#innvandring

I en ny bok forfattet av Christian Anton Smedshaug argumenterer han for at nasjonalstatene tar tilbake makten. EU har feilet, hevder han, og mener at fremtiden avhenger av samarbeidet mellom selvstendige stater. Smedhaug mener vi var mer selvstendig i union med Sverige 1814-1905, enn med EØS etter 1994.

I en bok som er på trappene i Frankrike kommer den franske presidenten Francois Hollande med flere oppsiktsvekkende uttalelser.

En av de viktigste innvandringsdebattene i nyere norsk historie ble avholdt for noen uker siden. I regi av Forskningsrådet og Aftenposten fikk vi en samtale som var oppsiktsvekkende realistisk og dystopisk, og vi skal derfor ta en grundig titt på hva som ble sagt.

Malmö har på noen år blitt en av Sveriges fattigste byer, hvilket har sammenheng med hvem som flytter inn og hvem som flytter ut. Det samme mønsteret kan påvises i Oslo, som nær sagt er i ferd med å drukne i gjeld.

Angela Merkel innrømmer for første gang at hun angrer på sin åpne dørs politikk.

I helgen ble det uformelle EU-toppmøtet avholdt i Bratislava. EU synes fullstendig ute av kurs. Møtet endte uten noe felles mål.

Det har provosert den danske avisen Politiken og mange journalister at Mikael Jalving og andre har skrevet eller sagt offentlig at de økonomiske, sosiale, kulturelle og religiøse spenninger forbundet med fortsatt innvandring fra Midtøsten og Nord-Afrika, kan føre de vesteuropeiske landene inn på en glide-bane mot borgerkrig eller noe som minner om det. Journalister ringer og spør Jalving: Hvordan kan du bevise det? Jalvings svar er: Borgerkrigens eksistens kan dessverre først bevises for sent, se f.eks. til Syria eller Jugoslavia.

For noen dager siden kom politiinspektør Thomas Utne Pettersen med noen av sine personlige erfaringer fra sitt politiarbeid. Utne Pettersen forteller akkurat det samme som politikilder har fortalt HRS over mange år. Erfaringene med mange av dem med innvandrerbakgrunn er ikke positive. Utne Pettersen mener, som mange med han i politiet, at innvandringen fører til mer kriminalitet. Da går moralpolitiet av skaftet.

Det er vel få politikere i norsk toppolitikk som har vært «røffere» behandlet enn Christian Tybring-Gjedde. Han har særlig blitt møtt med mye usaklig hets fra medlemmer av Journalistisk Venstreparti. Nå snur enkelte av de samme kappa etter vinden. Brexit, feilslått globalisering og liberalisme, fremvekst av ny totalitær ideologi (islamisme), og en ukontrollert innvandring, er moment som gjør Tybring-Gjedde til den politikeren om har grepet tidsånden, mer enn antyder Dagbladet på kommentarplass.

Ikke ett eneste land i Vest-Europa har lykkes med en verdimessig assimilering av muslimer generelt. Dette skyldes et politisk lederskap uten forståelse for den ureformerte lovreligionen islam. Det kaoset som bygger seg opp på kontinentet vårt, være seg stadig hyppigere terrorangrep mot sivile, stadig flere områder som lever utenfor myndighetenes rekkevidde, og et stadig mer aggressivt offentlig rom for jenter, kvinner og jøder, krever ledere med gangsyn.

Hans-Wilhelm Steinfelds "brutale oppgjør" vitner om en mann som har skjønt at migrasjonsstrømmene og islamistenes brutale herjinger kan destabilisere Europa. At han selv har vært en del av problemet sier han mindre om, derimot er han flink til å påpeke at de som har hatt rett ikke er de riktige. Men de riktige må nå gjøre det riktige, altså det som tidligere var feil, ved at feige politikere tar rev i seilene og mediene må skjønne sitt oppdrag.

Lånefinansiert innvandring og integrering, klassedelt samfunn, staten må spare mer, alt dette og mer til foreslår en svensk økonomiprofessor overfor den svenske staten. I Norge presenteres han som "ekspert", og i dag deltar han på en konferanse i regi av finansminster Jensen, mens NRK benytter han som et sannhetsvitne for hvor bra det egentlig går i Sverige. Utfordringen til denne eksperten synes å være at han fremsetter løsninger uten å ville adressere problemet.

"Innvandring" har de siste årene blitt det området som stadig flere mener er den største utfordringen for Norge. Innvandring toppet TNS Gallups Klimabarometer både i år og i fjor, men andelen som ser innvandring som en utfordring har økt betraktelig. Klima taper derimot terreng.

Norge står overfor en ny tid, noe vi minnes om med "livet etter oljen", der det som går igjen er "omstillinger", om det så gjelder staten eller arbeidsmarkedet samt betydningen av "innovasjon". Dette sammenfaller igjen med eldrebølgen og høy innvandring, ikke minst migrasjonsbølgen til Europa. Men hvor ny er egentlig denne nye tiden?

Innvandring i et økonomisk perspektiv forblir for noen et for vanskelig spørsmål. Men når det disse "noen" selv er en del av Regjeringen eller sitter i Regjeringens nyutnevnte ekspertutvalg, Brochmann II, da begynner myteskapningen å nå et nytt nivå. En av disse er forskningssjef på Fafo, Anne Britt Djuve. Hun har siden hun satt i Brochmann I hevdet at heller ikke nordmenn er lønnsomme, men etter at Finansavisen gikk henne nærmere på klingen fikk pipen en annen lyd.

Ipsos undersøkelse om holdninger til innvandring og integrering avdekker at 2015 ble et år der mange har endret syn. Færre er positiv til innvandring, noe som ikke minst synes å handle om at flere vil ha færre flyktninger til Norge. Flere er også skeptisk til integreringsprosjektet, som stadig flere synes går dårlig.

Var det ikke for de onde, ville de frelste ikke være så fandens gode. Må man bede om lidt arvesynd, bare en knivsspids?

Det skjer nå. Paradigmeskiftet. Karrieristene kommer derfor halsende disse dager. Dagbladets Marie Simonsen kan nå fortelle oss at feminister og Dagbladet alltid har vært på verdipletten knyttet til importert negativt kvinnesyn. Hun ønsker «velkommen etter». Den avisen som i størst grad gjennom årene har brukt nær sagt alle metoder for…

«Migrasjon, innvandring og de politiske, sosiale og kulturelle motreaksjonene seiler opp som de kanskje viktigste sikkerhetspolitiske utfordringene i Europa de neste årene.» Dette skriver den bokaktuelle sikkerhetsanalytikeren Helge Lurås. Helge Lurås ga nylig ut boken Hva truer Norge nå?. Innvandringen er en av de største utfordringene for fremtiden…

Så måtte svenskene innrømme det: det finnes en grense. Både for antallet innvandrere landet kan håndtere, en landegrense og en økonomisk grense. Den svenske statsministeren sier denne grensen er nådd, finansministeren sier kostnadsutviklingen ikke er holdbar og allerede i morgen skal en skjerpet flyktningpolitikk presenteres.

Asylinnvandringen til Sverige overgår alle fantasier. Man regner nå med ytterligere 100.000 personer i løpet av årets siste tre måneder. Derfor kaller regjeringen inn kommuner, fagorganisasjoner og sivilsamfunnet til dugnad. ”Vi har gjort det før”, og ”Muligheter og løsninger” er slagord som skal åpne de svenske hjertene ytterligere. Men…

Eller har de i det hele tatt begynt? Ordtaket om at "vi får de politikerne vi fortjener" kan bare skrotes, vi får mest sannsynlig de politikerne som manipulerer best. Det gir god grobunn til politikerforakt.

Det er ikke én pil som peker i riktig retning i vårt naboland knyttet til innvandringens konsekvenser. En dose realisme tilsier at noe svært dramatisk må skje før man vil se en politisk helomvending. Men til og med et slikt scenario kan vise seg ikke å kunne bote på de skadene det svenske samfunnet er påført gjennom en vanvittig og hodeløs politikk siste tiårene.

Påskemorgen slukker ingen sorg i Sverige. Til det er innvandringsproblemene for store. Vi får glede oss over at flere makter og evner å si det alle nå burde vite: systemet er på vei til å kollapse, mens politikken er blitt en godhetskonkurranse. Pengene renner ut og skatter og avgifter økes i et formidabelt tempo.