SSB fremhever i kjent stil flere positive tendenser i sin kommentarartikkel til statistikken. Innvandrerne stod for 1/3 av veksten i sysselsettingen det siste året, sysselsettingsgraden har økt blant ikke-vestlige innvandrere og det er høy sysselsettingsgrad blant unge ikke-vestlige etterkommere.
Statistikken viser hvorfor ikke-vestlig innvandring er ulønnsom
Til tross for enkelte positive tendenser i statistikken viser den imidlertid klart at den ikke-vestlige innvandringen ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom. Dette fordi sysselsettingsgraden blant ikke-vestlige innvandrere er nesten 20 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for hele befolkningen.
I tillegg viser trygdestatistikker at ikke-vestlige innvandrere har langt høyere trygdeforbruk enn befolkningen for øvrig. SSBs statistikk for mottakere av økonomisk sosialhjelp viser at ikke-vestlige innvandrere utgjør en økende andel av sosialklientene i Norge. I 2007 utgjorde de for eksempel 27 prosent av alle sosialklienter i Norge.
Kombinasjonen lav yrkesdeltakelse og høyt trygdeforbruk er hovedårsaken til at dagens omfattende innvandring fra ikke-vestlige land ikke er økonomisk bærekraftig for velferdsstater som er fundert på at befolkningen har høy arbeidsdeltakelse og begrenset trygdeforbruk.
Fortsatt meget lav sysselsettingsgrad blant ikke-vestlige innvandrere
Statistikken avdekker videre at til tross for noe økt sysselsettingsgrad blant innvandrere, så er det fortsatt meget lav sysselsetting blant ikke-vestlige innvandrere.
Dette illustreres av at mens sysselsettingsgraden i hele befolkningen var 72 prosent, så var tilsvarende tall blant innvandrere med bakgrunn fra Asia og Afrika henholdsvis 56 og 49 prosent.
Sysselsettingsgraden for ikke-vestlige innvandrere var dermed hele 17 prosentpoeng lavere blant innvandrere fra Asia, og 23 prosentpoeng lavere blant innvandrere fra Afrika.
Meget store variasjoner mellom innvandrere med ulik landbakgrunn
Statistikken viser også at det er svært store forskjeller i sysselsettingsgrad mellom innvandrere med ulik landbakgrunn.
Blant førstegenerasjonsinnvandrere fra Sverige, Polen og Litauen er yrkesdeltakelsen mellom 77 og 79 prosent. Til sammenlikning er yrkesdeltakelse blant innvandrere fra Pakistan og Marokko 48 prosent, mens tilsvarende tall for innvandrere fra Somalia er 36 prosent.
Dette betyr at mer enn halvparten av førstegenerasjonsinnvandrerne fra Pakistan og Marokko, og nesten 2 av 3 innvandrere fra Somalia er utenfor arbeidsstyrken.
Statistikken avdekker videre at innvandrere fra muslimske land har lavest sysselsettingsgrad. De syv landene som har lavest sysselsettingsgrad i SSBs statistikk er Somalia, Pakistan, Irak, Marokko, Afghanistan, Tyrkia og Iran.
Svært lav sysselsetting blant kvinner med ”muslimsk landbakgrunn”
Spesielt lav er sysselsetting blant førstegenerasjons innvandrerkvinner fra land med ”muslimsk landbakgrunn”.
Mens yrkesdeltakelsen blant kvinner totalt i befolkningen var drøyt 68 prosent, var tilsvarende tall for kvinner fra Pakistan og Irak 32 prosent. Blant kvinner fra Somalia var kun 24 prosent sysselsatte. Til sammenlikning var yrkesdeltakelsen blant kvinner med svensk bakgrunn 77 prosent.
Og igjen er det lavest yrkesdeltakelse blant kvinner med bakgrunn fra de syv landene med muslimsk landbakgrunn (Somalia, Pakistan, Irak, Marokko, Afghanistan, Tyrkia og Iran). Blant disse er det kun kvinner fra Iran (54 prosent) som har en yrkesdeltakelse som er over 43 prosent.
Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i lavstatus yrker
SSBs sysselsettingsstatistikk viser også hvilke yrkesgrupper de sysselsatte jobber innenfor.
Fordelingen avdekker at en relativt høy andel av lønnstakerne fra ikke-vestlige land befant seg i gruppen «andre yrker» som i hovedsak er yrker uten spesielle krav til utdanning. Her finner vi 20 prosent av de ikke-vestlige, mot 5,8 prosent av lønnstakerne totalt.
De vestlige lønnstakerne hadde på den annen side en tilsvarende høy andel i akademiske yrker, med 23 prosent. Blant lønnstakere totalt var denne andelen 12 prosent og blant de ikke-vestlige på 7,8 prosent.
En utvikling SSB burde fokusere på
SSB sysselsettingsstatistikk viser dermed at ikke bare er ikke-vestlige innvandrere i langt større grad utenfor yrkeslivet enn den øvrige befolkningen, men at de som faktisk er i arbeid i langt større grad jobber i ufaglærte yrker som gir lav status og lav lønn. Hvilke konsekvenser vil dette kunne ha for utviklingen av økte sosiale forskjeller og sosiale klasser i Norge? Vil vi få en ny stor underklasse langs etniske og religiøse skillelinjer? Og hvorfor har ikke SSB et mer kritisk fokus på dette i sine egne statistikkartikler?
Til SSBs sysselsettingsstatistikk