Politikk (nyhetssøk)

Kvinner, konflikt og Trump

I rundt 20 år har jeg ventet på at den organiserte kvinnebevegelsen skulle ta mine «hjertesaker» på alvor: Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresvold og -drap. Jeg venter fremdeles. Da millioner av kvinner i verden, inkludert flere byer i Norge, demonstrerte mot USAs nye president og hans kvinnesyn denne helgen, ble jeg rett og slett ganske satt ut.

Jo da, jeg er også skeptisk til akkurat det synet til Trump, men hvorfor ser vi ikke kvinner i massedemonstrasjoner mot de grufulle og massive overgrepene mot kvinner i land som Saudi-Arabia, Pakistan, Iran, ja, hele Midtøsten, dertil når samme overgrep nå foregår mot jenter og kvinner på norsk, europeisk og amerikansk jord? Kunne vi få et autorisert svar fra aktuelt hold?

Jeg er klar over at jeg ikke har en «normal» bakgrunn. Jeg har «vasset» i bedrøvelige og opprørende forhold siden 1992. De verst tenkelige kvinneforholdene har jeg med egne øyne og ører tatt inn: voldelige tvangsekteskap, ekstreme kjønnslemlestelser, grufulle æresdrap, syreangrep i ansikt, brente kropper som ligger på rekke og rad på sykehus ventende på døden, frihetsberøvelser av kvinner over tiår – med mer. Så ja, jeg er unormal statistisk sett. Men ikke fortell meg at ikke folk flest for lengst har fått med seg hva som foregår i vårt lille land og i den store verden hva gjelder nærmest ufattelige forhold for jenter og kvinner.

8. mars mistet betydningen

Helt på begynnelsen av 1990-tallet var siste gangen jeg gikk i 8. marstog. Ganske nøyaktig 1992. Du ser hvorfor? November 1992, og jeg publiserte min første artikkel om et møte med ei norskfødt jente på 18 år som var tvangsgiftet på gun point, bokstavelig talt, i ei jordhytte i Kashmir i Pakistan. Hun overlevde med et nødskrik. Min neste reise gikk til Pakistan i april 1993, og livet ble aldri det samme.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Ja, mitt indre skrek i sjokk da jeg møtte de første syre- og brannofrene på sykehus i Lahore og Islamabad.

Det er faktisk slik ofrene ser ut. Resten av livet, for nesten ingen av dem har råd til kosmetisk kirurgi.

Dette bildet maktet jeg selv å ta, på brannavdelingen på sykehus i Lahore. Jenta fikk slengt syre i ansiktet fordi svigerfamilien var misfornøyd med størrelse på medgiften. Hun kan aldri se solen igjen.

Det er en empatiløshet man knapt klarer å sette ord på.

Kunne MSM ha stilt spørsmålet?

Verden har fått en ny toppleder. Han heter Donald Trump, har en rar sveis, har formulert seg på måter som vekker latter, forbannelse og fortvilelse, og han har en smellvakker, langt yngre kone. Her er det mye å meske seg i, også fordi han vil make America (og ikke hele verden) great again. Han vil ha en mur mot Mexico – og den skal de få bygge selv – en mur for øvrig Hillary Clinton også har ønsket seg, og han har sagt noe om kvinner, pussy og grab ‘em, noe sånt, som få av oss synes noe særlig om.

Men han har ikke vist oss de politiske kortene han skal kaste de neste 100 dagene. Vi vet ikke om han vil frata homser og kvinner tilkjempede rettigheter, slik det snakkes om. For eksempel. Vi er tvert om antakelig ganske mange som er litt spente, litt sånn i åndenød: Hva vil denne presidenten gjøre? Og hvilke konsekvenser vil det få for USA, for Norge og Europa, for verden?

Selv om det er dette som faktisk er status, bestemte millioner av kvinner (og menn) seg for å ta til gatene i helgen. I demonstrasjon mot den nye presidenten som ble innsatt på fredag 20. januar. Mot hans kvinnesyn. Millioner. Et voldsomt engasjement. Som vi aldri ser utenfor ambassader i Vesten. Kvinneliv i Saudi-Arabia, Pakistan, Iran, Qatar, Afghanistan, og så bortetter.

Ikke nok med det: Her er en av initiativtakerne, en antisemitt og Hamas-inspirert kvinne i hijab.

Fake news-alderen

Dette er arven etter 68-erne. De multikulturelle 3. verden-romantikerne. Dette er resultat av at fastlåste venstrevridde hovedmedier som for lengst har gått i en form for koma. Et propaganda-MSM, fylt med fake news i forsøk på å fremstille en annen verden enn slik den faktisk ser ut. Slik skaper de sosiale konflikter. Konflikter som nå også splitter familier og ødelegger vennskap.

Derfor vokser alternative medier – hele tiden. Det er da et lyspunkt i den ganske tåkete natten vi lever i. I sosiale medier, som flest leser for tiden leser, er document.no og rights.no ofte mer lest enn tunge mediebedrifter med hundrevis av ansatte. Det skulle ikke være mulig, men det er nettopp mulig fordi vi klarer å ta to steg tilbake og skissere tidsånden og faktiske forhold noe mer edruelig. Det skal vi fortsette med.

PS: I øyeblikket er rights.no det femte mest leste nettstedet i Norge, mens dokument.no er det syvende mest leste. Aftenposten.no er ikke på listen over de 12 mest leste nettstedene.