Det såkalte Solidaritetsnettverket beskriver seg selv som «et samarbeid mellom organisasjoner som fremmer internasjonal solidaritet og rettferdighet». Hvordan solidaritet og rettferdighet ser ut i dette nettverket, har Marielle Leerand, Leder i FOR, forklart grundig.
– Støtt den palestinske motstandskampen! Vi er det eneste, altså Solidaritetsnettverket som inkluderer FOR, vi anerkjenner at det er en legitim
motstandskamp, som Hizbollah, ja, og som Iran, som også inngår i den delen av motstanden mot Israel og USA, og Hamas, som på en måte har blitt stempla i vår del av verden. Det er ikke lov til å si det, at vi støtter deres kamp, for det er en frigjøringskamp for det palestinske folket, så vi har da en demonstrasjon den 7. oktober, hvor det er ingen andre i Oslo som kommer til å demonstrere utenom denne grupperingen som er oss.
Grupperingen består av flere enn FOR. Blant arrangørene av demonstrasjonen står også Rød Ungdom, Oslo Sosialistisk Ungdom, Antiimperialistisk Forbund, FOR-Ungdom, Kampkomiteen, Kandaka Union Norge, Knus Krigsmaskinen!, Motmakt, Resistencia Intifada, Resistencia Oslo, Revolusjonært Kommunistisk Forbund Oslo, Sudanese Women’s Union – Norway og Ungkommunistene.
De snakker altså ikke om «den palestinske motstanden» i abstrakt forstand, de støtter åpent terrorgrupper og det iranske regimet, og de velger seg dagen da 1200 israelere måtte bøte med livet, mange av dem på såsmertefullt vis at det er vanskelig å ta innover seg.
Venstresidens radikalisering
Etter Hamas’ massakre 7. oktober 2023 har deler av den radikale venstresiden gjennomgått en markant radikalisering. Det som tidligere ofte ble forklart bort som «kritikk av israelsk politikk», har i økende grad glidd over i åpen støtte til terror, relativisering av jødisk lidelse og en antisemittisme som pakkes inn i anti-kolonialt språk.
Utviklingen er ikke synlig bare i Norge. I eksempelvis Tyskland, Sverige og også USA ser man det samme. Felles er at den brede offentlige kritikken fortsatt primært rettes mot ytre høyre, mens den nye alliansen mellom deler av venstresiden og islamistiske miljøer får langt mildere behandling.
I Berlin ble Die Linke største parti ved delstatsvalget denne måneden med 25,7 prosent. Partiet, som som nevnt er arvtaker etter det østtyske kommunistpartiet, mobiliserte sterkt blant unge og muslimske velgere. Samtidig har det vært preget av gjentatte konflikter om antisemittisme. Allerede i 2024 sprakk partiet internt da det ikke klarte å vedta en klar fordømmelse av 7. oktober-massakren.
I Sverige har Vänsterpartiet gjennom fjoråret og også inneværende år måttet stryke titalls kandidater fra listene etter avsløringer om støtte til Hamas, Holocaust-fornektelse og antisemittiske konspirasjonsteorier. Expressen dokumenterte at kandidater feiret 7. oktober-angrepet, hyllet Hamas-ledere og spredte klassiske jødehets-memer. Det jødiske sentralrådet har gjentatte ganger advart om at problemene er strukturelle, ikke begrenset til enkeltpersoner.
Partiledelsen har forsøkt å rydde opp, men kritikken fra jødiske organisasjoner og andre partier har vært hard. Likevel forblir Vänsterpartiet en del av det rødgrønne landskapet, og debatten om partiets håndtering av antisemittisme får langt mindre intensitet enn tilsvarende saker på høyresiden. Det likner 1930-tallet når man risikerer å få jødehat i regjeringskorridorene.
Det har ikke sett politisk annerledes ut på andre siden av Atlanteren. I USA eksploderte antisemittismen på universiteter etter 7. oktober.
Norge i særstilling
Norge må likevel sies å være i særstilling når det gjelder legitimert antisemittisme. I arkivet vårt ligger over 200 artikler med emneknaggen 7. oktober, og mens Solidaritetsnettverket venter på å feire Hamas og Hizbollah på denne datoen i år, kan vi ta et lite tilbakeblikk på den politiske tilstanden i landet siden terrordagen for snart tre år siden.
De fleste vil huske hvordan Kongen ble nektet å kondolere Israel. Men vi kan også minne om at LO sendte pressemelding til Hamas og Hamas og PFLP takket Norge og LO for innsatsen. Bedre var det ikke da norsk meningselite hevdet at Det Muslimske Brorskap er rette veien til demokrati i Midtøsten. Hamas er Brorskapet. Videre kan vi huske at Fatahs militære fløy deltok i 7. oktobermassakren, og allerede måneden etter var Fatah Youth på Utøya på besøk. Fatah Youth er AUFs søsterorganisasjon, intet mindre.
Vi kunne fortsatt, men mønsteret er like tydelig ved bare disse sakene. Nå er det altså det solidariske og påstått fredselskende Solidaritetsnettverkets tur til å skulle glede seg over arabisk jødehat. Den nye «islamvenstre»-alliansen møtes oftere med forklaringer, relativisering eller stillhet. Når jøder i europeiske byer melder om økt utrygghet, forklares det gjerne med «konflikten i Midtøsten» snarere enn med den ideologiske radikaliseringen som har skjedd i deler av venstresiden.
Dette er ikke bærekraftig. Et politisk miljø som ikke klarer å fordømme Hamas klart og utvetydig, som tolererer rop om intifada og som bruker massakrebilder som mobiliseringsverktøy, er ikke «bare» farlig for jøder. Det er en direkte for det liberale demokratiets evne til å skille mellom legitim protest og legitimering av terror.