Frankrikes krav på en rolle bygger på landets historiske tilknytning til Libanon. De har hatt et stort antall soldater i UNIFIL-styrken, sterke kulturelle bånd og diplomatisk tilgang i landet. Til tross for dette har Frankrike ikke levert resultater på det eneste som virkelig teller – å avvæpne Hizbollah.
I en skarp kritikk publisert i The Jerusalem Post, skriver kommentator Zvika Klein at Frankrikes president Emmanuel Macron ikke lenger kan kreve en plass ved forhandlingsbordet mellom Israel og Libanon. Israel har nektet å inkludere Frankrike i de direkte samtalene som starter i dag i Washington. Israelske kilder beskriver beslutningen som en logisk konsekvens av Frankrikes handlinger det siste året. Macron har diskvalifisert seg selv, fastholder israelerne.
Samtalene skal finne sted med Israels ambassadør Yechiel Leiter, Libanons ambassadør Nada Hamadeh og den amerikanske megleren Michel Issa som de eneste deltakerne. Den amerikanske administrasjonen under president Donald Trump har lagt føringer om at Libanon først må ta konkrete skritt for å avvæpne Hizbollah før det kan bli reelle forhandlinger med Israel.
Våpenembargo, flyblokade og ensidig fordømmelse
Jerusalem Post beskriver nylige, konkrete handlinger fra fransk side ført til Israels mistillit.
31. mars nektet Frankrike amerikanske militærfly med forsyninger til Israel å fly over fransk luftrom. Dette var første gang siden Iran-krigen startet i februar. En kilde i Élysée-palasset bekreftet at restriksjonene hadde vært gjeldende «siden første dag». Israels forsvarsdepartement suspenderte alle innkjøp fra Frankrike og innledet prosesser for å avslutte eksisterende kontrakter. En israelsk tjenestemann kaller det «the straw that broke the camel’s back».
Påfølgende er det den franske fordømmelse av israelske operasjoner som gjør det umulig for Israel å etterkomme Macrons meklingsønsker. Da Israel slo til mot Hizbollah-mål etter det felles israelsk-amerikanske angrepet på Iran, fordømte Macron aksjonene «i de sterkeste mulige ordelag». Han nevnte ikke Hizbollahs rakettangrep dagen etter Iran-angrepet, og han ba heller ikke Beirut om å overholde våpenhvilen som har vært gyldig siden november 2024. Våpenhvilen krever at den libanesiske hæren hindrer Hizbollah-aktivitet i sonen. Da USA og Iran kunngjorde våpenhvile nylig, erklærte Macron at Libanon «fullt ut er inkludert». Formuleringen plasserer Paris på linje med Teheran mot Washington og Jerusalem, og ble lagt merke til langt utenfor Israels grenser.
Det finnes også et tredje forhold; historisk våpenpolitikk. Allerede i oktober 2024 oppfordret Macron andre land til å stoppe våpenleveranser til Israel og innførte et delvis embargo mot israelske forsvarsfirmaer. Samtidig solgte Frankrikes forsvarsdepartement fortsatt «defensive» komponenter i det stille. CRIF, paraplyorganisasjonen for franske jødiske samfunn, advarte den gang om at dette spiller rett inn i hendene på Hamas og Hizbollah.
20 års fiasko
Frankrike har i likhet med Norge en lang historisk tilstedeværelse i Libanon, og det er slik sett ikke underlig at Macron har ønsket seg en viktig diplomatisk rolle når veien videre skal mekles. Tilstedeværelsen har dog ikke gitt noen svekkelse av Hizbollah, tvert om har Hizbollah blitt massivt styrket i perioden.
Da FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1701 avsluttet krigen i 2006, hadde Hizbollah anslagsvis 15.000 raketter. Per idag har arsenalet vokst til mellom 150.000 og 200.000, inkludert ballistiske missiler, luftvern og droner – en ti-dobling mens franske soldater har patruljert under blå hjelmer. Resolusjonen krevde at området mellom Blå linje og Litani-elven skal være fritt for væpnede grupper utenom den libanesiske hæren og UNIFIL. I stedet har Hizbollah bygget en festning av bunkere, skyteplasser og tunneler, forøvrig godt støttet av Norge, slik vi belyste senest i går.
Zvika Klein skriver i Jerusalem Post at Israel har ikke utestengt Frankrike – Frankrike har utestengt seg selv gjennom sin politikk. Samtalene i Washington er bygget for resultater, ikke for symbolsk diplomati på et bakteppe av 20 års fiasko.