Vi har omtalt Akhenaton Oddvar Al-Madi De Leon tidligere, mannen med et navn som får tankene til å gå hen til faraoenes Egypt. Men han har så vidt vi vet ingen familiær tilhørighet til Egypt, han har norsk mor og far fra Trinidad.
Hvorvidt han personlig har opplevd norsk rasisme i praksis vet vi heller ikke noe om, men han anses uansett tilstrekkelig kvalifiserer til å drive en antirasistisk enmannsorganisasjon som han har kalt Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD). En organisasjon som i årevis har hatt en fast post på statsbudsjettet under kapittelet øremerket til «Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner». Forøvrig det samme kapittelet som også inneholdt støtte til HRS inntil Solbergregjeringen fant å måtte flytte posten over til Justisdepartementets budsjett, antagelig i håp om at venstresiden skulle tro problemet var løst og at HRS var borte for godt. Men venstresiden oppdaget raskt hvor regjeringen hadde gjemt HRS og bråket fortsatte. I budsjettdebatten høsten 2021 ble støtten på 1.800.000 kroner til HRS heftig debattert, hvoretter HRS forsvant ut av statsbudsjettet med virkning fra 2022. Antagelig for godt.
Men Akhenaton Oddvar og OMOD har fremdeles sin egen post på statsbudsjettet. Han har for 2021 og 2022 mottatt 2.040.000 kroner i året i driftsstøtte, og den rød-grønne regjeringen har foreslått at han mottar det samme også for 2023.
Men det er ikke det hele
I 2022 fikk han ytterligere 458.700 kroner i prosjekttilskudd fra kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen for en informasjonskampanje.
Vi syntes det fortjente litt omtale i artikkel av 07.03.22 der vi omtalte støtten slik:
OMOD (Organisasjonen mot offentlig diskriminering) – enmannsorganisasjonen stiftet av Akhenaton Oddvar De Leon som i årevis har mottatt millionbeløp uten påviselig aktivitet. I mesteparten av 2020 satt han koronafast i Trinidad, og det skjedde ikke så mye da heller. For 2022 har han fått bevilget 2.040.000 kroner over statsbudsjettet og nå har han fått ytterligere 458.700 kroner for en «Informasjonskampanje om dine rettigheter i møte med diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer». Han kan i hvert fall ikke påstå seg personlig diskriminert av staten. Du kommer langt med et par millioner på Trinidad.
Bare for sammenlikningens skyld – beløpet Akhenaton Oddvar mottok for denne informasjonskampanjen manglet 400 kroner for å matche startlønnen for nyutdannede sykepleiere som nå er på 459.100 kroner.
Hva med 2023?
De 458.700 kronene han fikk for 2022 er nok brukt opp, men nå kommer det nye penger for 2023 fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
I en kunngjøring den 29.11.22 skriver Bufdir følgende:
Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir) utlyser midler til prosjekter som motvirker rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Frivillige organisasjoner og andre aktører som er registrert i Frivillighetsregisteret kan søke. Vi åpner også for søknader fra kommuner/fylkeskommuner, tros- og livssynssamfunn, samt bydeler i Oslo kommune.
Målgruppen er personer som blir utsatt for – eller utsetter andre for – rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på grunn av etnisitet, religion og livssyn.
Målet er å legge til rette for lokale, regionale og nasjonale initiativer og aktiviteter som har til hensikt å motvirke rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på grunn av etnisitet, religion og livssyn.
Tilskuddsordningen skal bidra til å fremme antirasisme, mangfold og dialog, samt bidra til kunnskap og bevissthet i majoritetsbefolkningen om rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer.
Prioriterte prosjekter for 2023:
-
- Tiltak som legger til rette for kunnskap og kompetanse om rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn, blant annet gjennom møteplasser og andre aktiviteter.
- Tiltak rettet mot å forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer på internett.
- Tiltak som bidrar til å spre informasjon om hvilke rettigheter man har om man blir utsatt for diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn.
Aktører med nyskapende ideer og/eller prosjekter som omhandler ulike diskrimineringsgrunnlag oppfordres spesielt til å søke.
Dette fremstår som skreddersydd for Akhenaton Oddvar og OMOD, som sikkert allerede sitter og skriver på en søknad til Bufdir om støtte til et prosjekt som faller inn under de tre kulepunktene. Det bør han greie, for det er han god til.
Hva med tante Gunda?
Det er jo en stund siden vi har hørt noe fra Akhenaton Oddvar og OMOD, så da var det på tide å sende ut en pressemelding med krav om at når politiet skal starte å dele ut en kvittering til de som blir utsatt for kontroll på gaten så må de – i tillegg til å notere navn, fødselsdato, tid og sted for kontrollen – også registrere etnisitet og hudfarge på de som blir kontrollert.
Hvordan skal politiet eller andre kunne vurdere om mørkhudede er overkontrollert? Det kan man ikke med den kvitteringsordningen som innføres nå, sier Akhenaton De Leon i OMOD til Vårt Oslo.
Det som er poenget her er altså å forsikre seg om at tante Gunda på Torshov blir like ofte kontrollert som Ahmet på Tøyen. Det kunne jo tenkes at tante Gunda hadde gjemt narkotika eller kniv i håndvesken.
Og når det fra politiets side antas at en slik registrering kan innebære et lovbrudd, uttaler Akhenaton Oddvar følgende:
Men ingen, verken politimesteren, visepolitimesteren eller noen andre i faggruppene som arbeidet med kvitteringsordningen, har vist oss hvor det står i lovverket at etnisitet eller hudfarge ikke kan registreres, sier Omod-lederen.
Det er godt mulig han har rett i det. Av og til er det ting som er så selvinnlysende at det ikke er lovregulert. Men hvordan hadde han tenkt at dette skulle praktiseres? Folk flest kommer i en stor mengde fargenyanser. Skulle hver politipatrulje utstyres med en papirremse, noe i likhet med hva man finner i en fargehandel, som de kunne legge på kinnet til den som blir kontrollert slik at man kan finne riktig fargenyanse for statistikkens skyld?
Hvis Akhenaton Oddvar får gjennomslag for registrering av etnisitet og hudfarge på de som blir gjenstand for politikontroll, vil han da også støtte slik registrering på de som blir dømt for visse typer lovbrudd – for eksempel ran, overfall og voldtekt? Det er jo først da vi kan finne ut hvorvidt personer med en viss etnisitet eller hudfarge er over- eller underrepresentert i forhold til antall politikontroller. Er det et slikt forholdstall Akhenaton Oddvar etterlyser?
Vi i HRS har aldri argumentert for å føre statistikk over lovbrytere basert på etnisitet og hudfarge, men vi har en rekke ganger etterlyst statistikk basert på lovbryterens opprinnelsesland, for eksempel i denne artikkelen av 21.12.20. En støtte fra Akhenaton Oddvar på HRS sitt ønske om at politi og påtalemyndighet fremlegger en slik statistikk, vil bli høyt verdsatt.
HRS sitt forslag til prosjekt for 2023
Politiet er nå pålagt å iverksette en prøveordning med kvittering ved personkontroller med virkning fra mandag 5. desember. Når prøveordningen avsluttes 3. september 2023 så må nødvendigvis gjenpartene av alle kvitteringene gjennomgås for å avdekke eventuelt skjult rasisme hos politiet. Det kan jo bli et bra prosjekt for Akhenaton Oddvar og OMOD som høyst sannsynlig vil kunne kvalifisere for det samme beløp fra Bufdir i 2023 (minst) som han mottok for 2022.
Men siden politiet høyst sannsynlig ikke kommer til å notere ned hudfargen, må han nøye seg med statistikk over navnene på de som har blitt kontrollert. Om det da fremgår at Muhammad, Ahmet eller Hassan blir oftere kontrollert enn Christian, Henrik eller Fredrik (eventuelt Gunda), da har Akhenaton Oddvar og OMOD en sak de kan slå opp i pressen.
Søknadsfristen for å søke støtte for dette prosjektet er 4. januar 2023, men det har nok Akhenaton Oddvar notert ned i kalenderen allerede. Helt sikkert er at HRS kommer til å følge opp kunngjøringen fra Bufdir og statsråd Anette Trettebergstuen utpå vårparten der det opplyses hvem som har fått prosjektstøtte for 2023.
Vi kommer tilbake da.