#Qatar

Overskriften er brukt av den israelske journalisten Avi Issacharoff når han kommenterer den historiske våpenhvilen som er signert av Israel og Hamas. Han understreker at avtalen representerer en midlertidig seier for begge parter, men at den faller langt unna en fullstendig løsning på konflikten. Det har han rett i. Vi er på et punkt der det er enighet om stopp i kampene, utveksling av gisler og humanitær bistand, men uten å adressere kjerneproblemer som avvikling av Hamas  eller en permanent fredsplan. Issacharoff advarer om at avtalen trolig bare er et pusterom, og at den kan kollapse hvis ikke de underliggende spenningene løses.

USAs president Donald Trump presenterte mandag sin 20-punktsplan for å få slutt på krigen i Gaza, flankert av Israels statsminister Benjamin Netanyahu. På sidelinjen får planen støtte fra Saudi-Arabia, Jordan, Egypt, Qatar og De forente arabiske emirater, mens Hamas er og blir Hamas - en terrorbenektende dødskult som ingen anser som en rasjonell aktør. Nå har Hamas ballen på sin banehalvdel, men uansett hvilken respons de gir, ser man konturene av et annerledes Midtøsten, og også et annerledes Europa. 

En moské i "hjertet av Oslo med en enorm verdi for både oss og byen". Slik beskriver daglig leder av Rabitamoskéen den nye moskéen de nå skal bygge i Oslo sentrum. Prislapp: Minimum 300 millioner kroner. Størrelse: 6.000 kvm., og en rekke "kulturaktiviteter" for både religiøse og ikke-religiøse. Rabitas ledelse selger inn prosjektet, som Oslo byråd anført av Ap godkjente, i en flerreligiøs kontekst. For Calmeyers gate har tidligere huset både en synagoge og et historiske menighetshus. Oslo skal berikes med flere "kulturelle og religiøse tradisjoner", skal vi tro ledelsen i det som er Norges mest sentrale moské tilhørende det totalitære arabiske Brorskapet.

Norges støtte til FN som den viktigste organisasjonen for en rettferdig verdensorden holdes høyt av sittende regjering. - Det viktigste vi har, het det fra finansminister Jens Stoltenberg i intervju med NRK tirsdag morgen. Parallelt er det valgt inn ny ledelse i FNs Kommisjon for kvinners rettigheter, organet dedikert til fremme av kjønnslikestilling og kvinners makt, og med rolle å overvåke fremgang, identifisere utfordringer og gi policy-anbefalinger. Valget falt på Qatar, landet der kvinner må ha tillatelse fra en mannlig formynder for aktiviteter som reise, ekteskap og til og med deltakelse i internasjonale møter. Hvordan kan dette være det viktigste vi har? 

Jøder trakasseres og marginaliseres av venstreradikale studenter ved blant annet Columbia University. Dette får nå konsekvenser: Trump-administrasjonen struper den årlige bevilgningen til universitetet på 400 millioner dollar. I tillegg skattlegges private donasjoner til universitetet. Universitetet i Colombia er et av de mest prestisjetunge i USA, der fokus på rasetilhørighet og åpen antisemittisme har fått dominere i korridorene.

Tidligere denne måneden var emir Tamim bin Hamad på besøk i Norge. I beste sendetid fastholdt statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at emirens møte med Norges største våpenprodusent, Kongsberg Gruppen, var positivt for norske arbeidsplasser og ufarlig grunnet Norges "strenge regler for hva slags våpen vi selger til hvem". Historien viser noe ganske annet enn at reglene følges slik de er ment, og sjeikdømmet i Midtøsten har en ganske annen tilnærming: "Det vennlige kongeriket Norge" har signert en  "intensjonserklæring for militært samarbeid mellom staten Qatar og Kongeriket Norge og et memorandum om forståelse innen fred og forsoning mellom de to landene" melder Qatars eget nyhetsbyrå. Når skal Støre og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) stilles til ansvar? 

Emiren av Qatar besøker kongeriket Norge. Mens Israel begraver sine nylig Hamas-henrettede kjære som ble tatt som gisler under terrorangrepet 7. oktober i fjor, ønsker statsminister Jonas Gahr Støre velkommen både emiren og et tettere samarbeid med diktaturet som finansierer terrorgruppen. NRKs Yama Wolasmal formidler et svært sminket bilde av det som skjer. 

FN har bekreftet at de gir etter for kravene fra Afghanistans Taliban-ledere. Taliban har framsatt krav om at ingen kvinner kan delta og ingen tema knyttet til kvinners rettigheter kan tas opp dersom de skal delta på FN-konferansen 30. juni. - Det viktigste er å holde dialogen oppe, heter det fra FN-hold, ikke ulikt ordene som serveres fra norsk regjeringshold når Taliban flys inn i privatfly. I stedet for å holde Taliban ansvarlige for systematisk undertrykking av kvinner og jenter, planlegger FN å forhøre seg om hvilken bistand de vil ha. 

Frankrikes store fotballprofil - og verdensstjernen - Kylian Mbappé (25) har sjekket inn i politikken. Han liker ikke at altfor mange franskmenn har valgt Marine Le Pens parti, Rassemblement National (RN), og oppfordrer alle, spesielt de unge, til å ta avstand fra "ekstremistene" som "splitter folket". Selv har Mbappé blitt milliardær med lønningspose fra Qatar.

Qatar, det ekstremt rike emiratet i Midtøsten med penger investert i eiendom, medier og utdanningsinstitusjoner i Vesten, kjøper seg ikke bare påvirkningskraft via donasjoner til private universiteter. De kjøper også påvirkningskraft gjennom å betale journalister direkte. Tidligere statsminister i Qatar, Hamad Bin Jassim, sier at en rekke journalister i mange forskjellige land sto på lønningslista. 

2. januar valgte rektor for prestisjetunge Harvard University, Claudine Gay, å trekke seg. I kjølvannet av Hamas' terrorangrep mot Israel 7. oktober evnet verken hun eller hennes kolleger ved MIT og University of Pennsylvania å fordømme terroren. Ei heller evnet de å si i en kongresshøring at det var imot universitetsreglene å oppfordre til folkemord på jøder. De doble standardene fra rektorene som ellers er opptatt av hvite privilegier, avkolonisering og rasesensitivitet, kan spores ved å "follow the money". Sporet leder til Qatar, som pumper milliardbeløp inn i amerikansk akademia for å skaffe seg innflytelse. 

Ledende danske politikere har fått nok av at rabiate moskeer mottar millioner på millioner av kroner fra diktatur som Saudi-Arabia. Nå presenteres en forbudsliste, som skal stanse donasjonene. Hvilke land og eventuelle organisasjoner som kommer på listen skal bli offentlig i dag. Foreløpig er en rabiat predikant satt opp på listen. Et sentralt spørsmål er om man våger å peke nese til Tyrkias president, Erdogan, som har etablert rundt 30 moskeer i Danmark, betalt av Erdogans regime, med imamer utsendt av samme president.

FrPs Christian Tybring-Gjedde krever svar fra Regjeringen: Har Regjeringen kontroll på alle millioner av kroner som sendes fra Midtøsten til moskeer i Norge?

Det er ingen begrensninger på hvem som kan støtte en privat stiftelse i Norge med hvilke beløp man måtte ønske. Dette vil ikke den nye loven om trossamfunn endre på.

Men alle milllionen fra diktatur får ingen konsekvenser for idelogien i moskeen i Norge, påstår Brorskapets Basim Ghozlan. Og Dagbladet lar Ghozlan - igjen - slippe unna som en helt "vanlig muslim".

Moskeen vil koste 60 - 80 millioner kroner, og imamen regner med at diktatur i Midtøsten betaler. Det er jo "religionsfrihet" både i Norge og Sverige, må vite.

Regjeringen anført av Høyre og FrP åpner slusene for at despotiske regimer som Saudi-Arabia kan sponse moskeer i Norge. Hva tenker Siv og Erna med - om det overhodet tenkes?

Først fikk de sutret til seg bønneutrop i eksisterende moské, mens hele det norske bispekollegiet i ekstase ropte halleluja. Men det stopper ikke der. Nå skal det i tillegg bygges en helt ny megamoské i samme by på 1 000 kvm med plass til 1 000 bedende. Prislappp 80 millioner kroner, finansiert av islamske fascister.

Stater som Tyrkia, Iran og Qatar ligger an til å bli nektet å sponse islam i Danmark. Dette fordi landene undergraver demokratiet og frihetsverdiene. Politikerne får støtte fra professor på feltet.

Det er dramatisk å følge det daglige nyhetsbildet hos broderfolket, Sverige. Som tittelen antyder: Blålysene blinker nærmest konstant over hele landet og hele tiden. Det skytes, drepes, kvinner kastet i døden fra balkonger, islamisme av den voldelige arten har eksplodert i omfang, kvinner voldtas, men politiet ser knapt på anmeldelsene. Ressursene er sprengt, og man prioriterer oppklaring av mindre forbrytelser. Hvor ender denne langt fremskredne nasjonale ulykken?

Malmö fikk nok en spiker i det opplyste verdslige samfunnets likkiste nylig: Det despotiske regimet Qatar, styrt av samme ideologi som Saudi-Arabia, har bladd opp tre millioner euro (28,5 millioner norske kroner). For ca. en uke siden kunne regimet skryte av at deres representanter var i den sydsvenske byen da Skandinavias største moské ble åpnet med plass til 2 000 bedende. Da tror du kanskje at svenske medier var på den ideologiske ballen, og du tar skammelig feil. Selvsagt rapporteres det ikke at religiøse fascister har etablert seg bredt i byen. Det ties helt.

I rundt 20 år har jeg ventet på at den organiserte kvinnebevegelsen skulle ta mine «hjertesaker» på alvor: Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresvold og -drap. Jeg venter fremdeles. Da millioner av kvinner i verden, inkludert flere byer i Norge, demonstrerte mot USAs nye president og hans kvinnesyn denne helgen, ble jeg rett og slett ganske satt ut.

Donald Trump varslet i sin første tale som president at han skal ta et radikalt oppgjør med radikal islam og terror. Gjør han det, kan konsekvensene bli at europeiske ledere våger gjøre det samme. Vi kan stå overfor en ny og etterlengtet æra, der islams makt endelig reverseres. Trump kan også bli vårt kontinents redning. Intet mindre.

Verden endret seg dramatisk i året som forlot oss for noen timer siden. Og verden kom brutalt til Norge. Vi har måttet erkjenne at vi har mennesker i vår midte, dertil unge som skal være fremtiden vår, som er villige til å kutte hoder av oss foran åpent kamera. Fordi de avskyr våre verdier, de avskyr hele vårt levesett, verdier og levesett som skapte en av de mest velstående og humane nasjonene verden noensinne har sett. Norge og Europa er gjennom et par, tre tiår ført inn i en svært vanskelig situasjon av den politiske og akademiske eliten, som nå utmerker seg med både taushet og fornektelse. Med unntak av enkeltpersoner, som hedersmannen Christian Tybring-Gjedde, synes bildet å være at folket har kun folket å lene seg på i skjebneårene som ligger foran oss.