Innvandring

Fra “barbarisk og uakseptabelt” til “modig” på rekordtid

Nylig lanserte UDI-direktøren et forslag om et bedre internasjonalt flyktningsystem. Forslaget er en blåkopi av tidligere Fremskrittspartiforslag, men da FrP lanserte samme idé ble det møtt med "barbarisk" og "uakseptabelt". I dag kalles forslaget "modig" og bifalles av de fleste politiske partier. Hva har skjedd? Og hvordan står det til med hukommelsen?

UDI-direktør Frode Forfang

UDI-direktør Frode Forfang

Bilde: forfang

Det var på sin egen blogg at UDI-direktør Frode Forfang lanserte ideen om å legge om hele flyktninginstituttet (som i realiteten er en omlegging av asylinstituttet) og som raskt ble fanget opp av mediene. Som jeg kommenterte i går er forslaget gammelt nytt, bare med ny avsender.

Fremskrittspartiet (FrP) formaliserte samme forslag i Bærekraftutvalgets rapport (2013), men når sant skal sies kan det vel også stilles spørsmål ved i hvilken grad partiet faktisk har gjort bruk av samme rapport. Mye tyder på at rapporten ble lagt i en skuff i påvente på at tiden skulle bli moden. Det er den nå. Samtidig sier det noe om at partiet ikke er så avantgarde på innvandring- og integreringsfeltet som de liker å fremstille seg som. Som vi vel igjen kan “takke” det politiske spillet for.

FrPs tanker om å endre asylinstituttet ble første gang lansert i 2011. Legg også merke til tidspunktet. I juli 2011. Det var som kjent den måneden, eller nærmere bestemt 22/7, som endret Norge og som satte innvandring- og integreringspolitikken “på vent” på ubestemt tid. Høsten 2015 og den enorme folkevandringen til og i Europa ble den utløsende faktoren.

I 2011 var nåværende statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Per-Willy Amundsen innvandringspolitisk talsperson i FrP. Den 15. juli 2011 uttalte Amundsen til Vårt Land, under tittelen “FrP vil fjerne asylinstituttet”, følgende:

– Slik som dette asylinstituttet har utviklet seg de siste tiårene, mener jeg det er på tide å revurdere det. Det er blitt et redskap for folkevandring og fungerer ikke lenge som en trygg havn for mennesker i nød, sier Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsperson Per Willy Amundsen.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Per-Willy Amundsen (FrP)

Bilde: Amundsen

Videre hevdet Amundsen at asylinstituttet hadde utspilt sin rolle, at det hadde utviklet seg til et “internasjonalt lotteri” der det ikke er de svakeste som får hjelp, men de ressurssterke som evner å bruke systemet. “Gjennom dagens system er vi også med på å finansiere menneskehandel og annen organisert kriminalitet. Det er på tide at den vestlige verden tenker over om det er dette en ønsker,” påpekte Amundsen og la til at ved at et nytt system, ikke minst ved å hjelpe mennesker i nærområdene, ville langt flere hjelpetrengende kunne nås for de samme pengene.

SV svarte i samme avis med å kalle utspillet “barbarisk”. Den daværende UDI-direktøren Ida Børresen (nå direktør i Stortingets administrasjon) var like frisk i sine politiske uttalelser som dagens UDI-direktør. Hun sammenlignet asylinnvandringen til Norge med Sverige (som kjent er den betydelig høyere for sistnevnte) og konkluderte følgelig med at det “bekreftet norske myndigheters besluttsomme linje.” Med andre ord var det ikke behov for noe nytenkning a lá Amundsens utspill. Dette i kontrast til den etterpåklokskapen UDI-direktør Forfang nå legger for dagen.

Også Aftenposten reagerte med avvisning. Aftenpostens leder (18. juli 2011) kalte forslaget “uakseptabelt”. Ja, de tillot seg å tvile på at Amundsen trodde på seg selv:

Hjelp i nærområdene kan absolutt være på sin plass, men slik bistand kan ikke erstatte asylinstituttet og gi samme beskyttelse. Vi betviler at Amundsen tror dette selv.

Kanskje er det mindre viktig for ham hva han faktisk tror. Hensikten er uansett å lefle med nordmenns fremmedskepsis. Amundsen spiller på populistiske strenger av groveste slag med dette utspillet.

Hvordan FrP internt så på Amundsen utspill vites ikke, men uansett forsvant denne debatten med de groteske hendelsene bare dager etter. Etter 22/7-terroren var det ingen som offentlig ville diskutere innstramninger i innvandringspolitikken, tvert om ble innvandringskritiske røster koblet til Anders Behring Breivik, da som bidragsyter til Breiviks tankegods, til tross for at ingenting, verken da eller nå, tilsa annet enn at Breivik er en særdeles ensom ulv uten nevneverdig støtte for sine grusomme handlinger.

Politisk ble dette farlig, veldig farlig, og jeg antar at Amundsen med flere ble rådet til å holde seg vekk fra det offentlige ordskiftet. I oktober samme år ble for øvrig Amundsen tatt av posten som innvandringspolitisk talsperson og utnevnt som miljøpolitisk talsperson.

I 2013, da Bærekraftutvalget ble nedsatt av FrP, for øvrig ledet av den samme Amundsen, var tiden tydeligvis heller ikke moden for å lansere en alternativ økonomisk og kulturell bærekraftig innvandring. For det var nettopp det rapporten opprinnelig het, men da den lekket til mediene før den var ferdigstilt ble navnet i hui og hast endret til det mindre provoserende “bærekraftig innvandring”.

Når vi skriver 2016 og har folkevandringskrisen midt i fanget, der det forventes rundt 100.000 asylsøkere til Norge i løpet av året (redigert kl. 12:32, på dagens pressekonferanse i UDI fremkommer at prognosen for 2016 er nedjustert til 60.000), har pipen fått en annen lyd. Man har skjønt at selv “godhet” har en grense. Eller som den nederlandske sosiologen Paul Scheffer nylig forklarte til danske Weekendavisen: “Normalt snakker man om frihetens grense. Jeg vil snu det på hodet. Å ha et fritt samfunn krever grenser. Et åpent samfunn kan ikke klare seg uten.”

UDI-direktør Frode Forfang sitt politiske innspill møtes med intet mindre enn “modig”. I dagens leder i Bergens Tidene er nettopp tittelen “Forfangs modige forslag”, der det åpnes med:

Det internasjonale asyl- og flyktningregimet bør ikke favorisere de ressurssterke, men heller hjelpe dem som trenger det mest. Derfor har dagens system behov for revisjon.

Hva som har endret seg siden 2011 kan en saktens spørre seg om, utover at forslaget har ny avsender, dertil av en byråkrat som blander seg inn i politikken. Men det bryr ikke BTs leder seg så mye om, tvert om heter det at “forslaget er et godt innspill i den norske og internasjonale debatten om asylpolitikk”.

Nå vedkjenner lederen seg at ideen ikke er ny, men de mener likevel at FrP ikke kan ta utspillet til inntekt for egen politikk:

Frp-nestleder Per Sandberg omtaler utspillet som en “solid støtte” til Frps politikk. Han har misforstått. Forfangs forslag innebærer at Europa fortsatt tar imot mange flyktninger, og samtidig bruker mye penger på å hjelpe i nærområdene.

Nei, BT, her er det nok dere som har misforstått. Det er bare å gå tilbake noen år og friske opp hukommelsen.

Vel så interessant er BTs nyhetssak om Forfangs utspill (ikke på nett). Her fremkommer det at de fleste partiene er positive til forslaget fra UDI-direktøren. Det er den totalt motsatte holdning som partiene utviste da FrPs innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari i 2015 (!) tok til orde for at Norge bør slutte å ta imot asylsøkere og heller ta imot flere kvoteflyktninger.

Kristelig Folkeparti (KrF) sier at de er villig til å diskutere om dagens asylinstitutt skal avskaffes.

– Med asylavtalen vi inngikk i Stortinget før jul ligger det i kortene at det uansett skal bli en diskusjon om internasjonale avtaler og konvensjoner. I KrF er vi med på dette. Også en diskusjon om hvorvidt asylinstituttet bør avskaffes, sier KrFs innvandringspolitiske talsmann, Geir Toskedal.

Denne gangen er det ingen avvisning fra Høyre heller, tvert om er det visstnok nå lurt med “høytenking”.

– Det er prisverdig med høytenking. Men det er jo denne diskusjonen vi har hatt når vi i asylavtalen er enige om å ha en større gjennomgang av våre internasjonale avtaler og forpliktelser, sier Høyres Ingjerd Schou.

Samme positive reaksjon kommer fra Arbeiderpartiet (Ap).

– Vi må diskutere hvordan det internasjonale samfunnet kan beskytte flyktningene bedre enn vi gjør i dag. Jeg mener Frode Forfang peker på helt sentrale dilemmaer, uten at det er mulig å konkludere på forslagene hans over bordet, sier Helga Pedersen.

Fra SV er reaksjonen noe mer lunken.

-SVs Karin Andersen minner om at FNs kvotesystem er under enormt press, og at manglende interesse for å hente ut flyktninger fra dette systemet av FN selv, er pekt på som en sentral årsak til den enorme flyktningstrømmen.

– Det gikk jo heller ikke så greit da EU forsøkte å fordele flyktninger mellom seg. Å skrote asylinstituttet før bedre avtaler, kvoter og lovlige måter å søke beskyttelses på, er på plass, er hasardiøst, mener Andersen.

Nå er det vel ingen som har tatt til ordet for å skrote noe som helst før bedre avtaler er på plass, det er en igangsetting av endring av det internasjonale asylsystemet som lanseres. Eventuelle endringer vil imidlertid ta lang tid, å endre noe i det byråkratiske EU er ikke gjort verken over ei eller flere netter, det vil etter all sannsynlighet ta mange år. Da kan man bare sitte å irritere seg over at man ikke iverksatte dette arbeidet for flere år siden – og før folkevandringskrisen ble utløst.

(Redigert kl. 12:49: I dagens leder i Aftenposten har avisen skiftet syn: Nå heter det at “Forfang fortjener honnør for å ville reise en prinsipiell debatt om asyl- og flyktningpolitikken. Det er også innspill til en enda viktigere politisk debatt om Europa og EUs fremtid.” Paradokset er til å ta og føle på).

For igjen er vi på politisk etterskudd. De få modige sjelene vi har i norsk politikk, og som har politisk integritet, her er det vel på sin plass å minne om FrPs Christian Tybring-Gjedde som i årevis har blitt demonisert i offentligheten for sine politiske meninger, kan saktens slå seg på brystet, men det hjelper så lite når man samtidig skjønner at de virkemidler som nå må tas i bruk vil bli langt tøffere enn om tiltakene kom før problemene vokste seg så store.

Det kan være at politikk er det muliges kunst, men politikerne ser stort sett ut til å forbli umulige. Så blir det jo interessant å se hvordan mediene eventuelt følger opp denne debatten.