I dag, 25 år etter at Danmark vedtok sin utlendingslov, innrømmer politikerne at de ikke skjønte konsekvensene av sitt eget vedtak. Et lite mindretall sier de var skeptiske til utkastet til utlendingsloven, men at de uansett ikke forutså hva som ville skje. En lignende spørrerunde i Norge ville antakelig fått samme resultat, både i dag og om nye 25 år.

Et ektepar i Frankrike er idømt en bot for å avvise en mannlig lege som ble tilkalt under en komplisert fødsel. Ektemannen nektet fysisk den mannlige legen å slippe til, og resultatet ble et sterkt handikappet barn. Ekteparet på sin side krevde erstatning for at barnet ble handikappet.

I Jordan er det satt ut falske rykter om at nye boikotten av danske varer har stor effekt. Kampanjegruppen ”Profeten forener oss” hevder at de har informasjonen fra en dansk imam, som de ikke vil si navnet på.

Et iransk firma har gitt alle ugifte ansatte en siste beskjed: Inngå ekteskap innen 21. september, eller du blir sparket fra jobben.

I dagens Aftenposten stiller fire mødre med innvandrerbakgrunn opp. De ønsker at deres barn skal få velge ektefelle fritt, men erkjenner likevel at de er med på å styre valget, og innser at dette kan være press. Men de vil aldri presse egne barn til ekteskap.

Adresseavisens ikke-Muhammedtegning er nå havnet i Peshawar via mms. Da tegningen tikket inn, var TV2-reporter Fredrik Græsvik tilfeldigvis til stede. De tilstedeværende sto ifølge Græsvik i kø for å banke han opp. Han er rasende på Adresseavisa, og mener at de ikke tenker på at de setter andres liv i fare med å publisere karikaturer av Muhammed.

Norge bruker hundrevis av millioner hvert år på integrering. Samtidig er det ingen kontroll med hvor norske barn vokser opp. Resultatet er at tusenvis av barn oppholder seg i årevis i utlandet, mens foreldrene bor i Norge. Men i folkeregisteret er barna registrert som bosatt i Norge, og i statistikkene til SSB er de samme barna registrert enten som ”etterkommere” eller som ”norske”. I realiteten er de førstegenerasjonsinnvandrere – de er sendt ut som småbarn og behersker verken det norske språket eller våre kulturelle koder. Situasjonen er helt ute av kontroll, men spørsmålet er hvorfor den norske Regjeringen viser så liten vilje til å få kontroll med hvor norske barn er?

Torsdag 5. juni var det debatt om ytringsfriheten. I panelet satt forfatter Dag Solstad, Lars Gule fra HiO, redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen og generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. Her kan du se og høre debatten.

På fredag var det et historisk fengslingsmøte i Oslo tingrett. En far (46) av gambisk opprinnelse ble satt i varetekt, mistenkt for kjønnslemlestelse av fem av sine seks døtre. Det er første gang i norsk rettshistorie at noen står tiltalt for å ha lemlestet sine barn. Saken går tilbake til 2005, da HRS anmeldte familien for kjønnslemlestelse av de fire døtrene som regelrett er dumpet i Gambia. HRS har i årevis advart om at barn forsvinner fra Norge, om jentebarn som lemlestes, men hva gjør Regjeringen? De sitter musestille og håper det skal gå over. Problemet passer dem politisk dårlig. Eventuelle tiltak som ikke handler om informasjon og dialog kan føre til at noen roper opp om stigmatisering. I det flerkulturelle Norges navn klarer vi ikke å stoppe tortur av jentebarn. Når skal denne statlige rasismen ta slutt?

I går var det debatt på Mono i samarbeid med avisa Klassekampen. Temaet var ytringsfriheten, med utgangspunkt i forfatterens Dag Solstad sitt mye omtalte essay om nettopp ytringsfriheten. I panelet satt Dag Solstad selv, Lars Gule fra HiO, redaktør i Klassekampen Bjørgulv Braanen og generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. HRS var tilstede med kamera.

PRSSEMELDING FRA HRS: En far av gambisk opprinnelse risikerer tiltale for kjønnslemlestelse av sin herboende datter på fem år, samt fire døtre han har plassert i Gambia. Mannen fremstilles for fengslingsmøte kl 15:00 i dag i Oslo tingrett. Norge kan dermed for første gang få en domfellelse knyttet til kjønnslemlestelse. Her kan du også lese HRS-rapporten om de gambiske jentene.

I går skjedde det noe i BT i Bergen. I likhet med Bergensavisen og Adresseavisa i Trondheim, har bombene mot den danske ambassaden i Pakistan tydeligvis gjort noe med tankegodset. Lederen i BT skriver at når Pakistan og andre land bruker FN for å få straffet karikaturtegnere, bidrar de til stemningen som skaper selvmordsbombere.

I går sto den omstridte, men dog så sjarmerende, Tariq Ramadan på scenen i Litteraturhuset og snakket om seg selv og om det å være muslim i Norge. Her kan du se og høre hans tale.

Al-Qaida tok i går på seg skylden for terrorangrepet på den danske ambassaden i Pakistan. Den var en hevn for Muhammedkarikaturene. Nå truer organisasjonen med flere angrep, både mot Danmark og Norge.

Vi har alle hørt om såkalte ”gated community” – boligkomplekser som murer seg inne, og har egne vakter som skal ivareta sikkerheten til de innenfor ved å holde de andre utenfor. De har slike i Sør-Afrika, i Pakistan, i USA – og nå i Sverige.

Gambias president truer med å halshugge homofile. Samtidig vil han straffe hoteller som tillater homser å bo der. Tusenvis av nordmenn ferierer i Gambia hvert år. Utenriksdepartementet sier de vil følge opp saken.

Våkner deler av norske media? Det er grunn til å stille spørsmålet etter å ha lest dagens leder i Bergensavisen (BA). De har oppdaget, i motsetning til vår hjertelige utenriksminister som ønsker alt og alle så inderlig vel i denne verden, at bombeangrepet på den danske ambassaden i Pakistan kan være et rått og brutalt angrep på ytringsfriheten. Bomben er ikke lenger bare en karikatur på hodet til Muhammed, men realisert av en selvmordsbomber som i går tok livet av åtte uskyldige mennesker og skadet flere titalls personer. BA begynner nå å tvile på om det var riktig å ikke trykke Muhammedkarikaturene. Det begynner å gå opp for dem hvilken makt den unnlatelsessynden har gitt.

Er det nedlatende å tro at muslimske kvinner blir undertrykt? Som om ikke sterke kvinner blir slått? Som om ikke intelligente, ressurssterke kvinner blir voldtatt?, spør Gunn Hild Lem i en utmerket kronikk.

Adresseavisa i Trondheim har også våknet. Etter at bombene smalt i går utenfor den danske ambassaden i Pakistan, har Adresseavisa i dag publisert sin egen Muhammedtegning. Den bærer skriften: ”Jeg er Muhammed og ingen tør trykke meg.”

Den pakistanskfødte biskopen Michael Nazir-Ali mener at radikal islam kommer inn i et tomrom skapt av en vikende kristendom. Tomrommet oppstår fordi menneskene i Storbritannia glir ned i en endeløs selvopptatthet. Det innebærer at viktige vestlige verdier står på spill.

Også i Danmark beskyldes journalister for å være utstyrt med en nokså kort korttidshukommelse – i tillegg til at man kan mistenke at verken historisk bevissthet eller kunnskap står i høyt i kurs i deres verden. Uwe Max Jensen viser til at journalister hevder at terroranslaget mot den danske ambassaden i Pakistan i går var det første angrepet mot Danmark siden 2.verdenskrig.

Historien om Pakistans tidligere kontroversielle statsminister Benazir Bhutto lever videre, selv etter hennes død. I en ny bok hevder journalisten og forfatteren Shyam Bhatia at Bhutto under et statsbesøk til Nord-Korea i 1993 smuglet atomhemmeligheter med seg i frakkelomma og etterlot seg en koffert med datadisketter.

Under tittelen ”Poet and activist” feirer Litteraturhuset i disse dager 200 års jubileum for Henrik Wergerland. I denne anledning løftes i dag frem intet mindre enn islam. Islamisten Tariq Ramadan entrer scenen - og da er vel scenen satt?

Fransk rett opphevet et ekteskap med begrunnelsen at bruden ikke var jomfru. Dommen har skapt voldsom debatt i Frankrike, og det hevdes at det er en seier for religiøse fanatikere.

Åtte personer er drept og minst 25 skadet da Danmarks ambassade i Islamabad ble rammet av en selvmordsbomber i dag. Ingen av de drepte eller skadde er dansker. Den norske ambassaden, som ligger like ved den danske, er evakuert. Nå spekuleres det i om det er Muhammedkarikaturene som har utløst den meningsløse volden.