#Erna Solberg

Ja, tittelen er helt korrekt. Mark Rutte, alias Malek Ramadan, kan nå ta turen til Svinesund og legge frem bevis på at han kommer fra Syria og trenger beskyttelse i Norge. NRK kan sikkert gjøre den samme tjenesten for statsminister Erna Solberg, men det ville kanskje ødelegge imaget norske medier…

Skal våre politiske ledere sikre norske borgere, eller er de mer opptatt av å vise sitt angivelige humane sinnelag? Så langt er svaret at Norges borgere sviktes. Den islamske staten skal ha plassert ut 4 000 av sine menn gjennom folkevandringen til Europa, ifølge en anonym IS-kilde. Regjeringen vår vet ikke…

Statsråd Solveig Horne (FrP) ønsker kutt i barnetrygden for familier som har sine barn på lange utenlandsopphold. Ønsket er sikkert velment nok, men for puslete.

Samfunnsredaktør i avisa Nordlys kveles av skam. Grunnen er den nye båttragedien i Middelhavet, og at regjeringssjef Solberg ikke handler øyeblikkelig. Men han burde heller kveles av sin egen kunnskapsløshet.

Et grunnelement i norsk kultur er tanken om nåde og tilgivelse. Det er ikke minst dette som gjør vår kultur så human. Min bruk av betegnelsen ”kultursvik” overfor statsminister Erna Solberg fordi hun besøkte den ekstreme moskeen Islamic Cultural Center, var å gå over en anstendighetens grense. Derfor har jeg behov for å beklage ordbruken.

Statsministeren spiller et høyt spill som hun er dømt til å tape. Spillet er hyklerisk, det er kvalmende, og det vitner om en særdeles uklok statsleder. Solberg tror hun kan lure folket år ut og år inn ved å stille seg sammen med salafister og Brorskapets forlengede armer i Norge. Ikke fortell meg at hun ikke vet hvem hun besøkte i går i ekstremistmoskeen Islamic Cultural Centre. Solberg avslører at hun er livredd islam og muslimer. Så ille står det altså til i statsministerens hode.

Nytt terrorangrep, og vi vitner den samme teateroppsetningen: Islam skal frikjennes og vi må alle slå ring om de stakkars muslimene så ikke voldsnordmenn går løs på dem. Tror politikere og de vel så lite begavede redaktører og journalister at de kan fortsette dette narrespillet, år ut og år inn, uten at den gjengse borger utvikler en uhelbredelig forakt?

Verden endret seg dramatisk i året som forlot oss for noen timer siden. Og verden kom brutalt til Norge. Vi har måttet erkjenne at vi har mennesker i vår midte, dertil unge som skal være fremtiden vår, som er villige til å kutte hoder av oss foran åpent kamera. Fordi de avskyr våre verdier, de avskyr hele vårt levesett, verdier og levesett som skapte en av de mest velstående og humane nasjonene verden noensinne har sett. Norge og Europa er gjennom et par, tre tiår ført inn i en svært vanskelig situasjon av den politiske og akademiske eliten, som nå utmerker seg med både taushet og fornektelse. Med unntak av enkeltpersoner, som hedersmannen Christian Tybring-Gjedde, synes bildet å være at folket har kun folket å lene seg på i skjebneårene som ligger foran oss.

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering fokuserer på hatefulle ytringer. Det er fortjenstfullt. Når det så bes om innspill, hopper Regjeringen bukk over helt sentrale arenaer som radikaliserer våre unge. Hvorfor? Spørsmålet stilles Regjeringen i dagens Dagbladet.

Peace in our time. Disse historiske ordene summerer fint opp gårsdagens demonstrasjon i Oslo mot IS. Jeg kan for øvrig legge til dette: For media har det viktigste i disse dager vært ikke å stille kritiske spørsmål til noen av frontfigurene bak appellene på Grønlands Torg og foran Stortinget. Slik fortsetter AS Norge på veien mot enda kaldere ideologiske tider.

Statsminister Erna Solberg (H) mener samfunnet sviktet de seks unge islamistene som dro fra Bærum til borgerkrigen i Syria. Det er altså samfunnets skyld, mens de det gjelder er i Solbergs tolkning tydeligvis uten ansvar. Det er en farlig strategi.

Skal vi som borgere av Norge fortsatt sponse ekstremisme, mens et land vi ikke liker å sammenlikne oss med, vil forby samme ekstremisme? Det handler om avleggeren av en av de mest fremtredende islamistene i forrige århundre, Dronning Sonja og Erna Solberg.

I mai i år så en spesiell bok dagens lys: mellom to permer signerte både det som i dag er statsministeren, finansministeren og kunnskapsministeren essay om verdispørsmål, sammen med en rekke andre samfunnsdebattanter. I boken ”Ny vind over Norge. 16 artikler og frihet og ansvar” kan du titte nærmere bak pannebrasken til Erna Solberg, Siv Jensen og Torbjørn Røe Isaksen.

Nesten en hel verden er nå grundig informert om islamsk lov sharias iboende kjønnsfascisme og umenneskelighet. Slipper vi i Norge nye runder med debatt om vi skal implementere sharia på norsk jord?

En medarbeider i Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet har kronikken i dagens Aftenposten. Det var svært underlig lesning. Rett og slett en sterk fornemmelse av déjà vu. Kronikken omhandler de aller mest marginaliserte barna med tilknytning til Norge, barna som dumpes, barna HRS satte ettertrykkelig på dagsordenen i Norge og Danmark i 2004 i rapporten ”Ute av syne, ute av sinn”. Da startet den politiske kampen prompte for å dekke over realitetene, og svært få realpolitiske grep ble tatt på vegne av barna. Det er derfor vi mener at de verste rasistene er å finne blant dem som har snudd disse barna ryggen. For ryggen handler kun om deres hudfarge