Hele regionen vil «sitte klistret til skjermen og dissekere ordene hans», sier Berlingskes Midtøsten-korrespondent, Carolina Kamil.
Spørsmålet er: Vil Hizbollah erklære krig mot Israel?
– Er klar
Det er neppe noen tvil om hva Hamas ønsker seg av sine «venner» i Hizbollah. For Hamas har gjentatte ganger oppfordret sine allierte til å bli med dem i kampen, og mange lurer på om Hizbollah nå vil svare på disse oppfordringene.
– Hamas har lenge ønsket og håpet på klarere støtte fra Libanon. Siden starten av krigen har det vært frykt for at konflikten kan spre seg til regionen og utvikle seg til en krig som involverer Hizbollah og til syvende og sist Iran, sier Carolina Kamil og fortsetter:
– Det er imidlertid langt fra sikkert at Nasrallah vil erklære en faktisk krig. Det er mer sannsynlig at han vil gjenta en rekke grandiose trusler mot USA og Israel.
Ifølge Kamil har Hizbollah ofte benyttet seg av formuleringen «Vi ønsker ikke krig, men vi er klar for den».
Hizbollah
Den sjiamuslimske islamistbevegelsen Hizbollah er en politisk og militær organisasjon i Libanon, grunnlagt i 1982. Hizbollah har representanter i det libanesiske parlamentet og den militære grenen har over årene vokst seg sterkere og sterkere.
Dens hær består av titusenvis av soldater, og den har et stort arsenal av våpen, inkludert presisjonsstyrte missiler som kan treffe langt inn i Israel, ifølge BBC .
Hizbollah har vært involvert i hyppige sammenstøt med Israel i grenselandet mellom de to landene. Bevegelsen er alliert med Hamas og støttet av det geistlige regimet i Iran, og et av deres mål er å ødelegge Israel.
Hizbollah – i likhet med Hamas – regnes som en terrororganisasjon av USA, Storbritannias og andre, mens bare den militære grenen av Hizbollah står på EUs terrorliste.
Hassan Nasrallah har vært Hizbollahs leder siden 1992.
Katastrofal
Kamil forteller at talene til Nasrallah er kjent for å være «kryptiske, grandiose og lange». Hun tror at Hizbollah-lederen sannsynligvis vil fokusere på det faktum at Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober kom uventet har bevist at Israel er mye svakere enn de gir seg ut for – og at Hamas er mye sterkere enn folk forventet.
Ifølge BBCs Midtøsten-korrespondent Hugo Bachega har Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, lovet et svar av «ufattelig» størrelse hvis Hizbollah åpner en ny front i konflikten og går inn i krigen. USA, som skal ha oppfordret Israel til ikke å starte et storstilt angrep på Hizbollah, har sendt to hangarskip til det østlige Middelhavet for å forhindre spredning av konflikten.
En fullskala krig ville være katastrofal for Libanon, mener Bachega, og påpeker at det er liten offentlig støtte for den utenfor Hizbollahs tilhengere. Landet lider under årevis med økonomisk krise, og regjeringen beskrives som lite fungerende.
Kamil viser til at kostnadene for en ny, dyr krig er det siste Libanon trenger, og at «Nasrallah er klar over at han raskt kan snu det libanesiske folket mot ham».
Følger nøye med
Uansett hva Hizbollah-lederen kommer til å si eller hva Hizbollah kommer til å gjøre, er det få som tror at det er frikoblet fra Iran.
Søndag sa den iranske presidenten, Ebrahim Raisi, at Israels «forbrytelser har krysset de røde linjene, noe som kan tvinge alle til å handle». Washington, la han til, «ber oss om ikke å gjøre noe, men de fortsetter å gi bred støtte til Israel», siterer BBC.
En kilde nær Hizbollah har fortalt BBCs Bachega – på betingelse av anonymitet – at Nasrallah, som er kjent for sine sinte anti-israelske og anti-amerikanske taler, har fulgt nøye med på situasjonen og holdt konstant kontakt med gruppens militære ledelse, til tross for hans offentlige taushet.
«Hizbollah følger alle detaljer», sa kilden til BBC og de «gjør beregninger hele tiden».
Berlingskes Midtøsten-korrespondent Kamil tror derimot ikke at Hizbollah vil annonsere noe angrep.
– Hvis Hizbollah virkelig ønsker å sette i gang et reelt og stort angrep på Israel, er det mer sannsynlig at det vil skje som et overraskelsesangrep, som gir terrorgruppen et militært overtak, enn at lederen kunngjør det i forveien på direktesendt TV, fastslår hun.
Om vi får en eskalering av konflikten vet vi kanskje mer om etter kl. 14.