Finansiering

Samrøret LO/Ap minner mest om korrupsjon – stem dem vekk

Det er nesten utrolig hvilket "samarbeid" det er mellom Arbeiderpartiet og fagbevegelsen LO. Forholdet kan til og med tolkes som aktiv korrupsjon, da ved å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel, der Høyesterett har lagt til grunn at det normalt må foreligge en ytelse og en motytelse, og at verdien av ytelsen må anses å være av varig art. Når LO gir millioner av kroner til Ap, og Ap svarer med å øke skattefradraget til LOs medlemmer, samt lar LO få plass i Aps sentralstyre og nå som leder av Aps valgkomité, lar Ap seg politisk diktere av LO - for eksempel ved at de krever hvem som skal være statsråd. Men statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) støtter samrøret, for dette er noe helt annet enn pengestøtte fra organisasjonen Aksjon for borgerlig valgseier, hevder han.

Ifølge Nettavisen mener statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre at «det er problematisk med de anonyme organisasjonene som gir millionbeløp til partiene på høyresiden i norsk politikk». At hans eget parti mottar millionbeløp fra LO, «er ikke det samme» hevder Støre – som heller ikke går av veien for å tillegge et slags «samarbeid» mellom «de rikeste» og borgerlige partier på Aps landsmøte.

– Det er de aller rikeste som gir, og det er helt åpenbart hvorfor: Høyrepartiene er uenige om mye, men de er helt enige om store formue-skattekutt til landets 1 prosent rikeste, sa Støre.

Når avisen viser til kritikken som Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum tidligere har kommet med om bindingene mellom Ap og LO, og sier at LO kjøper seg innflytelse i Ap ved å donere millionbeløp til partiet, så klarer ikke Støre å se slike koblinger.

– Her er jeg altså helt uenig i Stavrums analyse. Jeg er ikke imot at folk gir penger til politiske partier, men de må være åpne om det. LO vedtar støtte til politiske partier på sin kongress, det er et demokratisk vedtak. Hvis vi får 15 millioner kroner, slik som sist, så er altså én million medlemmer med på å vedta at du gir 15 millioner kroner.

Det er mildt sagt en tynn analyse. Og da må vi også må anta betyr at medlemmene i LO kan fravelge økonomisk støtte til politiske partier? Altså at det finnes måter å reservere seg på? For dette «demokratiske» vedtaket skjuler vel ikke uenighet – gitt at ikke alle de 1 million medlemmene i LOs 23 fagforbund, der nesten 600.000 er fullt betalende medlemmer, stemmer på den politisk venstresiden? Og det vet vi jo at de ikke gjør, uten at vi ikke vet hvor mange. Men det kan jo sikkert regjeringen eller LO selv gjøre en undersøkelse av. Ikke det, nei?

For målingen som nylig Aftenposten publiserte hevdet at det er «enorm Frp-oppslutning i LO». Men den målingen er syltynn på kun av et fåtall respondenter som er LO-medlemmer. Samtidig kan vi jo nevne at en intern LO-måling fra Sverige i 2019 avdekket at 32 prosent av LO-medlemmene ville stemme på sosialdemokratene, mens 27 prosent ville stemme på Sverigedemokraterna (SD).

Sterke bånd

Samrøret LO/Ap er fullstendig usmakelig, og som Stavrum påpekte i sin tidligere kritikk så forsøker kommunalminister Erling Sande (Sp) å stanse pengegaver fra organisasjonen Aksjon for borgerlig valgseier, da under tolkningen at regjeringen vil stramme inn og stanse pengegaver fra organisasjoner som ikke oppgir identiteten til sine givere.

Det ligner mest av alt maktmisbruk og et enormt behov for kontrollere andre. Det samme forholdet gjør seg gjeldende for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner – for den retten mister en hvis en ikke har statsstøtte. Hvilken logikk er det? Så da vi mistet statsstøtten, mistete vi også retten til skattefradrag for gaver. Imens bare øker LOs skattefradrag for sine medlemmer.

Som Stavrum skrev:

Samrøret mellom LO og Arbeiderpartiet handler ikke bare om politikk, men også om økonomiske fordeler som går begge veier:

    • LO gir Arbeiderpartiet titalls millioner kroner i direkte partistøtte for å vinne valg.
    • Arbeiderparti-regjeringen gir LO-medlemmene milliarder av kroner i fagforeningsskattelette.
    • LOs medlemmer får råd til å betale høy kontingent slik at LO-ledelsen har millionlønninger.

Samtidig har LO-lederen Peggy Hessen Følsvik og statsminister Jonas Gahr Støre jevnlig kontakt, påpeker Stavrum, da de, sammen med sine nærmeste rådgivere, har ukentlige møter bak lukkede dører. Hvis ikke dette gir «direkte innflytelse på politiske standpunkter og beslutninger i regjeringen», så kan man jo ikke skjønne hvorfor det er nødvendig med så tett kontakt. I det minste burde disse møtene være åpne for mediene – hvis en er opptatt av et fungerende demokrati. Bedre blir det ikke med LOs representasjon i Aps sentralstyre, og nå altså med LO-lederen som leder av Aps valgkomité.

Etter valgseieren i 2021 ble LO-forbundets ønskestatsråder lansert.

Påvirkning versus støtte

Forskjellen på LO og Aksjon for borgerlig valgseier er at sistnevnte, som navnet tilsier, støtter borgerlig side. Det godtar selvsagt ikke den «demokratiske» venstresiden. Arrogant er fornavnet.

Derfor er det ikke det minste underlig at lederen i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, reagerer:

– I Norge kjøper LO politisk makt og innflytelse i Arbeiderpartiet. Når Fremskrittspartiet får gaver, er det en støtte til den politikken Frp allerede har, sier hun til Nettavisen.

Det er et vesentlig poeng.

Også Høyre reagerer. Nestleder Henrik Asheim sier til Nettavisen sier de trenger hver krone de får

 – Vi trenger hver krone vi kan få, for å kunne være i nærheten av å konkurrere med Arbeiderpartiets gigantiske valgkamp-budsjetter. Men jeg må advare LO med at vi i Høyre stiller strenge krav til innrapportering av all mulig støtte, så de store beløpene de frem til nå har brukt på valgkampbuss og annonsering for venstresiden, uten å rapportere inn som valgkampstøtte, blir vanskelig, sier han.

Et aldri så lite stikk til LO og Ap der altså, som også legger til at det ikke mulig å kjøpe seg maktposisjoner og innflytelse i Høyre.

Hvem styrer?

Nettavisen har forelagt kritikken fra Listhaug og Asheim til Kristian Tangen, leder for LOs avdeling for politikk og samfunnspolitikk, som svarer på vegne av LO. Det «morsomme» er at svaret fra Tangen bare understreker poengene til kritikerne:

– Det er ikke noen av LOs medlemmer eller tillitsvalgte som har tatt til orde for å gi pengebevilgninger til partier som vil svekke sykelønnen, åpne opp for et arbeidsliv med flere midlertidige stillinger og annen politikk som svekker arbeidsfolks interesser, og øker forskjellene mellom fattige og rike, sier Tangen, som så legger til:

– Vi har ingen interesse i å sitte i sentralstyrene til partier som har helt andre verdier enn hva vi har, og som vil svekke rettighetene til arbeidsfolk.

Akkurat. Da vet vi hvem som styrer Norge. LO. Stem dem ut.