Innvandring

“Eksperter” som myteskapere

Innvandring i et økonomisk perspektiv forblir for noen et for vanskelig spørsmål. Men når det disse "noen" selv er en del av Regjeringen eller sitter i Regjeringens nyutnevnte ekspertutvalg, Brochmann II, da begynner myteskapningen å nå et nytt nivå. En av disse er forskningssjef på Fafo, Anne Britt Djuve. Hun har siden hun satt i Brochmann I hevdet at heller ikke nordmenn er lønnsomme, men etter at Finansavisen gikk henne nærmere på klingen fikk pipen en annen lyd.

Som en av de få mediene i Norge har Finansavisen over tid fulgt opp med artikler om innvandring i et økonomisk perspektiv (unntaket er vel også Dag & Tid). Øvrige medier, i den grad de tar tak i problematikken, bidrar gjerne til å spre myter om hvor økonomisk mye bedre innvandringen er enn hva vi skulle tro ut fra en del “skrekkscenarioer” eller til å fastslå at også nordmenn er ulønnsomme – så da så!

Det er ikke merkelig at mange lar seg forlede. For når selv medlemmer av ulike regjeringer, også denne, eller “eksperter” som deltar i ulike regjeringsutnevnte utvalg, er med på å spre slike myter, da er det ikke enkelt å forholde seg til tallenes tale.

Nordmenn er også ulønnsomme

Skjermbilde 2016-03-18 12.57.52I dagens Finansavisen (ikke på internett) er det først og fremst forskningssjef på Fafo (fagbevegelsens forskningsinstitutt) Anne Britt Djuve som settes i skammekroken. Djuve er en av medlemmene i det såkalte Brochmann II-utvalget, nylig etablert av Regjeringen for å vurdere “langsiktige konsekvenser av høy innvandring”. Den samme Djuve var også medlem av Brochmann I-utvalget som vurderte innvandringens betydning for en velferdsnasjon som Norge.

Men Djuve synes å ha lært lite eller ingenting av sitt tidligere arbeid. Etter at Brochmann I-utvalget leverte sin NOU «Velferd og migrasjon – Den norske modellens framtid» i 2011 har Djuve i en rekke sammenhenger holdt liv i myten om at heller ikke nordmenn/etnisk norske lønner seg for staten Norge.

Finansavisen påpeker at da NOU-en ble presentert, lød første punkt:

«Enkelte innvandrergrupper har lang vei inn i norsk arbeidsliv – og behov for omfattende kvalifisering».

Denne veien inn i arbeidslivet synes for noen grupper å være lengre enn lang – i tillegg til at de samme gruppene vokser raskt. Finansavisen viser til at innvandringsgrupper med en sysselsettingsgrad under 60 prosent har vokst med 35 prosent siden 2011 og utgjør nå hele 60 prosent av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen.

I tillegg peker Finansavisen på at Brochmann I-utvalget ikke konkluderte med at “den innfødte befolkningen var ulønnsom”. Denne svært sentrale og grunnleggende kunnskapen har gått Djuve hus forbi.

Likevel har Djuve inntil i går, hevdet at også nordmenn er ulønnsomme. I et foredrag 25. februar, på seminaret «Flyktninger, Bosetting og Integrering i morgendagens Norge», i regi av Norges Fredsråd, rundet hun av med «etniske nordmenn er heller ikke lønnsomme». I intervju med KS i Kommunespeilet 4.januar uttalte hun «Riktignok går jo både innvandrerbefolkningen og vi andre med underskudd».

Når Djuve mente dette inntil nylig henger det sammen med at Finansavisen, prisverdig nok, ville ha en forklaring fra “eksperten” Djuve på slike utsagn. Djuves første forklaring vitner om hennes villfarelse:

– Hva legger du til grunn for påstanden om at befolkningen uten innvandrerbakgrunn går med underskudd?

– Det er fort gjort, sa Djuve, og henviste til SSB-rapporten «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring», nærmere bestemt side 7 der det står:

«I Norge vil enhver ny gjennomsnittsinnbygger være et statsfinansielt underskuddsforetagende».

Men dette er vel “fort gjort”. Enkelt forklart sier hun at siden staten bruker penger fra oljefondet (at Norge ikke finansierer alle sine oppgaver gjennom befolkningens skatter og avgifter) så beviser det at vi alle er ulønnsomme. I en slik optikk vil det si at nå når oljeinntektene går drastisk ned, og staten etter all sannsynlighet må bruke mer fra oljefondet for å holde tritt med utgiftene, så blir vi alle enda mer ulønnsomme.

Med den logikken er det vel riktig å slå fast at gjennomsnittsinnbyggeren ble ulønnsomme i det øyeblikket statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ble positiv, og utgiftene ble økt deretter. Det høres litt søkt ut, gjør det ikke?

– Det er kanskje litt søkt, men det er jo den samme logikken som brukes til å regne på innvandrerne, svarte Djuve.

Er det samme logikken som brukes for å regne på innvandrere? Da har ikke Djuve forstått NOU-en hun selv har vært med å utarbeide. Hun kan heller ikke ha satt seg inn i SSB-rapporten som kom i etterkant, som av mange omtales som SSBs første “innvandringsregnskap”, rapporten “Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring” (2012). Finansavisen viser til at det her fremkommer at “flere barnefødsler blant ikke-innvandrere er statsfinansielt lønnsomt gjennom måleperioden. Samtidig konkluderer rapporten med at ikke-vestlig innvandring skiller seg ut med budsjettsvekkelse i alle beregningsår.”

Kort sagt: noen er lønnsomme, noen mindre lønnsomme, andre er kostnadskrevende. Du vet, slike fakta som det er umulig for noen å ta innover seg. Da vises det bare til at “vi må få til bedre integrering”, som igjen overser det faktum at tiår etter tiår med integrering i liten grad virker i et nasjonaløkonomisk perspektiv, verken her til lands eller i andre vestlige velferdsland. Da er det bare å legge til: første skritt til mislykket integrering er å utelate fakta – og dertil bringe til taushet eller bortforklare dem (eller enda morsommere: beskylde de samme for å være myteskaperne) som faktisk forsøker å få frem fakta.

Nordmenn er svært lønnsomme

Finansavisen har også snakket med Erling Holmøy, som ikke bare var en av forfatterne bak SSBs “innvandringsregnskap”, men som også er medlem av Brochmann II-utvalget. Han viser til den siste publikasjonen om temaet, “Beregninger fra SSB av virkninger av økt innvandring på offentlige finanser” (november, 2015), hvor det fremkommer at nyfødte nordmenn uten innvandringsbakgrunn er svært lønnsomme for staten. Det altså til tross for at de samme koster en del før de blir bidragsytere.

Selv etter fradrag for utgifter gjennom oppveksten, vil de gjennom livsløpet gi et nettobidrag på 5,9 millioner 2014-kroner, i snitt. Til sammenligning viser en lignende beregning at en ikke-vestlig innvandrer som kommer som 25-åring gir en nettokostnad på 1,3 millioner kroner.

I den samme publikasjonen bekrefter SSB at en ikke-vestlig innvandrer gir opphav til statsfinansielle nettoforpliktelser på 4,3 millioner 2014-kroner for beregningsperioden 2015-2100.

– Det meste av forskjellen er at sistnevnte beregning inkluderer investeringer i infrastruktur, og kostnader forbundet med etterkommere, forklarer Holmøy.

Akkurat sistnevnte er interessant, da det også forsøkes etablert myter om at etterkommerne (2.generasjon) er like “lønnsomme” som nordmenn. Tallene forteller at de gjør det bedre enn sin foreldregenerasjon, men ikke like godt som nordmenn. Derimot finnes det ingen beregninger som spesifiserer utgifter for flyktninger de første seks årene. Finansavisen viser til at i Statsbudsjettets tilleggsnummer utgjør flyktninger rundt 80 prosent av kostnadene i angitt periode, med 1,4 millioner kroner og 4,4 millioner kroner på henholdsvis voksen og enslig mindreårig asylsøker. Holmøy innrømmer at SSB var for lite opptatt av flyktningsspørsmålet når de regnet på dette, så dermed ble ikke utgiftene fordelt på ulike landgrupper.

Oljepengebruk

At noen grupper er kostnadskrevende har fått Finansavisen til å stille spørsmål ved om det kan være slik at oljepengebruken i sin helhet, eller kanskje mer, skyldes den ikke-vestlige innvandringen. Til dette svarer Djuve at hun synes det høres “svært mye ut” hvorpå hun legger til:

– ( … ) men spørsmålet er altfor komplisert til at jeg kan svare på det uten å bruke vesentlig mer tid. Det er liten tvil om at det er nettokostnader knyttet til en del ikke-vestlige innvandrere, men det er også mange etnisk norske som står varig utenfor arbeidslivet, sa Djuve.

Vel er det en del etniske norske som står varig utenfor arbeidslivet, hvilket ikke gjør saken bedre, og gitt den høye veksten av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen burde vi kanskje regnet på dette tidligere og stilt spørsmål ved hvilke konsekvenser det kunne gi.

Finansavisen viser til over 9 prosent (i overkant av 475.000 personer) av befolkningen har innvandrerbakgrunn og at andelen har økt med 3 prosent siden 1995. Den gang var det oljekorrigerte underskuddet på 34 milliarder. I gjeldende statsbudsjett er det samme underskuddet på 209 milliarder kroner. Samtidig er det lite som skjer med sysselsettingsgraden i den ikke-vestlige innvandringsgruppen, den har ligget på ca. 53 prosent siden årtusenskiftet (tross alle milliardene som er benyttet i samme periode på “integrering”).

Mer skatt

Hvordan løser vi dette? Som HRS har påpekt siden vi publiserte Norges første enkle innvandringsregnskap i 2009, og som nok “skremte” SSB ut av skapet slik at de beholdt definisjonskontrollen, finnes det bare én løsning: mer skatt (og avgifter) og/eller kutt i velferdsordningene. Sistnevnte betyr f.eks. kutt i sykelønnsordningen eller at vi ikke kan forvente antatt alderspensjon.

Også Djuve lener seg på mer skatt. Finansavisen viser til at i “KS-intervjuet påpekte Djuve at ‘det er rom for å øke skattetrykket i årene fremover uten at levestandarden går ned’ og mente at det kunne være ‘vel så bærekraftig å redusere levestandarden noe for dem som har veldig god råd’.” Med andre ord er det de rike som skal betale for en ikke bærekraftig innvandring? Hvor lenge tror Djuve at de med kapital, som faktisk skaper verdier i dette landet (og ja som, sukk, kanskje også tjener penger på det), orker å finansiere en mislykket politikk? Og slike “eksperter” mener H/FrP-regjeringen gir legitimitet til deres politikk? Kanskje resultatet heller blir at de som har “veldig god råd” trekker tilbake sin eventuelle økonomiske partistøtte for å sylte dem til fremtidig skatteinnbetalinger.

Når så Finansavisen spør om en slik holdning fra Djuve er en erkjennelse på mislykket integrering, avvises dette selvsagt fra Djuve. For flyktninger koster, må vi vite, og dessuten er integrering et “normativt spørsmål”. Så går hun rett inn i føleridebatten og spør “Hvor fort skal en enslig mor til fire, analfabet og uten arbeidserfaring, ut i arbeid for at vi skal betegne det som vellykket.” Men Djuve vet kanskje at i den pågående folkevandringenskrisen er det ikke først og fremst enslige mødre som kommer, men menn. “Blant fjorårets voksne asylsøkere var 78 prosent menn. Blant dem under 18 år, var 74 prosent gutter,” skriver Finansavisen. Konene og mødrene kommer nok etterpå, og ja, noen av dem har vi erfart blir enslige mødre.

Snuoperasjon

Så tilbake til at også nordmenn er ulønnsomme, som Djuve over tid har hevdet. Hun er for øvrig ikke alene om det.

Djuve er ikke alene om å ha etterlatt inntrykket om at også befolkningen uten innvandrerbakgrunn mottar mer goder fra det offentlige enn de bidrar med. Kristin Clemet (H) i Civita har gjort det. Tidligere statssekretær, Hilde Singsaas (Ap) gjorde det, Undervisningsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) likeså. Dagbladets kommentator, Anne Marte Blindheim, skrev «En bølge av nyfødte etniske nordmenn, ville gitt samme effekt på statsfinansene som en bølge av innvandrere, ifølge SSB». Men det er feil.

På torsdagens oppstartsseminar for Brochmann II-utvalget gikk det nok smertelig opp for Djuve at hun har rotet seg bort i intervjuet med Finansavisen. For etter at Erling Holmøy hadde holdt sitt innlegg om “innvandring og offentlige finanser” ønsket hun å endre svaret sitt til Finansavisen. Nå ville hun presisere at “den norske befolkningen går med overskudd” ifølge de beregninger som Holmøy har gjort i beregningsperioden – der hun i tillegg presiserer at “informasjonen er jo ikke ny”.

Nei, men noen av oss oppfatter den raskere enn andre. Men det er jo som kjent ikke fakta som styrer landet, det er det de “riktige meningene” og “riktige menneskene” som gjør. Sistnevnte heter visstnok “legitimitet” – dertil for regjeringens politikk. Ja, det er og forblir godt å ha noen å skylde på.