#asylinstituttet

Det begynner å gå opp for enhver at Norge bruker fryktelig mye penger på innvandrere, penger som dessverre ikke kan kalles en god investering.

I helga skjedde det igjen: Et angrep i Frankrike i Allahs navn endte med en drept og flere skadet. Gjerningsmannen ble raskt diagnostisert som psykotisk. Men det forteller også om et asylinstitutt som ikke fungerer.

En afghansk ung jente kommer som asylsøker til Sverige. Det kommer frem at hennes langt eldre ektemann noen år før har fått permanent oppholdstillatelse i Sverige. Jenta er redd, men bare måneder etter at hun er kommet til Sverige er hun myrdet. Av ektemannen. Og mediene omtaler knapt saken.

Amnesty er kommet med en ny rapport om situasjonen i Afghanistan som de mener tilsier at all retur av afghanske asylsøkere må stoppe opp. I sakens anledning frontes en utvist afghansk familie, og mediene gjengir saken ukritisk. Men både saks- og ankebehandlingen er offentlig, og det fremkommer stor forskjell på det mediene beretter og hva myndighetene forteller.

Titusener av enslige barn sendes til Europa som asylsøkere. De er altså politisk forfulgt? Eller handler det om noe helt annet: økonomi? Hva med å sette barnets beste i front? Som selvsagt er å leve med sine nærmeste. Vi burde sette foten kontant ned og si nei til å behandle enhver asylsøknad fra barn. Da stopper denne kyniske utnyttelsen av de så mange vergeløse.

EUs omfordelingsprogram av asylsøkere med tilhørende fordelingsnøkkel og bøter, eller det som så pent heter solidaritetsbidrag, har ikke rot i virkeligheten. Asylinstituttet fungerer ikke i seg selv.

Den danske regjeringen vil gjøre det umulig å søke om asyl ved ankomst, og heller åpne for at asylsøknader må sendes fra et tredjeland utenfor Europa. Direktøren i Institut for Menneskerettigheder ser ingen umiddelbare problemer ved tiltaket.

En ung kvinne ble i går kveld funnet drept i et bolighus i Tromsø. Politiet er sparsomme med opplysninger, men informasjon gitt til HRS kan kanskje tyde på at vi står overfor et æresdrap.

Nylig lanserte UDI-direktøren et forslag om et bedre internasjonalt flyktningsystem. Forslaget er en blåkopi av tidligere Fremskrittspartiforslag, men da FrP lanserte samme idé ble det møtt med "barbarisk" og "uakseptabelt". I dag kalles forslaget "modig" og bifalles av de fleste politiske partier. Hva har skjedd? Og hvordan står det til med hukommelsen?

Samfunnsredaktør i avisa Nordlys kveles av skam. Grunnen er den nye båttragedien i Middelhavet, og at regjeringssjef Solberg ikke handler øyeblikkelig. Men han burde heller kveles av sin egen kunnskapsløshet.

PST bekrefter at terrorister søker asyl i Norge. De kan ha kjempet for IS i Syria, Boko Haram i Nigeria eller al-Shabaab i Somalia. Noen av disse har PU avdekket, mens andre lever blant oss med oppholdspapirene i boks. Systemet har brutt sammen, men vi fortsetter som før.

Noen myter er nesten umulig å bli kvitt. Som at Norge tar imot (for) få asylsøkere. Skulle asylsøkerne vært fordelt mellom de europeiske landene etter folketall, ville antallet til Norge vært mer enn halvert. Slike fakta går ikke inn, tvert om forsøkes de latterliggjort og avvist. Derfor utfordrer jeg deg, Per Sandberg.

Milano nord i Italia er blitt en transittby for mennesker som har forlatt Den islamske stat eller Syria. Danske TV2 har møtt folk som fremstår som ressurssterke og ikke preget av krigstraumer. De vet hvor ferden går videre: fingeravtrykkene deres skal ikke legges igjen i hverken Italia eller når Tysklands grenser er tilbakelagt i bil. Menneskesmuglerne tar dem dit de ønsker seg: Danmark, Sverige og Norge. I dag mener jeg er dagen for å løfte frem revolusjonære tanker.

Man flykter til Norge, og man har knapt satt foten sin her før man gjør alt man kan for å tvinge sin egen datter til å inngå ekteskap med en fetter i landet man flyktet fra. Asylinstituttet minner om en farse?

«Jeg er gått fra å være flyktning i Afrika, til å bli flyktning i Europa. Jeg har kastet bort ti år av mitt liv.» Ordene tilhører Ibrahim (45) som uttransporteres fra Norge. Han er rutinert i å bli uttransportert, forteller VG, da det er femte gang han sendes tilbake til Italia, det første landet han søkte asyl i 2003.

Tre dager etter valget innkaller UDI til pressekonferanse, alarmen går: rekordstor vekst av asylsøkere. Så kjører Aftenposten på med en oppsiktsvekkende serie med artikler om baksiden av asylinstituttet, med alt fra rekordmange asylsøkere, kriminaliteten i dens kjølevann, falske og flere identiteter, tvangsutsendte som er tilbake før politiet og til enorm økning i pengebruken. I manges øyne står det nok verre til enn hva en hadde forestilt seg. En kan saktens spørre seg hvorfor denne viktige problematikken først kjøres etter valget.