Krisen i Danmark, skapt av en politisert EF-domstol, kan vedvare i flerfoldige år. Krisen kan ikke bare føre til en ”hård tone” mellom danskene og EU, men kan også føre til regjeringens fall ved neste Folketingsvalg. Krisen er utløst av en domsavgjørelse som vitner om et hodeløst og identitetsløst Europa, i ferd med å glemme sitt verdigrunnlag, ja, som er rede til å kjøre seg selv til bunns.

For noen er det vanskeligere å ta innover seg realiteter enn for andre. Avisen Klassekampen, som har gjennomgått en religiøs vekkelse de seneste årene, har tydelig vondt for å svelge at muslimske kvinner ifølge islamsk lov sharia, må oppfylle en god del krav, mange av dem både bisarre og vulgære, for å oppnå skilsmisse, mens mannen har full adgang til skilsmisse i ekspressfart i kraft av sitt kjønn. Dette er en udiskutable sannhet, men likevel ”kranglet” avisen med meg på telefon i går, og siterer meg i dagens avis på at jeg ”hevder” at det er slik.

Den danske regjeringen står overfor en av de vanskeligste krisene gjennom tre perioder ved makten. Statsminister Anders Fogh Rasmussen har avbrutt ferien og skal i dag forklare hvordan Danmark skal klare å føre en selvstendig utlendingspolitikk. Bakgrunnen er at EF-domstolens jurister har gjort sitt beste for at politikken til EUs medlemsstater skal styres fra Brussel. Mislykkes Fogh Rasmussen, kan velgeroppslutningen synke drastisk. Men langt verre enn det: Mislykkes Fogh Rasmussen, legges Europa åpent for innvandring og dermed en enda raskere oppsplitting internt i EUs medlemsstater.

Utviste mulla Krekar hevder at norske myndigheter holder han i indre eksil. Han saksøker nå Norge for å sjekke om han har fått alle de rettigheter han mener å ha krav på. Hvis Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg tar saken, er de dem som skal avgjøre om norske myndigheter utsetter Krekar for umenneskelig behandling.

Statsminister Anders Fogh Rasmussen garanterer for at dansk utlendingspolitikk ligger fast, tross en rekke undergravende kjennelser i EF-domstolen den siste tiden. Men Fogh Rasmussen medgir at på ett felt kan Danmark lite gjøre.

Sommeren 2002 lå nye regler for innvandringspolitikken på bordet i Christianborg. De nye reglene skyldtes danskenes bekymring for at samfunnets sammenhengskraft ville oppsmuldres grunnet alt for høy innvandring fra tredje verden, særlig gjennom henteekteskap. Bekymringen sendte Socialdemokratiet ut av regjeringen og koalisjonen av Venstre og De konservative inn i regjeringskontorene. Etter seks års virke, er resultatene av den nye politikken svært god på en rekke felt. Men jurister i EU synes åpenbart å ha en egen politisk agenda: En såkalt ”stram” dansk innvandringspolitikk skal stoppes med EU-loven i hånden. Danskene og deres politiske ledelse raser – heldigvis.

”Prinsippet om likhet mellom kjønnene er ikke til forhandling i den franske republikken.” Dette slo Frankrikes statsråd for høyere utdanning, Valérie Pécresse, fast da landets høyeste domstol i administrative saker, Conseil d’etat, opprettholdt at en kvinne i burka ikke skal få innvilget statsborgerskap.

Hvorfor har aldri det danske folket fått anledning til å gå til urnene og si hva de mener om innvandringspolitikken? spør Jyllands-Posten. Da det ble åpnet for familiegjenforening i 1983, ville det uansett blitt et ja til den nye politikken som førte til masseinnvandring, svarer avisen selv. For stemningen som var skapt, kombinert med manglende analyser og informasjon, hadde den gang forført folket, mener JP i sin velkjente friske tone.

Norge kan ikke styre asylstrømmen som kommer hit, har Utlendingsdirektoratets direktør Ida Børresen hevdet i sommer. Utsagnet burde skapt politisk opprør – i tillegg til at det er galt. Men privatpersonene som tjener millioner på å drifte asylmottak, jubler i det stille. Flere asylsøkere, mer penger i kassen. De kommunale asylmottakene går derimot med underskudd. Asylbutikken har tydeligvis flere problemer enn eventuell uverdig behandling, potensiell intern vold og trakassering av kvinner, behov for kvalifikasjonsforbedringer av de ansatte og behovet for mer og bedre bygningsmasse, som ikke ligger i teltkategorien.

Så skjedde det i helga. En tilnærmet uskyldig ungdomskrangel endte med drap. 17-årige Watan Faramarzi ble knivdrept midt på dagen i går av en 18-årig norskpakistaner. De to ungdommene skal i lang tid ha kranglet om det som beskrives som bagateller, men så ender det altså med drap.

Etter at politiet i Telemark har opplevd en dramatisk økning i straffbare handlinger begått av barn i 12 – 14-årsalderen, mener konstituert politimester at det bør bli mulig å sperre inne barn som gjentatte ganger begår grov kriminalitet. Han mener det bør tenkes nytt i forhold til barnevernet. Sistnevnte har han helt rett i, men det er ikke sikkert at barna blir så mye bedre av å bli låst inne.

”At Paris om tjue år vil bli som dagens Bagdad, kan virke som science fiction, men er det så usannsynlig?” Slik utfordrer historiker og skribent Bård Larsen i sitt essay ”Pasient Europa”. Larsen tar utgangspunkt i den franske filosofen Pascal Bruckner, som nylig besøkte Norge i anledning boken "Botferdighetens tyranni", og andre motstemmer i den europeiske offentligheten, ”som mener det er tvingende nødvendig for Europa å få en fornyet tillit til seg selv”.

Under homoparaden i Oslo i helga hadde flere muslimske homofile ikledd seg niqab eller burka, enten som symbol på ufriheten eller for å skjule sin identitet. En av de som bar niqab, var den syriskfødte lesbiske Sara Azmeh Rasmussen. Utstyrt med niqab, tennveske og lighter hadde hun tenkt å brenne niqaben i paraden. Men denne symbolske handlingen ble stoppet – ufattelig nok av norsk politi.

Den internasjonale humanistbevegelsen (IHEU) avholdt i begynnelsen av juni sin 17’ende verdenskongress i USA. De hadde satt ytringsfrihet og prinsippet om å skille religion og politikk øverst på agendaen – i motsetning til FNs Menneskerettighetsråd sin nylige avsluttede samling i Genève.

Muslimer skal for første gang ha deltatt i homoparaden under Skjeive dager i Oslo, noen av dem ikledd niqab for å skjule identiteten sin. ”Muhammed” av somalisk opprinnelse, sier han er redd for at foreldrene skal tvinge ham til å gifte seg med en jente, og han lever i frykt for represalier fra det somaliske miljøet som trakasserer han.

Statistikk fra SSB viser at nær 1 av 3 ikke-vestlige innvandrere i Norge kommer under OECDs fattigdomsgrense. På toppen av det hele er det en positiv utvikling.

Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte 24. juni registerbasert sysselsettingsstatistikk for innvandrere for 4. kvartal 2007. Statistikken viser andelen sysselsatte mellom 15 og 74 år i ulike innvandrergrupper. Til tross for SSBs bestrebelser på å forklare statistikken i positive vendinger, så viser den to ting: ikke-vestlig innvandring er ikke samfunnsøkonomisk bærekraftig og muslimske kvinner er de som deltar minst i arbeidslivet.

En kommunalt ansatt psykolog i København kommune sa nylig i en tale at det er sammenheng mellom muslimer, kriminalitet og integreringsproblemer. Talen førte til at psykologen fikk en advarsel fra kommunen. Nå anklager Dansk Folkeparti kommunen for hets mot islamkritikere. De vil at velferdsministeren skal ta stilling til saken.

Under den nettopp avsluttede samling i FNs Menneskerettighetsråd, som holdes i Genève, protesterte en rekke islamske land kraftig over at deler av sharialovgivningen ble kritisert. De samme landene oppnådde også å sette en effektiv stopper for at rådet i det hele tatt kan kritisere overgrep som knyttes til sharia. Den muslimske blokken holder sammen, og rådet burde snart innse at de ville tjent på å endre kurs - eller å legge seg selv ned.

For fire år siden ble den da 14-årige jenta lurt med til Nord-Irak, der hennes kurdiske fetter sto klar for å gifte seg med henne. Året etter stakk jenta fra sine foreldre i Drammen, og barnevern og politi ble koplet inn. Men faren fant henne, og ved hjelp av jentas onkel ble hun ført tilbake til Irak. To år brukte politiet på å få jenta til Norge, godt hjulpet av nøkkelpersoner. Faren og onkelen står nå tiltalt i Drammen tingrett for vold, frihetsberøvelse og tvangsekteskap. I retten er det også kommet frem at faren forfalsket datterens fødselsattest – for å få mer penger.

Taliban truer kvinnene i det konservative nordvest Pakistan med fysisk avstraffelse hvis de ikke bruker burka til enhver tid. Islamistgruppen har hengt opp flygeblader og delt ut løpesedler i området, der kvinnene også bes om å holde seg unna det offentlige rom uten følge med sin ektemann eller mannlige slektninger.

SSB har anslått at det med sannsynlighet er mellom 10 500 og 32 000 ulovlige innvandrere i Norge. Statssekretær Libe Rieber-Mohn (Ap) mener at omfanget av illegale innvandrere er mye mindre i Norge enn i mange andre land, samtidig som hun åpner for at velferdsordninger skal tilbys de som er i Norge uten gyldig oppholdstillatelse. For å begrense ulovlig innvandring, er det viktig å bekjempe svart arbeid, sier hun.

- Min familie har bodd i Afrika i fire generasjoner. Jeg oppfatter meg som afrikaner, og jeg elsker landet mitt, Zimbabwe. Men jeg er hvit i huden. Derfor defineres jeg som europeer eller ikke-afrikaner, forteller forfatteren Lauren St John. St John har nylig gitt ut boken ”Rainbow´s End: A memoir of childhood, war & an African farm”. Den danske skribenten og forfatteren Helle Merete Brix, møtte St John for en samtale om hennes nyutgitte bok og den tragiske og blodige situasjonen i landet som ligger hennes hjerte nærmest.

Den islamske konferanseorganisasjonen OIC hevder at frifinnelsen av den danske Jyllands-Postens sjefsredaktør og kulturredaktør kan fremme islamofobi.

Flertallet i Norge har det bra. Men fortsatt er helsa urettferdig fordelt. Det er en felles utfordring. Hvem tror du sier dette? Jo, det er helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap), som slår fast at ”hendelsen i Sofienbergparken i Oslo i fjor sommer ble en vekker for hele befolkningen.” Og da sikter hun ikke til guttegjengen med somaliske opprinnelse som antastet norske kvinner. Hun fant det heller ikke betimelig å si noe om at norske jenter kjønnslemlestes.