Innvandring

Humanitær katastrofe – godhetsindustrien møter en ny virkelighet

Nei, vi snakker ikke om koranaviruset. Det handler om å hente flere fra Moria-leiren i Hellas til Norge.

Mens Verdens helseorganisasjon har erklært koranautbruddet som en pandemi, og smitten særlig brer om seg i Oslo, avslører de selverklærte menneskekjærlige seg selv ved å utvise sin godhet overfor alle andre enn egen befolkning.

«Enslige mindreårige barn fra Moria-leiren må evakueres nå – Oslo er villig til å bidra om regjeringen vil». Det er overskriften på en interpellasjon som i går ble sendt til bystyret. Avsenderen er de rødgrønne partiene Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Rødt.

– Vi er vitne til en stor humanitær katastrofe. Den greske regjeringen ber om hjelp og FNs høykommissær for flyktninger vil ha flere med på dugnad. Norge ved regjeringen bør svare på dette fortvilende ropet, sier ordfører Marianne Borgen (SV), som er initiativtaker og en av fire som har signert.

Oslos ordfører. En ordfører som ikke hadde fått med seg at enslige mindreårige asylsøkere stort sett er rundt 18 år og oppover. Men samme ordfører hadde altså i går enda ikke oppdaget hva som skjer i byen hun selv representerer. Samme med Ap, MDG og Rødt. I dag ble beredskapsnivået i Oslo satt opp til nivå tre, og det blir nedsatt en sentral kriseledelse for å håndtere spredningen av koronaviruset.

Prøvde SV, Ap, MDG og Rødt å fiske velgere med sitt «flykningutspill» – men var litt uheldig med timingen?

Ansvar for hva?

Samtidig har Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS, kronikk i dagens Dagbladet: «Frp bruker det storpolitiske spillet mellom Tyrkia og EU til å fiske velgere.» 

Austenå hevder at Sylvi Listhaug underslår at syriske flyktninger i Tyrkia står i fare for deportasjon til Syria. Videre hevder hun at det er «lite effektive forsøk på å avvise behandling av asylsøknader fra søkere som kom til Norge via Russland i 2015.»

Hvor ideologisk venstreliberal er det mulig å bli? Ønsker Austenå og NOAS å gjøre Norge, som ikke engang er medlem av EU, og Frp ansvarlig for Tyrkias politikk og handlinger?

Dette er Tyrkias ansvar og ikke Norges. Skal vi gjøre bot for hva islamisten Recep Tayyip Erdoğan måtte finne på i Syria? Halve verdens befolkning lever i autoritære regimer, men det er svært lite som gjøres for å bekjempe dette. All verdens urett er ikke Norges ansvar.

Frp har prøvd å formidle siden 80-tallet, med Carl I. Hagen i førersetet, som den gangen fikk slengt ukvemsord og tomater etter seg, at ikke-vestlige innvandring fra muslimske land må begrenses, fordi det undergraver Norge på alle nivåer.

Det er bare å slutte å lese aviser og bare å skru av TV-en, for vi tvangsfôres med elendighetsreportasjer om «de andre», alltid med en ekkel undertone at det er vårt ansvar å rydde opp. Hva med om Austenå skrev et brev til Erdogan og informerte han om «universelle» menneskerettigheter? Fortelle han at det må han respektere. «Å forsøke å avslå asylsaksbehandling, uavhengig av om det er mulig å returnere de avviste til et transittland, er ingen enkel, tilgjengelig ‘løsning’ for å unngå at Norge tar et europeisk medansvar for flyktninger,» fortsetter Austenå. Men det er en enkel løsning for Tyrkia?

Vet Austenå at Norge er ett av de land i verden som tar imot flest innvandrere i forhold til innbyggertallet? Hva med å forlange at vi tok mer ansvar for egen befolkning?

Forpliktelser for hva?

I lys av tragediene i Middelhavet, krigslignende scener på grensen til Hellas og koronapandemien bør vi diskutere langsiktige løsninger til det beste for Norge.

«Det Frp i realiteten går inn for, er å avvikle asylinstituttet i strid med våre internasjonale forpliktelser og frata mennesker på flukt, rett til å søke beskyttelse og de rettigheter en anerkjent flyktningstatus gir.»

Ønsket om å avvikle asylinstituttet er slett ikke i strid med «internasjonale forpliktelser». Det er i strid med hvordan Austenå mener vi skal tolke de såkalte internasjonale forpliktelser. Austenå vet at mange av disse slett ikke er på flukt, de trenger ingen beskyttelse og de utnytter andres rettigheter – rettigheter som var ment for reelle flyktninger. Vi har ingen forpliktelser for asylsøkere som ønsker seg et bedre liv enn det hjemlandet kan gi dem. Ingen forpliktelser, not at all!

Det er nettopp disse «lykkejegerne» (som vi kan forstå, men det er noe annet) som er med på å rasere Europa velferdsstater. Så slutt å slå oss i hodet med disse konvensjonene. Asylinstituttet bør det avvikles, noe som også UDI-direktør Frode Forfang tok til orde for i 2016. Forfang mente at vi må snu opp ned på flyktningregimet, som den gangen ikke maktet å håndtere migrasjonskrisen. Han anbefalte forhåndsuttak og kvoteordning i nærområdene. For øvrig helt i tråd med Frps politikk.

— Da kan man velge ut de mest sårbare og de med størst og mest akutt beskyttelsesbehov, og så overføre disse til europeiske land, mente Forfang. I tillegg vil de samme slippe å betale menneskesmuglere og risikere livet på en farlig reise.

Betalt midlertidig vertskap

«Når Tyrkia ikke lenger vil være Europas betalte, midlertidige vertskap for primært syriske flyktninger, utløses et uverdig politisk spill i Europa. I stedet for samarbeid om konstruktive løsninger for å avhjelpe en etter hvert uhåndterlig situasjon i Hellas, er målet for det enkelte land å påta seg minst mulig av et felles europeisk ansvar. Her hjemme var Frp raskt på banen og klarte å få politikere fra regjeringspartiene Høyre og KrF med på sitt narrespill, hvor realiteten i partiets forslag er avvikling av forfulgtes rett til å søke beskyttelse i Norge.,» fortsetter Austenå.

At EU-kommisjonen, med Angela Merkel i spissen, inngikk avtale med Erdogan, har lite med Frp å gjøre, men viktigere er det at Tyrkia ikke kan være et midlertidig vertskap, men Norge og Europa for øvrig skal være et varig vertskap? Austenå vet at den ikke bærekraftige innvandringen bare til Norge koster skattebetalere et sted mellom 100 til 250 milliarder kroner hvert år. Men hvorfor skulle hun bryr seg med det – som selv har sugerøret stukket ned i samme honningkrukke.

Austenå viser sitt virkelige jeg med en total ansvarsfraskrivelse for konsekvensene av det hun forlanger. Men Norges befolkning sin dugnadsånd ligger nå sannsynligvis et annet sted. Nå må vi faktisk redde oss selv, og vi kan ikke betale oss ut av det. Det er en helt ny situasjon for oss – inkludert godhetsindustrien sammen med de selverklærte «humanitære politikerne». For lite bør handle om å «fiske velgere».