#makt

Hvordan står det til med meningene om sentrale samfunnsspørsmål hos elitene og i befolkningen som helhet i det norske samfunnet hvis man ser det over tid? Noen problemstillingen går igjen, mens nye kommer til. Men den norske konsensusen og konformiteten består og vil nok holde seg nokså uforstyrret også i årene framover. For i Norge finnes det ikke noen kritisk offentlighet, det sørger hovedstrømsmedienes enorme makt og innflytelse for. I tillegg er meningskonformitet i politiske spørsmål så sterk at også partigrensene i realiteten er i ferd med å bli utvisket. I dag er det et ideologisk og politisk felleskap mellom elitene og mediene mot «folket».

I valget i Ungarn har ulike partier drevet valgkamp, folk sto fritt til å stemme og det er ikke avdekket juks med opptellingen. Men "noe" er galt likevel. For vi ser så inderlig godt det kritikkverdige i Ungarn - mens vi blindt heiser vår egen moralske fane. 

Islamsk organisasjon truer med borgerkrig hvis Jimmi Åkessons Sverigedemokraterna får makt. Lederen varsler rett ut "voldsom" og "voldelig" motstand.

Koronakrisen kom bakpå de fleste land, men mer bakpå noen enn andre. For ikke bare står vi i en krevende tid med sykdommer og død, det er også en krise for økonomien - og det for lang tid fremover. Samtidig sysler Russland og Kina med å frata USA og Vesten makt. 

Imamer opererer som shariadommere. Dette er ren logikk, for hvis man slipper til imamer og moskeer, følger de jo Muhammeds islam.

De politiske kampene vinnes med udemokratiske midler: sensur, utestengelser eller godkjenning av oppførsel og meninger. Og det er de samme som skaper synden som selger frelsen.

Kvinner som går utfordrende kledd er selv skyld i seksuelle overgrep, homoseksualitet bør ikke samfunnet akseptere og menn har for lite makt i samfunnet, mener for mange med ikke-vestlig bakgrunn.

Tyrkias president Erdogans fremmer en farlig islamsk nasjonalisme med Det osmanske imperiet som forbilde. Dette har konsekvenser i hele Vest-Europa, Norge inkludert. Hvordan forholder vår politiske ledelse seg?

Sverige har fortsatt ingen regjering, Tyskland dannet til slutt en så skjør Regjering at man lurer på hvor lenge den sitter, mens KrF gjør sitt for å kaste Solberg-regjeringen. "Forklaringen" heter henholdsvis SD, AfD og FrP. Men de europeiske erfaringer tilsier at det kan ende opp med politiske prosjekter som egentlig ingen ønsker.

Etter at Regjeringen kuttet HRS sitt budsjett med en halv million kroner, har støtteerklæringene til oss stått i kø. Det har gitt oss en idé og vi spør: Er du med?

Tyrkias president Erdogan er på sitt første offisielle statsbesøk i Tyskland, et besøk han håper skal bidra til forsoning mellom landene. Med seg har Erdogan en rekke krav, mens tyske myndigheter frykter både for makten han har over Tysklands store diaspora av tyrkere, migrantavtalen og at Erdogan skal vende seg mot Russland eller Kina. For Tyrkia er i en dyp økonomisk krise og trenger hjelp.

Den ideologiske globalisering er for nedadgående og findes efterhånden kun i EU, blandt svenske journalister og skønlitterære forfattere.

Peer er blitt en middelaldrende mann og dyrker seg selv.

Den er den danske journalisten og debattanten Anna Libak som har skrevet dødsdommen, og ikke over hvem som helst: For globalismen er det tankesettet som en hel generasjon av ledere i Vesten og resten av verden har trodd på i årtier. Nå er den død, og Vesten mister makt. Erstatningen synes å være identitetspolitikken, som kan ende opp som Vestens sikre død.

Forestillingen om det universelle demokrati svekker den lokale og kulturelle forankring, derfor vil kommende generasjoner formentlig ikke vil nære samme intuitive lojalitet til folkestyret, skriver Mikael Jalving.

En kvinnelig politisk leder i Sverige vil ha nasjonalt forbud mot bønnerop fra moskeer. Hun begrunner motstanden sin svært modig - og riktig: "Bønnerop har som hensikt å proklamere en religions åndelige makt over et boligområde."

Frankrikes president skal "bekjempe fundamentalisme" og skape en ny og "mer fredfull" islam. Tror vi virkelig at han klarer å ta en "Martin Luther".

Det er sjokkerende hvordan Den norske kirke utnyttet islams inntog i Norge for å prøve å styrke egen makt. Kirken snudde aktivt ryggen til at organisert islam er en lovreligion som bringer enorme konflikter og undertrykkelse inn i ethvert samfunn. Historiker Terje Tvedt gir klar beskjed om faktiske realiteter, men kirkens biskoper vil aller helst ikke høre sannheten.

Å hevde at Giske-saken ikke er en maktkamp er meningsløst. Politikk er maktkamper, det er politikkens vesen. Giske tapte fordi han ble fratatt tilliten. Tilliten måtte partiledelsen tildele varslerne.

Folkevandringskrisen utløst i 2015 har gitt de konservative partiene i Europa mer makt. Ingen partier kan lengre komme til makten uten å love kraftige innstramninger i migranters muligheter til å ta seg til Europa, og deres tilgang til Europas velferdsgoder, hevder den svenske journalisten Wolfgang Hansson. Selv ser han for seg at løsningen blir asylsentre utenfor Europa og hjelp i nærområdene, om enn han ikke helt tror det vil fungere. Ennå.

I løpet av de siste årene har muslimske pasienter blitt mer kravstore. Mens de før avstod fra svinekjøtt, er kravet nå at maten skal være halal. Men ikke visste jeg om halal-poteter og -grønnsaker, sier Lily Bandehy, og spør ironisk: Hvordan dyrkes eller høstes disse potetene og hva brukes som gjødsel? Er det en imam som sitter og leser koranen for grønnsakene i åkeren?

En representant for "den tause majoriteten" har ytret seg til Aftenposten. Hun tilhører dem som holder hjulene i gang i Norge, men som erfarer at innvandringen kan bidra til at hun en dag står uten jobb. Å kjempe for egen arbeidsplass kan raskt bli oppfattet som rasistisk og antidemokratisk, en blir dedusert til "hvitt søppel". Med en uuttalt kobling til Trumps seier i USA, mener hun det samme kan skje i Norge og Europa for øvrig: Demagoger fyller det tomrommet som dagens politikere og medier ikke fanger opp.

Det er snart jul og debatten om skolegudstjenester blaffer opp igjen. Men denne debatten handler om så langt mer enn slike gudstjenester. Vi har hatt en grunnlovsreform som har fratatt Kongen bekjennelsesplikten, mot Kong Haralds egen vilje, og Regjeringen ferdigstiller snart en forvaltningsreform som enda tydeligere skal skille stat og kirke. Målet er økt selvråderett for kirken, som etter planen iverksettes 1. januar 2017. Spørsmålet er om både kirken og kongen som maktinstitusjoner er, eller blir, så svekket i Norge at de også mister sin verdi som kulturbærere. Hvilken betydning kan så det få?

Sosialdemokratiene sliter. Varsellampene blinker: Ekstremistene tar over! I Europa ”fosser” såkalte høyrepopulistiske partier frem, der det heter at suksessformelen bunner i fremmedfrykt og nasjonalisme. Til og med i USA har republikanerens Donald Trump offisielt kommet seg til presidentvalget. Og så har vi brexit. Det heter at verden er blitt et mer kynisk sted, folk uttrykker redsel for fremtiden og den ene etter den andre ”tar et oppgjør”. Sosialdemokratiene må gjøre noe. Hvis jeg var Ap-leder ville jeg tatt Kongstanken – og bidratt til et nytt politisk parti.