Forskjellsbehandling og diskriminering

Gratulerer med kvinnedagen – hva skal vi feire?

Så var den her, den årlige kvinnefrigjøringsdagen. Men man må kunne si at kvinnefrigjøringens ring er sluttet når kvinner roper taktfast for at de mest brutale, kvinnehatende lederne i denne verden skal få mer makt. For de kvinner finnes - og i rikelig monn. En liten gruppe jødiske kvinner fikk ja til å gå under egne paroler i Oslo. De er ikke nevnt i programmet til 8. mars-komiteen.

Gratulerer med dagen, medsøstre! Takk til kvinner som ser opp fra egen navle og viser solidaritet med de av vårt kjønn som undertrykkes. Dere som går under fanen «Jin, jiyan, azadi – kvinne, liv, frihet» og «Feministisk kamp mot æreskultur og tvangsekteskap» fortjener all ros og støtte dere kan få.

Kvinnene under fanen «Gazas kvinner er Oslos søstre! Stopp blokaden – Fri Palestina» illustrerer at kvinnefrihet i Vesten også kan handle om å kreve retten til å underkaste seg det kvinnehatende patriarkatet andre sloss mot.

Og hvor er fanen «Slipp gislene fri»? Det bestialske, seksualiserte, dødelige terrorangrepet mot likestilte kvinner for fem måneder siden, er visst allerede glemt. I alle fall av andre enn jødene selv. Umiddelbart etter publisering av denne saken ble vi gjort kjent med at en liten gruppe jødiske kvinner hadde fått lov til å gå under egne paroler i årets tog av arrangøren. De er ikke nevnt med et ord i årets program.

Frigjorde seg?

Det mest påfallende med den pro-palestinske aktivismen er at deltakerne nær utelukkende er de samme menneskene som nyter aller best av å leve i demokratiet. Hadde de samme levd i islamske land ville de vært nederst på rangstigen uten den minste mulighet til å demonstrere for eller imot noe som helst. Likevel er disse representantene for samfunnets sårbare grupper overbevist om at det er Midtøstens eneste demokrati som er ansvarlig for kvinnelig lidelse og død, og at alt blir bedre dersom de oppnår sitt mål om et Palestina «from the river to the sea».

Og joda, de er på plass på kvinnedagen, Palestinakomiteen. Du kan gå under Palestinakomiteens faner i en rekke byer, blant annet i Bergen, Trondheim og Holmestrand, men størst tilstedeværelse vil de antakelig ha i Oslo.

Budskapet forventes å være «Israel må stoppe folkemord», «Israel dreper kvinner og barn».

– Jeg så bilder av palestinske motstandskjempere som tok paragliders og krysset grensen inn til Israel. De brøt hull i gjerdet, de på en måte frigjorde seg, sa Palestinakomiteens leder Line Khateeb til NRK Dagsrevyen 7. oktober. Samtidig ble kvinner voldtatt, kidnappet, utsatt for seksuell tortur og drap av de samme som «frigjorde seg». Terror og kvinneforakt i et omfang det er vanskelig å ta innover seg. Og denne lederen påberoper seg å være solidarisk med kvinner? Det er hinsides enhver fornuft og anstendighet.

Hva demonstrantene ser for seg skal skje for kvinner dersom Palestina virkelig blir «frigjort», er sannelig ikke godt å si. Da Fagforbundet besøkte Palestinian Centre for Democracy and Conflict Resolution (PCDCR), som driver arbeid nettopp rettet mot kvinner i de palestinske områdene, ble besøket oppsummert slik:

I Palestina regner man med at opptil 80 % av alle kvinner opplever fysisk, psykisk, verbal eller seksuell vold i hjemmet, enten fra ektemann, svigerfar eller andre mannlige slektninger.

Utrolig nok skal tilhengerne av denne kyniske kjønnsfascismen gå i samme pulje i 8.mars-toget som kvinnene som går under fanen «Jin, jiyan, azadi – kvinne, liv, frihet», kvinner som kjemper mot det islamistiske, kvinnehatende mullahstyret i Iran, det mullahstyret som ivrig støtter Hamas-styret på Gaza.

Vi lever i sannhet i underlige tider.

I år er det ingenting å feire

Det er vanskelig å se for seg noe større angrep på kvinners hardt tilkjempede frihetsverdier enn terrorangrepet mot uskyldige barn, ungdommer, kvinner og menn – menn som behandler kvinner som likeverdige. Scenene fra angrepene der «de frigjorte» slaktet ned, voldtok, kidnappet, drepte og påfølgende paraderte med avkledde lik til en jublende folkemengde. Vi har alle sett videoene. Noe større angrep på kvinners likeverd skal godt gjøres å finne.

Ikke en eneste parole eller fane i årets 8. marstog nevner de israelske kvinnene som ble lemlestet, voldtatt og drept. Ikke en eneste fane har påskriften «bring them home» eller annet fokus på de kvinnene som fortsatt sitter som gisler i terroristenes tunneller i Gaza.

Den mest passende overskriften i dag er det Jerusalem Post som har. I år er det ingenting å feire.

Kvinnedagen tømmes mer og mer for relevant innhold. Den er kuppet av blinde venstreideologer som heller ikke vil lytte til andre enn seg selv. Og til alle kvinner som vil ha fred og er motstandere av krig: På kvinnedagen i år går en takk til de mennene som fortsatt er villige til å gå i krigen for kvinners frihet. Når man ser på hva kvinner benytter hardt tilkjempede rettigheter til, bør vi sannelig ikke ta menns innsats for gitt.

(Illustrasjonsfoto: HRS)