Den 52 år gamle irakiske kurderen Najmuddin Faraj Ahmad, som er mulla Krekars egentlige navn, har vært 13 år i Norge. For seks år siden, høsten 2002, varslet utlendingsmyndighetene at de ville sende Krekar ut av Norge, og det formelle utvisningsvedtaket ble fattet 19. februar 2003. Det var da avdekket at Krekar var medgrunnlegger og tidligere øverste leder av det som betegnes som terrororganisasjonen Ansar al-Islam. Utvisningsvedtaket er senere opprettholdt av alle norske rettsinstanser, inkludert Høyesterett. I november i fjor avgjorde Norges øverste domstol at Krekar kan utvises, begrunnet med at han er en trussel i forhold til rikets sikkerhet.
Men Krekar gir seg ikke. Hans virksomhet i Nord-Irak har skaffet han farlige fiender, og han frykter han kan bli utsatt for tortur eller dødsstraff, ikke ulikt den virksomhet som Ansar al-Islam bedriver, om han blir sendt tilbake. Derfor er Norge låst i saken. I henhold til internasjonale avtaler kan ikke Norge sende mennesker tilbake til en slik eventuell behandling. Krekar og hans familie sitter på Tøyen i Oslo, der Krekar opplever å være i indre eksil.
– Jeg saksøker Norge for å sjekke om jeg har fått alle de rettigheter jeg har krav på, sier Krekar til VG på telefon, med en av sine døtre som tolk.- Jeg krever bare det jeg har krav på og bryr meg ikke om folks reaksjoner, sier Krekar.
Hva Krekar egentlig kan påberope seg av rettigheter er derimot et åpent spørsmål, men Krekars advokat er lynende klar:
– Han har ingen identifikasjonspapirer, ingen bevegelsesfrihet eller rettigheter her i landet, hverken økonomisk eller sosialt. I stedet er han tvunget inn i noe som kan minne om husarrest, uten mulighet til for eksempel å kunne oppebære inntekter til forsørgelse for seg eller familien, sier advokat Brynjar Meling til VG.
En utvist mann, som enda er her, og som dertil har fått sin kone, sine barn og sin mor til Norge, påpeker altså at han ikke har noen rettigheter.
– Jeg har ikke mottatt en krone fra Norge de 13 årene jeg har bodd her i Norge. Jeg har ingen rettigheter, jeg har ikke arbeidstillatelse og ingen rett på legehjelp, sier Krekar.
Hvem som betaler advokat Melings regning vites ikke, men nå ønsker i alle fall advokat Meling at menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg vurderer om Norge har forbrutt seg mot tre artikler i menneskerettighetskonvensjonen – blant annet om Krekar blir utsatt for umenneskelig behandling fra norske myndigheter.
– Det man ønsker avklart, er hvor langt et land kan tillate seg å gå i å treffe vedtak som rett og slett ikke kan gjennomføres. I snart seks år har min klient vært formelt utvist fra riket, selv om også norske myndigheter innrømmer at det ikke er mulig å sende ham tilbake til Irak. I mellomtiden mister Krekar grunnleggende rettigheter som alle har krav på i et demokratisk samfunn, mener advokat Meling.
Videre hevder Meling av Krekar slett ikke ønsker å være i Norge.
– Det er en av denne sakens største misforståelser at han ønsker å bli her i landet for enhver pris. Min klient er ikke her fordi han har lyst, men fordi han må, sier Meling.
For Krekar sier at han ikke kan reise noe sted, fordi han ikke har pass – i tillegg til at han frykter å bli pågrepet og utlevert om han bare tok en tur over grensen til Sverige. I så fall er det sentrale spørsmålet; hvor er det Krekar ville reist, om han hadde reisedokumenter? Det kan vel heller lyde som om utviste Krekar vil tilkjempe seg rettigheter her i landet – for enhver pris, og uavhengig av hva hans historie er, som han heller ikke har tatt avstand fra.
Ifølge VG har menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg ikke bestemt seg for om de vil ta Krekars sak inn til behandling, og uansett vil ikke en dom der kunne oppheve den norske dommen.
– Strasbourg kan uansett ikke oppheve vedtaket norske myndigheter har fattet, men vi vil ha denne domstolens syn på saken slik at norske myndigheter kan ta konsekvensen av den beslutningen som er fattet, og eventuelt omgjøre utvisningsvedtaket, sier Meling.
Ifølge VG har ikke Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) så langt ikke kunne kommentere Krekars Strasbourg-klage, men det vises til en pressemelding departementet sendte ut etter at daværende AID-statsråd Bjarne Håkon Hanssen i april i år møtte EUs antiterrorkoordinator Gilles de Kerchove i Brussel. Da uttalte Hanssen:
– Regjeringen står fast ved utvisningsvedtaket av Krekar. Vi arbeider fortsatt aktivt med spørsmål knyttet til retur av Krekar.
Han sa også at målet er at Norge i fremtiden håper å få til en avtale med irakiske myndigheter innenfor rammene av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Dette innebærer at utlendingsmyndighetene får en garanti fra Irak om at Krekar ikke utsettes for tortur eller blir dømt til døden.
Det ville vært svært interessant å få en vurdering av saken i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, så slik sett kan vi bare håpe at advokat Melings utrettelige arbeid for Krekar vinner frem. Til Aftenposten.no sier Høyre-leder Erna Solberg at Krekar står i sin fulle rett til å saksøke Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, så det må han gjerne gjøre, samtidig som hun avviser at Norge har behandlet Krekar dårlig.
– At han nektes legehjelp er ikke sant. Alle som oppholder seg i Norge, enten det er lovlig eller ulovlig, har rett på nødhjelpspenger fra sosialkontoret og på nødvendig legehjelp. I Krekars tilfelle får han ingen nødhjelpspenger fordi han har en kone som arbeider og tjener penger for familien, sier Solberg.