Forholdet mellom USA og Israel er under sterkt press etter at president Donald Trump inngikk en midlertidig fredsavtale med Iran. Mens Trump og visepresident JD Vance offentlig kritiserer Israel for å forlenge kampene mot Hizbollah, kommer Israel nå med en omfattende kravliste for å godta avtalen. Kravet inkluderer full israelsk militær kontroll i store deler av Sør-Libanon.
Ifølge den israelske avisen Israel Hayom krever Israel at alle Hizbollah-medlemmer trekkes tilbake nord for Litani-elven, at Hizbollahs militære infrastruktur i sør blir fjernet, og at Israel beholder militær overherredømme i området – selv om det ligger på libanesisk territorium.
Forsvarsminister Israel Katz var tydelig da han uttalte: «Som statsminister Netanyahu og jeg har klargjort: Israel kommer ikke til å trekke seg tilbake fra sikkerhetssonen i Libanon.»
Samtidig skal Israel være villig til å la den libanesiske hæren overta kontrollen over enkelte områder som «testsoner», men bare under strenge israelske betingelser. Israel Hayom oppsummerer:
- Israel og USA ble enige om at det ikke vil bli noen tilbaketrekning fra Libanon foreløpig, men militær aktivitet vil bli mer begrenset og tettere koordinert.
- Iran krever fullstendig israelsk tilbaketrekning og blir beskyldt for å lede Hizbollahs eskalering.
- Israelske tjenestemenn vurderer at Den islamske revolusjonsgarden jobber med å avspore de diplomatiske kontaktene.
- De to forhandlingssporene som USA leder, med Iran og med Libanon, kan være på kollisjonskurs.
Trump skylder på Israel
I Wall Street Journal er kritikken mot Trump beinhard. Lederartikkelen peker på at Trump ga betydelige sanksjonslettelser til Iran uten tilstrekkelige motytelser på atomprogrammet. Avtalen gir Iran økonomisk pusterom, mens Israel blir bedt om å akseptere en «fredsprosess» de ikke har vært med på å forhandle.
Iran insisterer på at intensjonsavtalen krever at Trump behandler Israel som en amerikansk proxy, selv om Israel er et suverent demokrati med en plikt overfor sine borgere til å stoppe utenlandsk bombardement.
Kanskje Iran fikk denne ideen fra å lytte til Trump og hans visepresident. «Israel har kjempet mot Hizbollah for lenge», sa Trump forrige uke, mens han erklærte at Israels statsminister Benjamin Netanyahu «ikke har noen jævla dømmekraft» i hvordan han reagerer på Hizbollahs angrep.
JD Vance var enda mer truende. «Israelerne – akkurat som alle andre – må respektere denne fredsprosessen som fundamentalt er bra for dem og bra for hele regionen», sa han på torsdag. Fint av ham å fortelle israelerne hva som er bra for dem.
«Hvis jeg var i den israelske regjeringens kabinett, ville jeg kanskje ikke angripe den eneste mektige allierte jeg har igjen i hele verden», la Vance til, selv om ingen israelske kabinettmedlemmer hadde gjort det, skriver Wall Street Journal.
Trump forsvarer avtalen med at den har senket oljeprisen og styrket aksjemarkedet. Men han har samtidig gitt fra seg det viktigste forhandlingskortet, som er evnen til å true med militær makt og opprettholde en effektiv blokade. Avisen The Atlantic går enda lengre og skriver at Trump ikke forstår krigen han tapte. Nå sitter Iran med initiativet.
Forholdet mellom Trump og Netanyahu har vært anstrengt lenge. Trump ønsker en bred regional avtale som inkluderer Saudi-Arabia og andre arabiske stater, og ser Israels harde linje mot Hizbollah som et hinder. Israel på sin side mener at enhver svakhet overfor Iran vil bli utnyttet til å styrke Hizbollah og andre militser.
Dette skaper en farlig dynamikk der USA presser sin nærmeste allierte for å holde en avtale med en fiende i live.
Splitter republikanerne
Flere republikanere, inkludert senatorer, er bekymret for at Trump gjentar Obamas feil ved å bli for imøtekommende overfor Iran, skriver Wall Street Journal.
Mange av Trumps velgere forventet en tøff linje mot Iran. I stedet ser de en president som kritiserer Israel og forsvarer en avtale som gir det iranske regimet pusterom. Dette er allerede i ferd med å skape spenninger innad i det republikanske partiet.
Mens den tradisjonelle pro-israelske fløyen, støttet av den mektige Israel-lobbyen, krever sterk støtte til Israel, vokser en mer isolasjonistisk og «America First»-orientert fløy som stiller spørsmål ved hvorfor USA skal bruke så mye ressurser på å forsvare Israel.
Den nye israelske kravlisten viser at Netanyahu ikke er villig til å gi etter uten garantier. Israel vil ha en sikkerhetssone som hindrer Hizbollah i å gjenoppbygge trusselen like ved grensen. Dette kolliderer direkte med Irans krav om full israelsk tilbaketrekning.
Trump må balansere mellom å holde avtalen med Iran i live, roe ned oljemarkedet, og samtidig ikke miste støtte fra den pro-israelske basen. Hvis han presser Israel for hardt, kan det føre til et åpent brudd med Netanyahu og enda større splittelse i det republikanske partiet.
Etter å ha lovet å være «tøff mot Iran», fremstår Trump nå som en president som kritiserer sin nærmeste allierte for å forsvare seg. Dette sender signaler om svakhet som både Iran og andre aktører i regionen kan utnytte. Foreløpig ser det ut som om Trump og Iran er enige om én ting, nemlig at Israel er problemet.