Debatten rundt islam og verdier i Danmark har vært en åpen arena de siste 20 årene etter Muhammed-krisen i 2005. Knapt noe land i Europa har hatt en mer opplysende debatt i mediene om problemene som følger i islams kjølvann enn Danmark.
Den siste tiden har det vært bønneromskamp mot det åpne demokratiet og for religiøs tvang, som har stått på dagsordenen. Statsminister Frederiksen har den siste tiden gitt klare signaler: Bønnerommene på skoler skal stenges, elevene skal settes fri. Derfor var det mange som forventet at Regjeringen Frederiksen ville sette kroken på de mange dører inn til bønnerommene.
«Vi fra myndighetene sier det veldig tydelig: Vi ønsker ikke bønnerom i utdanningsinstitusjoner.»
Dette uttalte statsminister Mette Frederiksen (S) på grunnlovsdagen 6. juni, altså dagen danskene feirer grunnloven. Frederiksen ville åpenbart stenge bønnerommene på universitetene og andre utdanningsinstitusjoner. Signalet kunne vanskelig misforstås.
Politisk spill av høy og kjent klasse
For Frederiksen var klar i sin uttalelse 6. juni at bønnerommene fungerer som «undertrykkelsesmekanismer», som hun formulerte det, overfor både jenter og gutter.
Men statsministeren ønsket ikke et nasjonalt forbud. Statsrådene for skole og utdanning skal heller gå i dialog med universitetene for å få stengt ned de angivelige «stillerommene», også kalt «refleksjonsrom», selv om alle vet hva de brukes til: Der bøyer man seg i retning Mekka.
Uttalelsen 6. juni fra Frederiksen kom som en kulminasjon av vårens debatt om forbud mot bønnerom i offentlige utdanningsinstitusjoner, som hadde avdekket en splittelse i regjeringen: Venstre ønsket et forbud, Moderatene var imot, og Sosialdemokratene hadde gitt klar beskjed om sin misnøye med disse rommene. Statsministeren kunne vanskelig tolkes annerledes enn at regjeringen hadde inngått en avtale om å «fjerne» de omstridte rommene, skriver statsviter Eva Gregersen.
Mange som kjempet for et forbud var henrykte over de tydelige signalene som hadde kommet fra et flertall i Regjeringen. For eksempel skrev De konservatives politiske talsperson Mette Abildgaard på X til Sosialdemokratenes innvandringspolitiske talsperson Frederik Vad: «Fint at dere klarte å banke Moderatene på plass.»
Men dette viste seg raskt å være politisk spill av fremste klasse. Det er Moderatene som har vunnet regjeringens interne kamp om bønnerom. Dette er tydelig for alle som har fulgt saken tett.
Regjeringen vil ikke forby rommene, og den vil heller ikke stenge rommene på andre måter. I motsetning til hva statsministeren har gitt inntrykk av, vil ikke regjeringen gripe inn i rommenes eksistens i det hele tatt.
Særlig for regjeringspartiet Venstre er dette et sviende nederlag, for Venstre er det partiet i regjeringen som har flagget forbud tydeligst. Partiets talsperson for utdanning, Hans Andersen, håpet helt til siste slutt at regjeringen ville nå målet sitt om forbud. Hva gjør partiet nå? Fra Venstre er det nå taust som graven etter at Moderatene vant frem.
Legger til rette for fundamentalistene
Lars Løkke Rasmussen var tidligere i Venstre og har hatt en rekke statsrådsposter gjennom de siste to tiårene. Han var også statsminister fra 2009 til 2011, og i perioden 2011 til 2015. I 2021 gikk han ut av Venstre og dannet Moderatene, et sentrumsparti. Konflikten han hadde med Venstre handlet ikke minst om verdipolitikken (les: islam). Venstre var for hard i klypa overfor islam, mente Løkke Rasmussen.
I HRS husker vi særlig dette utsagnet fra statsminister Løkke Rasmussen i 2015 – samme dag som det vanvittige terrorangrepet på Charlie Hebdo, der han i Politiken gikk i tydelig forsvar for islam:
«Det er jo noen som åpenbart har voldtatt en av verdens største religioner, og på en fullstendig fanatisk måte altså (har) drept uskyldige mennesker. Det skal det tas fullstendig avstand fra, og det skal gjøres fra alle deler av det danske samfunnet, og kanskje også fra de grupper som har en kjærlighet til den religionen som i dag er blitt misbrukt i et morderisk angrep. For det her er et angrep på selve fundamentet under det frie vestlige samfunnet. Og det er jo også i virkeligheten et angrep på alle de muslimer i fredelig sameksistens med folk av en annen religiøs overbevisning, og som har tatt det vestlige demokratiet til seg, som nå risikerer, hvis man ikke holder hodet kaldt, å bli slått i hartkorn med noen fanatikere.»
Løkke Rasmussen er beviset på at det ikke finnes en klassisk høyre-/venstreakse i politikken opp mot islam og stammekultur. Dette er jo interessant på så mange måter, ikke minst fordi islam er mer politikk (og derav juss) enn spiritualitet. Politikere som ikke klarer å møte politikk fra angivelig religiøst hold, er jo mildt sagt et underlig skue. Løkke Rasmussen spente således beina under den regjeringsoppnevnte Kommisjon for de glemte kvinners kamp. Kommisjonen skulle gi regjeringen forslag til tiltak for å dempe sosial kontroll og undertrykkelse av innvandrerkvinner, les: muslimske jenter og kvinner. Kommisjonen kom med sine anbefalinger til politisk ledelse tidligere i år, en kommisjon som til fulle hadde tatt innover seg det hverdagslige presset på muslimer ved utdanningsinstitusjoner, der bønnerommene florerer.
Dette legger naturlig nok press på sekulære muslimer om å stille opp til bønn for ikke å bli mistenkt av medelever for å være «dårlige» muslimer. Medlem av kommisjonen, Sofie Danneskjold-Samsøe, skrev dette som begrunnelse for at bønnerom bør stenges:
Antatt nøytrale «frie rom» utgjør faktisk muslimske hellige rom. Skal det være slik ved høyere utdanningsinstitusjoner som faktisk skal fremme fri tanke?
Men Moderatene ville at det skulle være opptil den enkelte utdanningsinstitusjon og rektorer å bestemme om de vil ha forbud eller ei. Altså skjøv Løkke Rasmussen og talsperson for partiet hans, Mohammed Rona, allerede i februar ansvaret over på de enkelte skoleledelsene, som da må velge om de vil stå i ubehageligheter fra fundamentalister eller ei.
Ofrer bevisst de unge
Det er nå åpenbart for de fleste at Sosialdemokatatiet (S) kun har snakket til velgere som vil stagge islamiseringen av Danmark. S «har forsøkt å forvirre velgerne», som Gregersen sier det.
Problemet er spesielt relevant i høyere utdanning, hvor rommene – offisielt kalt stillerom, refleksjonsrom og lignende – finnes i stor skala. Regjeringens planlagte tiltak mot rommene består i at ministeren med ansvar for området, Christina Egelund fra Moderatene, går i dialog med ledelsen ved landets universiteter og høyskoler.
Egelund kunne selvsagt gått tydelig ut til landets rektorer og relevante institusjoner og bedt dem stenge ned bønnerommene. Men det er dette hun lang fra gjør. I to intervjuer på P1 Morgen og Radio IIII Morgen 6. juni uttalte Egelund tvert imot at rommene burde forbli åpne: «Det er ikke de fire veggene og luften mellom dem som utgjør et problem», sa hun på begge kanalene.
Dette var å slå inn en åpen dør. Danske universiteter hadde allerede publisert en uttalelse i mars der de slo fast at sosial kontroll ikke skulle utøves i forbindelse med bruken av rommene, og at rommene ikke skulle brukes til religiøs forkynnelse. Egelund og Moderatene serverer tåkeprat om verdiene av en samtale.
Moderatenes islamvennlige innflytelse på regjeringen er tydelig i denne saken, hvor Lars Løkke Rasmussen med sine 12 mandater har lykkes med å blokkere et initiativ som har støtte fra minst 136 mandater i Folketinget (Dansk Folkeparti, Danmarksdemokraterne, De konservative, Liberal Alliance, Venstre, Socialdemokraterne og Socialistisk Folkeparti).
Det bemerkelsesverdige er hvordan Venstre og S ikke tvang Moderatene med kun 12 mandater ned på knærne. Alternativt har Venstre i praksis vært alene om å kjempe for et forbud fordi Mette Frederiksen er klar over hvor mye motstand en faktisk nedstenging av bønnerommene kan skape hos de intenst troende muslimene og deres islamelskende allierte. I så fall bør hun være ærlig og innrømme dette. Om Frederiksen fryktet at nedleggelse av bønnerom ville føre til at bønneteppene rulles ut i fellesrommene, ja, så si det, da. Men et slikt scenario (utrulling av bønnetepper) ville jo ha ført til at befolkningen ville få blottstilt hvilken samfunnstransformerende teokratisk bevegelse vi står overfor. Er det dette Frederiksen frykter folk skal skjønne? Frykter Frederiksen dette mer enn islams stadig sterkere nakketak på den danske nasjonen?
Med S og M regjering vil islamiseringen av Danmark fortsette med stø kurs mot mer og mer makt til moskéislam – på bekostningen av et fritt, demokratisk Danmark. Disse to partiene ofrer med andre ord bevisst de unge av hensyn til religiøs formørkelse og redsel for de samme kreftenes potensiale til å skape uro og opprør. Det er knapt til å tro.