#hudfarge

I USA der Woke- og Black Lives Matter-kulturen ved hjelp av tiltak og forordninger underlegger seg mer og mer av samfunnet – med direktiver fra styrerommene i Big Thech-selskapene og nye regler ved universitetene og i skolesystemet helt ned til barnehagene - skal det mye til før det i denne prosessen dukker opp noe nytt og oppsiktsvekkende. Men det har skjedd ting på mikronivå som kan få folks sanser og vett til å skjerpe seg: Middagsselskaper - Race2Dinner  - for å få hvite overklassekvinner til å erkjenne at de er "rasister", samtidig som de må betale flere tusen dollar for å tilegne seg slik ny innsikt og forståelse.

Sumaya Jirde Ali forteller om sitt - mildt sagt - uhyggelige møte med komikeren Atle Antonsen. Han har etter alle solemerker prøvd å være morsom og ironisk, men så tonedøv som denne oppførselen til Antonsen er det faktisk ikke lov å være. Ikke dritings engang.

Det er en bred folkelig enighet om at vi i Norge og Vest-Europa skal hjelpe de ukrainske kvinnene og barna som nå flykter fra Putins bomber. Ikke minst er sympatien vår svært høy fordi mange av mennene er igjen for å kjempe for landet sitt og friheten. Men samtidig er det en gruppe i samfunnsdebatten som har reagert på en annen og mer merkelig måte. Det snakkes om rasisme mot andre flyktningegrupper, og misunnelse ytres fra ikke-vestlige asylsøkere og migranter som allerede har permanent opphold i et land som Sverige. Ville en ekte flyktning virkelig være sjalu på krigsherjede barn?

NRK Super har temadager om rasisme og sender i den forbindelse en video på TikTok med grove rasismebeskyldninger mot lærere, forklart som "ekte historier opplevd av barn i Norge". NRKs mest profilerte programledere og statsminister Jonas Gahr Støre ser alvorlig i kameraet og gjengir historiene. En av dem: "Jeg traff læreren med basketball ved et uhell. Da sa hun: - Æsj! Jævla muslim!"

En tror det er en vits: Hvis politiet etterlyser noen med signalement, så anonymiserer SR det de mener ikke skal frem. 

For en stund siden ble det rabalder i Sverige fordi en videregående skole hadde dekorert en av korridorene med aper og bananer. Mange hevdet med brask og bram at utstillingen var rasistisk, og den ble raskt fjernet. "Aper og bananer får absurd nok en del antirasister til å tenke på innvandrere og mørkhudede", sier Omar Makram, som vil ha bort fokuset på hudfarge. 

Etter en lang valgkamp med et uant antall beskyldninger om at vi i HRS er rasister, vil vi vise fram den ekte rasismen. Den ekte rasismen finnes fremdeles i Norge, den er hatefull, og den bør både belyses og bekjempes. 

Det er den alternative Nørrebro Pride i København som har kommet på den vanvittige ideen om hudfarge-sortering. De svarte først og de hvite stille bakerst.

Nettavisen gjør et knelende forsøk på å se nærmere på ungdomskriminaliteten i Oslo. For det har ingenting med hudfarge og etnisitet å gjøre, heter det, og de løfter fram advarselen om "rasistisk analyse". Samtidig sier de at vi må "tørre" å se på sammenhengen mellom kriminalitet og integrering. Det hele fremstår en smule schizofrent.

Gammelmedienes budskap er at rasismen florerer i den etnisk norske befolkningen. Hva skal herr redaktører si til ikke-vestlige som opplever det motsatte, nemlig vennlige og imøtekommende nordmenn?

Har svensk politi endelig skjønt at hudfarge er et viktig signalement eller er de blitt mindre politisk korrekte?

Bergens Tidende (BT) vil ha debatt etter terroren på New Zealand. Avisen slipper derfor løs en SV-er som velter seg i egenskapte konspirasjoner og gjørme, men hun ser det bare ikke selv. SV-eren er tidligere ansatt i avisen, så dette var kanskje grunnen til at BT slapp det totalhavarerte innlegget på trykk?

For det handler ikke om hudfarge.

"Der pakistanske samfunnet er ekstremt rasistisk," uttalte Ulrik Imtiaz Rolfsen nylig. Han fikk ingen støtte fra sentrale norskpakistanske politikere. I et innlegg i Aftenposten i dag, skriver jeg om rasismen jeg har opplevd i Pakistan og blant norskpakistanere.