#Hizbollah

President Donald Trumps nye fredsavtale med Iran står allerede på vaklende grunn. I en lederartikkel i Wall Street Journal kritiseres Trump for å ha forhandlet frem en avtale fra en påfallende svak posisjon. Presidenten selv har åpent innrømmet at frykt for høye oljepriser og et fallende aksjemarked var sentrale drivkrefter bak avtalen. Nå retter han skylden mot Israel for å ha angrepet Hizbollah, noe som truer hele fredsprosessen.

Israel og Iran har igjen gjennomført rakett- og luftangrep. Dette er den første direkte konfrontasjonen mellom de to fiendene siden en skjør våpenhvile trådte i kraft i april. Angrepene kommer etter en israelsk aksjon mot Hizbollah i Beirut og fornyet uro rundt militsen i Libanon, og har forsterket bekymringen for at den ustabile situasjonen i Midtøsten skal løpe løpsk. President Donald Trump har forsøkt å dempe konflikten, men spenningen er høy.

I dag starter de direkte samtalene mellom Israel og Libanon i Washington. Målet er en avvæpning av Hizbollah. Til tross for ønske om å mekle fred mellom partene, er Frankrikes president Emmanuel Macron nektet å delta. Israelske myndigheter understreker at et land som hindrer våpenleveranser til en alliert midt i en krig, har valgt side og ikke kan opptre som nøytral megler. 

Mens Israel forsøker å sikre egne innbyggere mot angrep fra den iranske revolusjonens mest dødelige eksportartikkel, terrorgruppen Hizbollah, praktiserer NRK uopphørlig det Daniel Kahneman kalte den vanligste av alle tankefeil; Det du ser er alt som finnes. Mens vi presenteres for lidende libanesere, unnlater NRK samtidig å vise hva Hizbollah gjør - og ikke minst underkommuniseres det faktum at norsk UD i tiår etter tiår har støttet den islamske terrorgruppen. 

Første del av fredsforhandlingene er over idet avtalen om våpenhvile mellom Hamas og Israel signeres. Mediene melder om håp og glede blant både israelere og palestinere, mens tonen er annerledes i de mediene som rapporterer ufiltrert fra terrororganisasjonene i Midtøsten. Med avsenderadresse Istanbul, Tyrkia, oppfordrer Foreningen for palestinske lærde til "fortsatt folkelig, mediemessig og juridisk støtte, og til videreføring av jihad i alle dens former, fra retorikk til konstruksjon og forberedelse". Islamsk jihad og Folkefronten for Palestinas frigjøring har dratt til Sharm el-Sheikh for å støtte Hamas i videre forhandlinger, og Hizbollah melder at de "bevarer tilliten til motstandsbevegelsen og martyrenes blod".

20-punkts planen som kombinerer en storstilt gissel-fange-utveksling med gradvis israelsk tilbaketrekking i Gaza, har ført forhandlingene mellom Israel og Hamas inn i en ny fase. Hamas har signalisert betinget aksept, men det finnes et underkommunisert problem, påpeker den palestinske forskeren Amro Allan. Den planlagte gissel-fange-utvekslingen er en viktig strategisk seier for Hamas. 

Ett eksempel på en slik signatur er Hizbollah i Latin-Amerika. Siden 1980-tallet har Hizbollah gradvis bygget opp en betydelig tilstedeværelse i det geografiske området som amerikanerne omtaler som Tri Border Area, der Argentina, Brasil og Paraguay møtes. Regionen preges av svake grenser, korrupsjon og en stor libanesisk diaspora, og har blitt et sentralt knutepunkt for Hizbollahs aktiviteter. Etableringen i Latin-Amerika viser hvordan Hizbollah side om side med Det muslimske brorskap har spredt sin ideologi ikke bare i Midtøsten, men globalt.

Hizbollah har blittt kalt den iranske revolusjonens mest dødelige eksportartikkel og opererer som en stat i staten i Libanon. Den væpnede terrorgruppen - og politiske partiet - har hatt Israel som sin hovedfiende siden Israel okkuperte det sørlige Libanon i 1979, og formaliserte opprettelsen i 1982. Helt siden Hizbollah publiserte sitt manifest i 1985, der de lovte å kjempe helt til Israel var knust, har norsk støtte vært sentral. NRK Brennpunkts dokumentar fra 2009, der Odd Karsten Tveit går ned i terrortunneler lik Hamas sine tunneler på Gaza, er fremdeles tilgjengelig på NRKs nettsider. Da Israel klarte å svekke Hizbollah betydelig med personsøkerangrepet i fjor - målrettet mot navngitte terrorister - sendte Norge nye millioner.

Igjen har Stortinget delt ut en støtteerklæring til Rajavi-sekten som på norsk kaller seg Folkets Mujahedin. Den norske fascinasjonen for væpnede motstandsgrupper har utviklet seg mye siden Black Panthers Bobby Seale kom til Oslo i 1969 med Mao-pin i lua. Det er Hamas, Fatah, Folkefronten for palestinsk frigjøring, Taliban, Boko Haram og Houthiene. Der du finner terror, der finner du norsk politisk engasjement.

En ny sveitsisk lov som forbyr Hamas og relaterte organisasjoner trådte i kraft denne måneden. Ikke bare skal loven hindre den palestinske terrorgruppen i å bruke Sveits som et trygt tilfluktssted ved å muliggjøre innreiseforbud og utvisninger, men loven tar også sikte på å forhindre terrorfinansiering. I lys av den norske regjeringens lefling med de samme terroristene Sveits nå forbyr, framstår Norge som en moralsk skamplett i Europa. 

Det muslimske brorskapet (MB) er nå forbudt også i Jordan. Hvorfor? Det er avslørt en MB-terrorcelle med tilknytning til Hamas, Hizbollah og Iran. I Norge er tilstanden en helt annen: Her pleier statsminister Støre vennskap og dialog med Brorskapet som har etablert seg bredt her. Sist satte Støre på gulvteppe i sokkelesten i Brorskapets største moské i Norge, Rabita-moskeen i Oslo, ledet av jordaneren Basim Ghozlan. Sistnevnte hyller Hamas utilslørt. Hvor lenge skal dette ideologisk stygge spillet få fortsette?

"Et verdenssamfunn som har sendt 10.000 soldater fra 46 land og som ikke klarer å sette opp sikre korridorer eller områder hvor befolkningen kan være trygge, er et FN som har feilet. Dette er en fallitterklæring for FN" skriver Erlend Larsen, veteran fra FN-styrkene i Libanon og stortingsrepresentant for Høyre, i kjølvannet av krigshandlingene mellom Hizbollah og Israel. Vår kontakt, veteran fra E-tjenesten, gir ytterligere informasjon. FN-svikten er alvorlig og har vært det i lang tid, sier han.

Etter at flere særs viktige ledere i Iran-aksen er blitt ekspedert til evigheten, sannsynligvis av israelske militære, etterretningstjenestene Mossad og Aman, og lokale helter av en eller annen variant, har panikken spredt seg blant aksens gjenværende topper. Dette inkluderer også den islamske republikken Irans høyeste leder, Seyyed Ali Hosseini Khamenei. Vår kontakt, veteran i etterretningstjenesten, gir en ganske annen analyse av krigen enn analysene norske medier holder seg med. 

To attentatforsøk mot den republikanske presidentkandidaten etterfølges av den amerikanske etterretningens opplysning om at Iran har planer om å likvidere ham. De iranske likvideringsplanene er en indikator på hvilken presidentkandidat det islamske regimet anser som en trussel, ikke bare mot dem selv, men mot deres proxygrupper i Midtøsten. At Iran ikke planlegger noen likvidering av demokratenes presidentkandidat forteller også en taus historie - om manglende frykt. 

Israels FN-ambassadør, Danny Danon, mener vestlige land har en "skammelig" holdning til Israels forsvarskrig. Det samme mener redaktør for The Sunday Telegraph, Allister Heath, som påpeker at Israel ikke kjemper en kamp utelukkende for seg selv. Det er en kamp for å opprettholde vår sivilisasjon, våre vestlige verdier, og det er beskjemmende å se Vestens feighet der politikere fordømmer Israel. -Israel fortjener takk, ikke fordømmelse, konkluderer Danon. 

Siden Hamas gikk til terrorangrep mot Israel i fjor, har Hizbollah med base i Libanon skutt tusenvis av raketter inn mot Israel - over 4.400 allerede i mars i år, nå over 7.500. Kontraterrorangrepet Israel har gjennomført ved å skjule sprengstoff i personsøkerne terrorgruppen Hizbollah bruker som kommunikasjonskanal er spektakulært og svært vellykket. - og nå rapporteres det om walkie-talkier som sprenges. - Nå må man anta at panikken brer seg i den iranske aksen, fastslår HRS' kontakt, veteran i E-tjenesten. - Nesten diabolsk, men uhyre effektivt, konkluderer han.

En rekke medier melder at det var den israelske etterretningstjenesten Mossad som sto bak personsøker-angrepet mot Hizbollah-terrorister tirsdag. Utenriksminister Espen Barth Eide evner ikke å omtale Hizbollah som terrorister, men mener tvert imot at Israel lager "en eskalering i en veldig farlig situasjon". NRK melder direkte fra begravelsen til en terrorleder og i morgentimene onsdag kan statskanalens ekspert påstå at angrepet kan starte en krig med Libanon. 

Den fundamentalistiske moskeen i Hamburg, Den blå moskeen, fikk en mengde ordrer fra det iranske terrorregimet om å fremstille 7. oktober som en "modig operasjon". Bak moskeen står Det islamske senteret, som nå er forbudt i Tyskland. Også Den blå moskeen er stengt ned grunnet ekstremisme, men utenfor samles fremdeles muslimer i bønn. I ordrene fra Iran heter det at 7. oktober var et "naturlig svar" på "Israels forbrytelser". Det samme synet på Israel vil man finne i de fleste moskeer i Norge og på den politiske venstresiden. Forstår sistnevnte hvilke krefter man stiller seg sammen med?

Nå som krigen raser mellom Hamas og Israel, med Hizbollah i kulissene i Libanon klare til å fyre av raketter mot Israel, dukker et relevant spørsmål opp: I Vest-Europa har vi tillatt at et stort antall tilhengere av eksempelvis Hizbollah har fått etablere seg. Hvorfor tillot vi det? Og hvilke konsekvenser har dette i dag?

Svaret får vi kl. 14 (norsk tid) i dag. Da skal lederen for den libanesiske Hizbollah-bevegelsen, Hassan Nasrallah, holde en tale, som også vil bryte tausheten fra den kanten siden Hamas' bestialske angrep på Israel 7. oktober. 

Regjeringen i Berlin forbyr alle Hizbollah-aktiviteter på tysk jord og betegner den libanesiske gruppe som en terrororganisasjon, opplyser det tyske innenriksdepartementet ifølge nyhetsbyråene ritzau/dpa. Dermed følger Tyskland i samme spor som Israel, USA, Canada, Nederland, Bahrain og Egypt, som alle har kategorisert Hizbollah som en terrororganisasjon. Tysk politi gjennomførte tidlig…