Den danske regjeringen har besluttet at det skal iverksettes en undersøkelse om forholdene for innvandrerkvinner i Danmark. Ikke minst bekymrer det velferdsminister Karen Jespersen (V), som er initiativtakeren til undersøkelsen, at praksisen med flerkoneri åpent forsvares. Hun frykter således at praksisen kan spre seg, og det er ikke det danske samfunnet tjent med.

EU skal danne en ny middelhavsunion sammen med land fra Nord-Afrika og Midtøsten. Målet er at EU skal inngå i et frihandelsområde sammen med alle land som grenser til Middelhavet. Dette ble EU-ledere enige om ved et toppmøte i Brussel nylig. Hva vil dette innebære? Og hvorfor drøftes ikke nettopp dette i den norske offentligheten?

- Har man lov til å skape panikk i et overfylt teater ved å rope at det brenner, når det faktisk ikke er tilfellet? Dette motspørsmålet stiller den britiske utenriksminister David Miliband til spørsmålet om hva han mener om republiseringen av Muhammedkarikaturene i Danmark og publisering av den islamkritiske kortfilmen til den nederlandske politikeren Geert Wilders. Utenriksminister Miliband mener de aktuelle tegningene og filmen utgjør det mest ekstreme i dialogen mellom Vesten og den muslimske verden. Han påpeker også at den britiske regjeringen bruker mye på tid på å avkrefte myten om sammenstøt mellom sivilisasjoner, som understreker at det er langt mer som forener enn som skiller folk på tvers av religiøse forskjeller. Miliband svarer også på hvordan britene ser på problematikk knyttet til Afghanistan, Pakistan og Iran.

I kjølvannet av karikaturkrisen og andre tilfeller av ytringer som har virket støtende på religiøse følelser, har det oppstått en stor debatt i FNs menneskerettighetsråd om ytringsfrihetens grenser. Representanter for muslimske land, organisert gjennom OIC, har tatt til orde for resolusjoner som vil gjøre det til et menneskerettighetsbrudd å krenke profeter eller religioner. Det humanistiske verdensforbundet, International Humanist and Ethical Union, er blant de få som advarer mot utviklingen, og mot farene ved å innskrenke ytringsfriheten for å verne om religiøse følelser.

For første gang i historien har Storbritannias regjering inkludert Pakistan på listen over land de mener det er grunn til å bekymre seg over, hva angår brudd på menneskerettighetene. Dermed kommer Pakistan i det lite misunnelsesverdige selskap med land som Kina, Iran, Russland, Saudi-Arabia og Zimbabwe.

I henhold til et nytt lovforslag som står på trappene i Skottland, kan menn som er involvert i tvangsekteskap, risikere rettsforfølgelse og fengselsstraff som for voldtekt. Skottske muslimer er blant de ivrigste pådriverne for den nye proposisjonen.

Når Marte Michelet bruker begrepet ”muslimhore” om seg selv bruker hun selv det språket som hun mener de som undertrykker bruker. For ”muslimhore” er en betegnelse på overløpere fra vår vestlige kultur til islamsk kultur. Med andre ord: muslimene er ofrene; vi er overgriperne. Dette skriver William Fagerheim, som samtidig advarer mot en debatt om islam som føres på Michelets premisser.

Kampanjen, som går under navnet ”Ta sløret av”, ble igangsatt på forskjellige arabiske hjemmesider og blogger i forbindelse med årets kvinnedag 8. mars. En av initiativtakerne er professor Elham Manea, som hevder at hijabpresset er en strategi som benyttes av islamister.

En ny arabisk konvensjon om menneskerettigheter åpner for å dømme mindreårige til døden. Konvensjonen, som er ratifisert av De forente arabiske emirater, Jordan, Bahrain, Algerie, Syria, Libya og de palestinske områdene, trådte i kraft i midten av mars.

Den nederlandske politikeren Geert Wilders islamkritiske film "Fitna" skaper stadig bølger. Internettleverandøren Network Solutions har stengt nettsiden der filmen skulle publiseres, men filmen forventes fortsatt publisert innen 1. april. I Nederland har det i de siste dagene vært arrangert store gatedemonstrasjoner mot Wilders, landets regjering har tryglet Wilders om ikke å publisere filmen og Al Qaida har utstedt en fatwa mot ham -- for en film som ingen ennå har sett.

Dagbladet fortsetter sin taktfaste marsj mot Human Rights Service. En ny kommentar males ut i brunt på side tre av Marte Michelet. Den tidligere lederen av den venstrerevolusjonære ungdomsbevegelsen til AKP (ml), snur Europas virkelighet fullstendig på hodet. Michelet hevder at problemet for muslimske jenter og kvinner er at de bankes opp av hvite ekstremister. At sjefsredaktør Anne Aasheim aksepterer at den viktigste kommentarplassen i avisa brukes av hennes medarbeidere til slik grov forfalskning av virkeligheten, er oppsiktsvekkende.

Mange reagerer med sjokk og vantro over nestlederen i innvandrerrådet i Drammen, Senol Karagøz, sine uttalelser i går om at innvandrere ikke må integrere seg - fordi Norge har forkastelige verdier. Nå forlanges det alt fra at Karagøz fjernes fra innvandrerrådet til at Karagøz og hans likesinnede forsvinner fra Norge. Karin Anderssen fra SV sier at mannen er en skam for seg selv.

En svensk sjefsredaktør er blitt truet på livet etter at han valgte å publisere en tegning som illustrerer djevelen som bærsjer i hodet på Jesus på korset. Selv forsvarer han publiseringen av Jesus-tegningen med at kristendommen er en majoritetsreligion som må finne seg i å bli utfordret.

Nestlederen av innvandrerrådet i Drammen mener innvandrere, særlig kvinner, forderves av den norske kulturen, og hevder at norske grunneverdier står til stryk. Han mener familieverdiene alltid skal veie tyngre enn både rettigheter og frihet.

I en radiodokumentar om Hizb-ut-Tahrir aksepterte dansk radio (DR) organisasjonens krav om at kun muslimer skulle medvirke. Dette ultimatum reagerer flere sentrale aktører på.

Marthe Michelet skriver en særdeles dårlig kommentar i Dagbladet på 8. mars, med et hatefullt personangrep på Hege Storhaug og kommer dertil med karakteristikker som enhver avisredaktør burde søke å unngå for å ikke dra en offentlig debatt i gjørma. Det interessante er at når Dagbladets lesere kommenterer dette i debatten til artikkelen, så kaller Dagbladets leder leserne for hatefulle! Slik blir det neppe gode opplagstall av.

Braanen vender stadig tilbake til påstanden om at antiislamisme i dag har noe til felles med antisemittismen fra 1930-tallet, men det gjenstår å se at han forsvarer denne påstanden historisk og politisk.

En anonym aksjonsgruppe ”for demokratisk og frihetlig tenkning” har i en rekke land i Europa markert kvinnedagen ved tilsløring av offentlige statuer av kvinneskikkelser. Ved å ikle statuene det islamske sløret, hijab eller burka, ønsker aksjonistene å rette oppmerksomhet mot situasjonen for de mange kvinner som med referanse til islam sperres inne, trykkes ned og holdes ute fra samfunnsdeltakelse – og som bærer det islamske plagget for kjønnsapartheid som symbol på sin egen underordning. Kvinnestatuene ble så behengt med et kledebon med påskriften ”Frihet”.

På kvinnedagen var tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla febersyk, mens tidligere internasjonal sekretær i LO, Ingunn Yssen, holdt stand. På Grønland i Oslo var det moteshow der burkaer for enhver anledning ble lansert, noe som slett ikke imponerte hijabkledde ungjenter. De opplevde burkafremvisningen som ”feil, idiotisk og diskriminerende”. Kanskje de samme jentene hylte av begeistring over Marte Michelet sin pågående kampanje mot Hege Storhaug i Dagbladet, men det man sitter igjen med er: Har kvinnedagen mistet sin verdi?

Landsorganisationen af Kvindekrisecentre (LOKK) hevder at antallet unge kvinner som søker hjelp hos krisesentrene for å unngå å bli arrangert gift, er raskt økende. Bare på ett år har andelen steget med i underkant 75 prosent. Debatten om 24-årsregelen har hatt som bieffekt at unge kvinner er blitt informert om sine rettigheter.

”Sjokkrapport” heter det om rapporten som forteller at minst 3.000 jenter årlig blir ofre for tvangsekteskap i Storbritannia. Men tallene sjokkerer bare dem som ikke klarer å ta inn over seg at ufrivillige ekteskap er et omfattende problem. Og det er da heller ingen grunn til å tro at Norge er annerledes, sier Røde Kors. Hvilket bekrefter HRS sine hypoteser.

En historisk utvikling finner sted i EU og medfører endringer som vil påvirke både demokratisk praksis og ytringsfrihet. Men utviklingens gang er trygt skjermet fra demokratiske prosesser. EU-grunnloven ble forkastet ved folkeavstemninger i Frankrike og Nederland i 2005. Nå er EU likevel i ferd med å innføre en såkalt ”reformtraktat” som i det store og hele tilsvarer den forkastede grunnloven – men uten å spørre folket, denne gangen. Bare ett EU-land kommer til å avholde folkeavstemning om Reformtraktaten, nemlig Irland. Hvorvidt et eventuelt ”nei” fra irenes side kommer til å respekteres i Europaparlamentet, er imidlertid usikkert.

Så sent som for ni år siden var det fortsatt absolutt forbudt å se realitetene i øynene. Både vågale forskere og uredde medier ble sterkt kritisert for å beskrive den voldsomme innvandringen som var på vei til å endre det norske samfunnet.

HRS-prisen er en menneskerettighetspris som hvert år deles ut år til noen som har gjort en fortjenstfull innsats for fremme av menneskerettigheter i konteksten av et flerkulturelt samfunn. Prisen er på 25 000 kroner. HRS-prisen for 2007 ble, tirsdag i denne uken, tildelt tidligere barne- og familieminister Karita Bekkemellem og tidligere barneombud Trond-Viggo Torgersen for deres kamp mot kjønnslemlstelse av jentebarn. HRS-TV har opptak fra prisutdelingen og prisvinnernes takketaler.

HRS-prisen er en menneskerettighetspris som hvert år deles ut år til noen som har gjort en fortjenstfull innsats for fremme av menneskerettigheter i konteksten av et flerkulturelt samfunn. Prisen er på 25 000 kroner. HRS-prisen for 2007 ble, tirsdag i denne uken, tildelt tidligere barne- og familieminister Karita Bekkemellem og tidligere barneombud Trond-Viggo Torgersen for deres kamp mot kjønnslemlstelse av jentebarn. Her er deres respektive takketaler.