: her kommer dem de er satt til ”å beskytte” mot diskriminering og rasisme fra norske, og forteller om en helt annen virkelighet. Hva gjør man da? ARS valgte denne strategien:
Er det tenkelig at Abid Rajas siste omdreining er et utspekulert eksperiment for å se hvilke innvandringskritikere som ville gå på limpinnen?
Abid Raja falbydde i sitt oppgjør med egen bakgrunn, publisert 1. oktober, var sveipende uttalelser om fordommer blant muslimer generelt og pakistanere spesielt. Hvem blant innvandringskritikerne ville falle for fristelsen til å omfavne Rajas generaliseringer som selve sannheten?
ARS pekte på ”synderne på limpinnen”: Frp sin Christian Tybring-Gjedde og meg.
Etter dette har debatten gått i Aftenposten mellom ARS og HRS, sist i dag der jeg regner med at punktum er satt.
Her er innleggene i fallende rekkefølge, altså siste innlegg i dag helt nederst.
Et sårt tema
Av Hege Storhaug
Antirasistisk senter, ved Berglund Steen, advarer mot å ta Abid Rajas utspill om hat, fordommer og rasisme blant pakistanere på alvor (11/10). Det blir som ”å styre skuta” etter ”vær og vind”. Berglund Steen peker på meg som en av dem som har navigasjonsproblem. Vel, etter 17 opphold og over to års botid i Pakistan, er jeg trygg på hva jeg snakker om. Det samme er Ulrik Imtiaz Rolfsen, som har samme erfaring som meg.
Raja og Rolfsen beskrev hva jeg skrev om første gang i 1996, boken Mashallah en reise blant kvinner i Pakistan. Altså var utspillene til Rolfsen og Raja ingenting nytt for meg. Det nye var Rajas bekjennelse.
Jeg forstår at temaet er sårt for ARS. Men at nordmenn generelt har et helt annet syn på likeverd enn pakistanere generelt, er et uomtvistelig faktum, som jeg kunne vise til gjennom små hverdagshistorier (9/10).
Jeg vet ikke om det kler ARS å være litt mer ydmyke, og litt mindre harselerende og hånende. Det får senteret finne ut av selv. Det jeg derimot er sikker på, er at Norge er tjent med at fakta legges på bordet – for slik å kunne løse kritikkverdige forhold.
Skaper flere fordommer
Av Rune Berglund Steen, kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter
Hege Storhaug påstår i Aftenposten 16. oktober at vi «advarer» mot å ta Abid Raja alvorlig. Tvert om skrev vi i vårt debattinnlegg at han har reist en påtrengt debatt om fordommer blant muslimer generelt og pakistanere spesielt, skriver Antirasistisk Senter i Aftenposten.
Det vi reagerte på ved Rajas kronikk i Aftenposten, var de sveipende generaliseringene. Og det vi reagerte på ved Storhaugs innlegg 9. oktober, var viljen til å omfavne sveipende generaliseringer og legge til sine egne ved å stille opp en todeling mellom henimot perfekte antirasistiske «urnordmenn» på den ene siden og ur-rasistiske pakistanere på den andre.
Raja ønsket å reise en viktig debatt, men valgte en dramatiserende tilnærming som risikerer å være bedre egnet til å styrke fordommer mot muslimer og pakistanere enn til å motvirke fordommer blant dem. Dette ble bekreftet av at kronikken hans åpenbart passet Storhaugs prosjekt med urnorsk selvforherligelse som hånd i hanske.
Selvsagt finnes det rasisme, både blant nordmenn med pakistansk og urnorsk bakgrunn. Alle utgaver bør bekjempes. Storhaugs tilnærming er imidlertid det motsatte av en kamp mot fordommer og rasisme. Det er en vei til å skape flere.
Innhentet av virkeligheten
Av Hege Storhaug
Antirasistisk senter, ved Rune Berglund Steen, nekter å ta innover seg fakta, opplest og vedtatt i Pakistan, det samme blant norskpakistanere: diskriminering og rasisme i egne rekker er et betydelig problem.
Det hjelper lite å ta på seg syvmilsstøvelen (Aftenposten 18/10). Virkeligheten har innhentet oss. Benektelsen til ARS er således lite konstruktiv. For hvordan løse kritikkverdige forhold? Det gjør man ved å legge dem ærlig på bordet, undersøke og iverksette tiltak.
Jeg kan ellers minne Steen om at med hans etniske bakgrunn er han utestengt fra å bli funnet verdig som ekteskapskandidat blant den store majoriteten pakistanere, tyrkere, somaliere osv i Norge. Mine fordommer? Nei, igjen fakta, som kan dokumenteres med statistikk og forskning, og gjennom erfaringer med aktuelle ikke-vestlige miljø.
ARS sitt forsøk på å sette vrangforestilinger i system tjener ikke fremtiden.