Innvandring

En utfordring til Per Sandberg

Noen myter er nesten umulig å bli kvitt. Som at Norge tar imot (for) få asylsøkere. Skulle asylsøkerne vært fordelt mellom de europeiske landene etter folketall, ville antallet til Norge vært mer enn halvert. Slike fakta går ikke inn, tvert om forsøkes de latterliggjort og avvist. Derfor utfordrer jeg deg, Per Sandberg.

Jeg vet ikke hvor mange debatter, særlig på statskanalens Dagsnytt 18 og til dels Politisk Kvarter, at jeg direkte frykter å bukke under for hjerteinfarkt av debattnivået. Ofte er temaet innvandring og ofte handler det om hvem journalistene har invitert til «debatt». Debatt i anførselstegn fordi det gjerne dreier seg om to-tre personer med sammenfallende syn, ikke helt uvanlig kan programlederen oppfattes å være en av dem, som gyver løs på den stygge ulven. Den med meninger som ikke følger strømmen. Og som sier noe som godhetsindustrien i tiår etter tiår har fornektet og fordreid.

Godhetsindustrien, gjerne representert ved NOAS, og gjerne støttet opp av SV, inviteres gang på gang for å fortelle oss det samme: Norge må ta imot flere flyktninger. Må. Vi må det, fordi det er moralsk, vi er et rikt land, vi har god plass, landene rundt katastrofeland tar imot uforholdsmessig mange osv. osv. Skulle det snikes inn et argument om at for eksempel ikke alle asylsøkere er reelle flyktninger og mange opererer med falske identitet, så er fandens oldemor på plass: Fy seg! Si noe slikt når vi vet om alle som lider! Og for øvrig må de samme ha falsk identitet (bare slik kan de komme seg vekk fra elendigheten) og dessuten må vi vite at det er få som er kjeltringer, ja, de finnes, men de er få. Fastslås det. Blir noen spurt etter tall eller andre fakta, så kan du vedde på at det er den stygge ulven. Og bare han. Og gjerne gang på gang.

For de av oss som daglig sysler med slike tall er det tilnærmet et mareritt å høre på. Men siden vi ikke er en del av godhetsindustrien inviteres vi heller ikke til statskanalen som har som formål å opplyse folket. For eksempel har jeg mistet tellingen på hvor mange som har etterlyst Hege Storhaug (informasjonsleder i HRS) i debatter. Men så er hun jo ikke lengre Rødhette heller.

Samtidig er ikke det største problemet hvor mange eller få asylsøkere Norge tar imot. Det største problemet er det som knapt diskuteres: Asylinstituttet har utspilt sin rolle. Det fungerer ikke. Det er et internasjonalt problem som verken NOAS eller bittelille SV synes å ta inn over seg, og forslag til løsninger uteblir da også (om en så sitter i regjering eller ikke). Men av og til får myter seg en smekk:

– Det er en myte at Sør-Europa får flest asylsøkere. Dersom asylsøkerne skulle vært fordelt mellom de europeiske landene etter folketall, skulle antallet til Norge vært mer enn halvert, sier direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI) til Bergens Tidende.

Forfang peker blant annet på altfor dårlig kontroll av EUs yttergrenser. Men hvordan skal grensekontrollen strykes? Skal den ha som formål å slippe flere inn, fordele innvandrerne etter bedre registreringssystemer og en ny fordelingsnøkkel (og hvem skal lage disse?) eller skal formålet være å forhindre at flere kommer?

– Den skjeve fordelingen er et grunnleggende problem for hele asylsystemet i Europa. Det kommer til å presse seg frem en annen byrdefordeling mellom landene, sier Forfang.

Ja, Forfang har helt rett. Det kommer til å presse seg frem. Men mon tro hva som hadde skjedd om man litt tidligere ikke bare hadde avvist dem som har kritisert asylsystemet. Jamfør for eksempel FrPs Bærekraftutvalgsrapport. Her ble dagens asylinstitutt kritisert og det ble fremmet alternative løsninger. Mottatt i media? Ja, med latterliggjøring, uten faktuell dokumentasjon eller argumentasjon. «Her er Frps sjokktiltak mot innvandring», sa NRK.

UDI-direktøren fortsetter sin opplæring i Bergens Tidende (bak betalingsmur):

Han viser til at mange tar det for gitt at det er Sør-Europa som i dag bærer den største byrden.

– Slik er det ikke. Selv Italia får ikke flere enn de skal etter folketall, sier han.

UDI-direktøren viser til at Sverige i fjor fikk 12 ganger så mange asylsøkere som Italia, sett i forhold til folketallet.

– Enda mer oppsiktsvekkende er det at land som Spania og Portugal nesten ikke får asylsøkere i det hele tatt. Spania fikk i hele fjor omtrent like mange som Sverige nå får på et par dager, eller Norge på et par måneder, påpeker Forfang.

Og så tror jeg at Forfang må ha sluttet å lytte til debatter i media. For tror du ikke han vil innføre tvangstiltak! Av med silkehanskene og frem med fingeren.

Han mener det er behov for å registrere alle som tar seg ulovlig inn i Europa med fingeravtrykk – om nødvendig med tvang.

– Vi lever i et Europa med felles yttergrense og ingen indre grensekontroll. Da er det egentlig uakseptabelt ikke å ha bedre kontroll. Hvis man ankommer Schengens yttergrense ved en internasjonal flyplass, og hvis man verken har reisedokumenter eller kan identifisere seg på annen måte, ville det være utenkelig at man bare blir vinket gjennom. Hvorfor skulle det være en forskjell om man ankommer Sicilia med en smuglerbåt? Det må gjøres et forsøk på å identifisere de som kommer. Som minimum må det tas bilde og fingeravtrykk, sier Forfang.

 Ja, det er egentlig uakseptabelt. Og det har det egentlig vært bestandig. Men før var det jo ikke så mange, så da så vi heller mellom fingrene enn å ta litt sverte på dem?

Og så til spørsmålet: Hvorfor kommer de til (det iskalde) nord i Europa?

Forfang svarer:

– Det er ikke et entydig svar. Noen land fremstår som mer attraktive enn andre. For eksempel drar 60 prosent av alle syrere til Sverige eller Tyskland. Et land som Norge betraktes som et mer velfungerende samfunn enn for eksempel land i Sør-Europa. Flere land i sør gir dessuten ingen hjelp til integrering. Det kan bidra til at flere asylsøkere velger å dra nordover, for eksempel til Norge.

Money talks, med andre ord. Og enhver regjering som ønsker bedre integrering må selvsagt benytte mer og mer penger. Det er bare slik det blir integrering? Jeg tør vedde på at den første politikeren som foreslår at vi kutter ut de fleste integreringstiltak vil bli møtt med latterliggjøring. Men jeg utfordrer deg herved, Per Sandberg (FrP). Du har hevdet at flere og flere velferdsgoder kan bli svekket på grunn av høy innvandring. Du vet du har fakta på din side. La så de andre forklare deg hvorfor det eventuelt ikke er slik. De debattene vil nok både jeg og en del andre lytte til.

Kanskje baner også Forfang en liten sti for deg:

Han (Forfang, min anm.) mener at det i enkelte land har vært en aksept for at asylsøkere som ikke ønsker å bli registrert, i praksis kan reise videre til det landet de foretrekker. Det er på høy tid med en større debatt om hvordan EUs yttergrenser fungerer i praksis.

Så til den alltids tilstedeværende i slike debatter: SV-leder Audun Lysbakken. Han mener Norge burde ta imot flere asylsøkere. Men vet dere hva? Det etterfølges av et men. « (…) men etterlyser også et bedre europeisk avtaleverk der flere land tar ansvar.»

Et bedre europeisk avtaleverk? Et FrP-forslag! Nå virres det i politikken. Et FrP-forslag i Bærekraftsutvalgsrapporten som allerede er latterliggjort. Men slik blir det når denne debatten fortsatt skal styres etter følelser:

Han (Lysbakken, min anm.) mener bare Sverige har grunn til å føle at de tar imot svært mange asylsøkere.

Jeg føler «Jeg ser» av Obstfelder, et dikt preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse. Men siden mine følelser ikke teller, prøver jeg å finne noen modige politikere i Norge som kanskje orker å stå i denne stormen. For mot forutsetter risiko, og bør ikke forveksles med moralisme. Foreløpig ser jeg bare deg, Per Sandberg.