Det er et visst brudd med Sveits’ tradisjonelle nøytrale posisjon å innføre loven, men ikke desto mindre er det en tydelig markering av ståsted. Terror godtas ikke, ei heller er terrortilknyttede personer eller organisasjoner ønsket i landet. Kanskje er det et utslag av landets politiske system, der direktedemokratiet gir borgerne rett til å stemme over slike vesentlige spørsmål, slik det illustreres i Carl Schiøtz Wibyes nye bok om landet, som vi har omtalt her.
Jerusalem Post skriver at USA og Israel tidligere har utpekt enkelte aktører basert i Sveits som tilknyttet Hamas.
En av disse var Foreningen for palestinsk hjelp (ASP), en gruppe som begge land anklaget for å opptre på vegne av Hamas under dekke av humanitær virksomhet. Selv om ASP nå er nedlagt, har noen av organisasjonens ledere etablert nye grupper og fortsatt sine aktiviteter andre steder.
Det er den etterhvert klassiske metoden – å bruke «fred» eller «hjelpe»-titler på organisasjoner som i realiteten bedriver terrorstøtte. Dette gjøres over hele kloden, men Sveits har altså satt foten ned for slik virksomhet.
En sentral person som tidligere var direktør for Foreningen for palestinsk hjelp (ASP), er Khaled Al-Shouli, omtalt av Al-Jazeera som «Hamas’ advokat». Han representerte terrorgruppen i europeiske domstoler og ble sanksjonert av Frankrike sent i fjor. På samme måte vakte ASPs tidligere kasserer, Larbi Guesmi, som er tilknyttet Det muslimske brorskapet, oppmerksomhet i sveitsiske medier for flere år siden som en «apologet for terror» etter innlegg der han støttet selvmordsbombing. En annen person, Anouar Gharbi, var medgrunnlegger og sekretær i ASP, og gikk videre til å etablere sin egen gruppe, «Rights for All». Tidligere var han involvert i andre grupper som ble sanksjonert av Israel i 2013 for tilknytning til Hamas, inkludert Rådet for europeisk-palestinske relasjoner (CEPR).
Forbudet kriminaliserer all støtte til Hamas, inkludert økonomisk, propagandistisk eller organisatorisk aktivitet, som å dele Hamas-innhold på sosiale medier eller vise deres symboler. Straff kan omfatte fengsel eller høye bøter. Tidligere kunne Hamas-tilknyttede aktører, som tidligere medlemmer av nevnte ASP, operere fritt i Sveits, til tross for at personer ble utpekt av USA og Israel som Hamas-tilknyttede.
Lang prosess
Den sveitsiske parlamentariker David Zuberbühler, en sentral initiativtaker til forbudet, beskriver i Jerusalem Post den lange demokratiske prosessen bak loven, som fikk støtte etter Hamas’ angrep 7. oktober 2023. Han understreket at forbudet sender et klart signal om at Sveits ikke tolererer terrororganisasjoner, og at myndighetene nå vil håndheve loven strengt, selv om han ikke kjenner til spesifikke aktører i landet. En lignende prosess pågår for et mulig forbud mot Hizbollah.
Den sveitsiske politikeren forklarte at det først var etter de grusomme hendelsene 7. oktober 2023 at tilstrekkelig momentum ble skapt. Selv om han uttrykte tilfredshet med at forbudet nå er implementert, ga Zuberbühler også uttrykk for beklagelse over at så viktige sikkerhetspolitiske tiltak ikke kan realiseres raskere i Sveits.
Han beskrev den byråkratiske prosessen som var nødvendig, som først innebar en obligatorisk høring der kantoner, partier og andre interesserte aktører kunne kommentere lovutkastet. Først etter denne høringen fulgte diskusjoner i sikkerhetspolitiske komiteer, før parlamentet endelig kunne vedta loven i desember.
«Dette viser at i Sveits legges det stor vekt på demokratiske prosedyrer, også i sikkerhetsrelevante saker, noe som er grunnleggende viktig, men som også kan føre til betydelige forsinkelser i akutte tilfeller», kommenterte Zuberbühler.
Det er forfriskende lesning, for ja, terror er helst noe man bør kunne forby akutt, men loven er nå i alle tilfelle på plass. Det er noe ganske annet enn hva som foregår i det norske politiske landskapet, der Hamas-støtte framsies offentlig av både politikere og statsstøttede NGO-ansatte – og der støtten er åpenbar fra de like statsfinansierte moskemiljøene.
Forskjellen på det sveitsiske og det norske demokratiet er da også påtakelig. Ikke på noe tidspunkt har nordmenn fått gå til stemmeurnene og avgi sin mening om terrorstøtte. Det er rimelig å anta at den sittende regjering er på kollisjonskurs med norske borgere hva gjelder akkurat dette spørsmålet.
Terrorkontakt og -finansiering
Tidligere denne måneden har vi omtalt både den Brorskapstilknyttede Rabitamoskeens nye 350 millioners moske og en hittil hemmelig rapport som advarer Frankrike om Det muslimske brorskapet. Sistnevnte burde vært obligatorisk lesning for alle sittende stortingspolitikere, men de bøyer heller av for førstnevnte. Det har ikke vært noe tilsvarende det sveitsiske engasjementet for å forby terrortilknytning i Norge siden 7. oktober. Tvert om har det vært uttrykt det som må kalles sympatier med Hamas-tilhørige.
Vi har skrevet et uant antall saker om regjeringens holdninger og handlinger, og i lys av forbudet i Sveits kan vi minnes den politiske tidslinjen Norge har tegnet opp siden terrorangrepet 7. oktober 2023. Den fullstendige hendelsesoversikten ligger på regjeringens nettsider, og den oversikten er «morsom» i seg selv – der moskebesøk og «hjemhenting av nordmenn på Vestbredden» framstilles som viktige punkter under fanen «Oversikt over regjeringens håndtering av situasjonen i Midtøsten som startet 7. oktober 2023».
Vi husker hvordan regjeringen nektet Kongen å kondolere Israel, vi husker hvordan regjeringen pumpet ekstra penger inn i det terrorinfiltrerte FN-organet for palestinske flyktninger, UNRWA, og vi husker også hvordan utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) stilte seg bak det absurde forslaget om arrestordre på Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, og landets forsvarsminister, Yoav Gallant, framsatt av ICC-aktor Khan. Eide var raskt ute og proklamerte at dersom dette forslaget fikk gjennomslag, ville Norge pågripe Netanyahu hvis han kommer til Norge. Norge var også eneste nordiske land som stemte for FN-resolusjonen for våpenhvile der Hamas-terroren ikke ble nevnt med ett ord, og har lagt seg på en linje som minner mer om den som føres av islamske land enn den som føres av land vi liker å sammenlikne oss med.
Eksemplene står i kø. De har ofte direkte med Brorskapet å gjøre. Regjeringens bindinger til den såkalte «Motstandsaksen» er påfallende, og allerede 23.10.2023, bare dager etter Hamas’ terrorangrep, stilte Christian Tybring Gjedde skriftlig spørsmål til utenriksministeren om regjeringens kontakt med Hamas.
Fra representanten Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utenriksministeren:
Har norske myndigheter hatt kontakt med Hamas de siste to årene, offisielt eller uoffisielt, i så fall hvor ofte, på hvilket nivå og hvor ofte har terrororganisasjonen Hamas eventuelt besøkt Norge eller hatt kontakt med norske utenriksstasjoner?
Utenriksministerens svar:
I kraft av Norges mangeårige engasjement i den israelsk-palestinske konflikten og tilstedeværelse i regionen har vi mange kontakter mot aktører i Midtøsten, også Hamas. Kontakten med Hamas har i senere år funnet sted i regionen uoffisielt på embetsnivå med jevne mellomrom. Vi fortsetter å ha kontakt med Hamas – på samme nivå – i lys av den alvorlige situasjonen vi ser utspille seg i Israel og Gaza.
I vår dialog med Hamas har vi tydelig formidlet vår sterke fordømmelse av deres avskyelige terrorhandlinger mot sivile i Israel. Vi har gitt klar beskjed om at voldshandlingene må stanses umiddelbart, at gislene må løslates, at sivile beskyttes og at det gis humanitær adgang. At vi har kontakt med slike grupper betyr ikke at vi ikke kan fordømme deres terrorhandlinger på det aller sterkeste.
«Uoffisielt på embetsnivå» er en pen omskriving av ugjennomsiktig kontakt direkte inn i ledelsen av en terrororganisasjon – en terrorproxy for Iran og en gren av Det muslimske brorskapet.
Det er paradoksalt at regjeringens kontakter faktisk ville vært straffbare i Sveits.
Bilateralt samarbeid
Statsminister Jonas Gahr Støres kontakt med Iran under krigen er videre påfallende, der eksempelvis telefonsamtaler til Irans president Masoud Pezeshkian framstilles på regjeringens nettsider som om Støre har forsøkt å dempe det iranske regimets innsats i krigen:
– Situasjonen i Midtøsten er svært alvorlig. En videre eskalering vil få store konsekvenser for hele regionen. Jeg gjentok Norges sterke oppfordring til alle parter om å utvise tilbakeholdenhet, ta ansvar for å dempe konfliktnivået og å unngå at spenningene fører til en regional storkrig. I denne spente situasjonen har Iran nå unik en mulighet til å vise seg som en ansvarlig internasjonal aktør. Jeg oppfordret president Pezeshkian til å benytte denne muligheten, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
I Midtøsten får samme telefonsamtale følgende oppslag, her fra Qatars nyhetsbyrå:
– Irans president Masoud Pezeshkian diskuterte bilaterale forbindelser og regional utvikling i en telefonsamtale med Norges statsminister Jonas Gahr Støre torsdag. Pezeshkian understreket behovet for å støtte samarbeidet mellom Teheran og Oslo og komme frem til felles mekanismer for å etablere fred, stabilitet og konsolidere sikkerhet.
Den norske statsministeren roste på sin side nivået på forbindelsene med Iran og understreket landets støttende holdning til behovet for å våpenhvile på Gazastripen og beskytte sivile.
Masoud Pezeshkian, Irans president siden juli 2024, har konsekvent uttrykt sterk støtte til den palestinske saken og Hamas under Gaza-krigen. Han har anklaget Israel for å begå folkemord og grusomheter, spesielt mot kvinner og barn, og kritisert Vesten for å forsyne Israel med våpen mens de ignorerer disse handlingene. Pezeshkian har framstilt Irans støtte til Hamas som en del av landets bredere støtte til «Motstandsaksen», som inkluderer grupper som Hizbollah, og understreket at denne støtten vil fortsette, forankret i Irans revolusjonære prinsipper. Han inviterte Hamas-leder Ismail Haniyeh til sin innsettelse, en symbolsk gest som vakte sterk kritikk i Israel, hvor Haniyeh ble sett på som en sentral skikkelse bak angrepet 7. oktober 2023.
Pezeshkian har også fordømt Israel for attentatet på Haniyeh i Teheran i juli 2024, og kalt det et brudd på internasjonal lov, samtidig som han lovet en respons, selv om han i utgangspunktet utsatte handlinger basert på vestlige forsikringer om en våpenhvile i Gaza – forsikringer han senere kalte løgner. Til tross for sitt reformistiske image og uttalte ønske om fred i regionen, har Pezeshkian forsvart Hizbollahs angrep på Israel som en «minimal» respons på Israels militærkampanje i Gaza og rettferdiggjort Irans missilangrep på Israel i oktober 2024 som en reaksjon på israelsk aggresjon, inkludert drapene på iranske og Hizbollah-ledere.
Mens Pezeshkian fremstiller Iran som en forsvarer av de undertrykte og sier han vil unngå en bredere konflikt, samsvarer handlingene hans med den harde linjen til øverste leder Ali Khamenei, som har den ultimate makten. Hvor mye av Pezeshkians posisjon som er genuin reformistisk intensjon versus en fortsettelse av Irans langvarige anti-Israel-agenda, bør definitivt stilles spørsmål ved, spesielt gitt hvor liten innflytelse han har over Den islamske revolusjonsgarden, som uavhengig støtter Hamas. Den «milde» retorikken mot Vesten er nettopp kjennetegnet for Det muslimske brorskapet – og vår sittende regjering er nødt til å vite det.
Sveits forbyr Brorskapet og Hamas, Norge styrker Hamas og Brorskapets innflytelse. Det er mer enn et tankekors, det er en skam.
Hovedillustrasjon: Skjermbilde NRK, statsminister Jonas Gahr Støre i den Brorskapstilknyttede Rabitamoskeen samme dag Shiri, Ariel og Kfir Bibas ble gravlagt i Israel.