Innvandring

Krisen i Danmark og Europas fremtid

Den danske regjeringen står overfor en av de vanskeligste krisene gjennom tre perioder ved makten. Statsminister Anders Fogh Rasmussen har avbrutt ferien og skal i dag forklare hvordan Danmark skal klare å føre en selvstendig utlendingspolitikk. Bakgrunnen er at EF-domstolens jurister har gjort sitt beste for at politikken til EUs medlemsstater skal styres fra Brussel. Mislykkes Fogh Rasmussen, kan velgeroppslutningen synke drastisk. Men langt verre enn det: Mislykkes Fogh Rasmussen, legges Europa åpent for innvandring og dermed en enda raskere oppsplitting internt i EUs medlemsstater.

Hege Storhaug, HRS

Etter flere kjennelser i EF-domstolen som undergraver en selvstendig dansk utlendingspolitikk, risikerer den danske regjeringen å miste tilliten hos velgerne. Statsminister Anders Fogh Rasmussen (V) overtok etter Socialdemokratiet i 2001 først og fremst på grunn av løfter om å rette opp den skakkjørte innvandringsskuta. Regjeringen har levert en rekke gode resultater siden den gang. Langt flere ikke-vestlige gifter seg med personer bosatt i Danmark, ikke-vestlige føler seg mindre diskriminert, langt flere er i arbeid, og unge sitter lengre på skolebenken. Etter vår erfaring, kan ingen andre land i Europa vise til slike gode integreringsresultater. Mange av resultatene tilskrives en ny familiegjenforeningspolitikk med 24-årsgrensen, tilknytningskravet, boligkravet med mer. Men, som HRS meldte i går, har de politiserte juristene i EF-domstolen, gjennom flere kjennelser gjort hva de har maktet for å stikke kjepper i hjulene på medlemsland som vil føre en selvstendig innvandringspolitikk:

· Ektefeller eller barn som ønskes familiegjenforent skulle tidligere ha hatt fast opphold i et annet EU-land. Dette krav bortfaller nå etter EF-domstolens avgjørelse i Metock-saken.

· Den danske statsborgeren skulle tidligere ha hatt arbeid eller vært selvstendig under utenlandsoppholdet. Dette kravet er nå innskrenket til få ukers arbeid.

· Den danske statsborgeren skulle kunne forsørge seg selv når vedkommende vender tilbake til Danmark. Dette kravet falt på grunn av EF-domstolens Eind-dom fra desember 2007.

· EU-reglene tillater også familiegjenforening uten hensyn til det danske 24-årskravet, tilknytningskravet, boligkravet, særlige forsørgelseskrav, krav om bankgaranti og de såkalte fetter-kusine-regler.

EU er ikke i nærheten av å utarbeide en felles lovgivning om innvandring og asyl som ligner på den restriktive danske politikken, dette til tross for at det ene medlemslandet etter det andre ønsker å stramme inn, ikke minst overfor illegal innvandring og menneskesmugling, og det ønskes også en mer målrettet innsats mot tvangsekteskap og mangelnde kulturell integrasjon. Frankrike la frem en plan for EU i juli i år, som allerede er kraftig utvannet. Spania har protestert mot begrensninger til å gi grupper illegale innvandrere kollektivt opphold, mens andre land har protestert mot innføring av språk- og kunnskapstester for at innvandringsmulighet gis, slik Nederland, Storbritannia og flere tyske delstater har innført.

Derfor vil EF-domstolen i årene som kommer være en overdommer overfor EU-landenes nasjonale lovgivning på innvandringsfeltet. Og dersom Danmark tvinges til å følge EF-dommene, vil således antall familiegjenforeninger havne på minst samme høye nivå som da Fogh-regjeringen overtok i 2001, sier eksperter til Politiken.dk.

Den danske VK-regjeringen har i tre runder etter årtusenskiftet fått tillit hos velgerne, og har prioritert integrasjonsarbeidet høyt. Nå kan det målrettede arbeidet med å reise kjerringa etter over to tiår med en alt for høy innvandring i forhold til integreringsmuligheter, fullstendig torpederes. Skjer det, er det overhengende fare for at regjeringen taper tilliten hos velgerne, og at De Radikale kommer i regjering sammen med Socialdemokratiet ved neste Folketingsvalg. Det vil etter all sannsynlighet bety et farvel til dagens stramme utlendingspolitikk, og dermed vil integreringsproblemene tårne seg opp igjen. Konkret vil en oppmyking av politikken blant annet føre til:

· Oppsplitting i form av parallelle samfunn vil skyte fart. Dermed vil danske borgeres menneskerettigheter avhenge av biologisk og religiøst opphav.

· Sosial uro vil øke i omfang, typisk uttrykt ved brennende biler på Nørrebro og i Gjelleupparken.

· Dansker som har økonomisk mulighet, søker seg til ”hvite områder”, og dermed vil utviklingen av parallelle samfunn gå ytterligere raskere.

· Som i Storbritannia og Frankrike, vil det i Danmark utvikles såkalte ”no-go-zones” for hvite og ikke-muslimer.

· Reversering av særlig innvandrerkvinners (les muslimers) frihet.

· Ekstremistiske islamske organisasjoner og grupper vil blomstre opp.

· Økt arbeidsløshet blant innvandrere grunnet blant annet dårligere integrasjon kulturelt.

· Økt belastning på velferdsstaten, og derav på sikt svekket velferdsordninger.

For selv om dagens norske regjering nekter for at det er en sammenheng mellom antall nye innvandrere som bosetter seg her og mulighetene for å lykkes med en reell integrering, eksemplifisert med daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen i en debatt med meg i RedaksjonEn i juni i fjor, er dette et faktum og en barnelærdom hos våre kjære naboer på den annen side av Skagerrak.

Eksperter mener Fogh Rasmussen, som skal holde pressekonferanse i dag, ikke kan klare å levere en fullstendig løsning nå, ikke underlig all den tid vi snakker om intrikat internasjonal juss. Mens Dansk Folkeparti går høyt ut på banen og krever ytterligere innstramminger i utlendingspolitikken, noe De Konservative kontant avviser.

Utfallet av striden mellom EU og Danmark, kan i ytterste konsekvens avgjøre Europas fremtid: Tvinger EU medlemslandene til en åpen-dør-politikk, kan spådommene fra den dystre fløyen i debatten om innvandring slå til: Europa balkaniseres innen få tiår.

Som en internasjonal kjent forfatter skrev til meg i en e-post i dag: Taper Danmark kampen mot EU, kan vi like godt flytte til Bora Bora i morgen.

HRS vil følge utviklingen i Danmark tett den kommende tiden.

Her om krisen i Danmark fra JP.dk , Berlingske.dk